Jeg glemmer aldri stua fylt av militærgutter fra den nærmeste forlegningen. Han var en alminnelig trønder, med kone og en stor barneflokk, og nå hadde han invitert soldater fra flystasjonen til en kveld med mat og prat og hygge. Det gjorde han visst ofte.
Det kan nok hende noen av oss mest kom for å bli kjent med de kjekke jentene hans. Trettifem år senere har jeg ikke noe klart bilde av de sjarmerende jentene, men jeg husker mannen som med en ru arbeidshånd bladde i en velbrukt bibel, leste med sin vakre dialekt og ba til Gud for oss alle sammen. Han viste hvor han sto og hva han bygde på, og det ble en inspirasjon også for meg til å følge Jesus videre gjennom livet.
Den gjestfrie familien står i en tradisjon som går helt tilbake til Josva i Det gamle testamente, han som sa til folket sitt: "Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket ... velg i dag hvem dere vil tjene ... Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! ... Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud."
Josva sto der så stødig og sa: "Jeg og storfamilien min vil være på Guds side. Han har støttet og bevart oss, han har hjulpet oss og velsignet oss. Til ham har vi fått gå i gode og onde dager. Å tjene ham med oppriktighet og troskap er livets mål og mening. Velg nå i dag hvem dere vil tjene!"
Folket svarte: "Vi vil aldri tenke på å forlate Herren."
Det ble en hellig stund, en slags konfirmasjon i ordets egentlige betydning ? en bekreftelse på at forholdet til Gud skulle stå fast.
Av alt levende i skaperverket er det bare mennesket som kan si ja eller nei til Gud. Han ønsker at vi skal ha en slik frihet. Derfor har vi frihet til å velge kursen selv. Men vi har ikke friheten til å velge følgene av det valget vi tar. Hulheten i de falske gudene og de sviktende støttepunktene i livet har mange opplevd, og i evigheten blir det et avgjørende skille mellom godt og ondt. Men Gud har sendt Jesus Kristus for å bekrefte sin evige kjærlighet til oss alle. "Velg i dag hvem dere vil tjene. Jeg og mitt hus vil tjene Herren, "sa Josva. "Vi vil aldri tenke på å forlate Herren," svarte folket.
Gud tok menneskeheten i høy grad på alvor da han ga oss valgmulighetens gave. Gud tok oss kanskje mer alvorlig enn vi tar oss selv. En forretningsmann hadde et smilende skilt på pulten sin: "Min avgjørelse er kanskje - og det er endelig." Mange sitter på gjerdet også i forholdet til Gud.
Jeg tror det er tryggest å si etter lederen Josva og den trygge trønderen ved militærforlegningen: "Jeg og mitt hus vil tjene Herren."
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.