De fleste har nok sovet godt i natt. Men noen har ikke hatt det så lett. Jeg vil tro at ikke få har vridd seg i senga og ropt i sitt hjerte til Gud. De har bedt om hjelp, for de ser ingen utvei. Mange flere enn vi aner lever under et tungt trykk – kanskje gjennom dager og netter, noen gjennom uker og år.
I dag er jeg sammen med mange andre opptatt av situasjonen i Midtøsten. Vi tenker på dem som lider under frykten og utryggheten. Millioner er engstelige for seg selv og sine kjære. Enkelte får en ny opplevelse av tidligere vonde minner, preget av sorg og ulykke, og så er det som frykten tar et fast grep om hjertet og lammer oss. Hva vil komme til å skje? Hvor kan vi gå med frykten og uroen?
Når vi stoler på mennesker, får vi hva mennesker kan gjøre. Når vi stoler på bønn, får vi hva Gud kan gjøre. Bibelen har et ord som har vært til trøst for meg når jeg strever og er urolig. «Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv. Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.»
Salmisten tegner bildet av en Gud som legger øret tett inntil dem som roper om hjelp. De som ikke har noen annen avlastning, er Gud særlig lydhør for. Han har medfølelse med dem som andre forakter. Han løser ut fra tvang og press og vold. Og så kommer konklusjonen: Deres liv er dyrebart i hans øyne. Det vil si: De elendige som roper til Gud om hjelp, er ubetalelig verdifulle, ja, rett og slett uerstattelige.
Derfor må ingen i de mørke tidene tenke smått om seg selv. Ditt menneskeverd hviler i at du er utgått fra Guds skaperhånd. Du er så verdifull at Gud sendte sin egen Sønn for å frelse deg. Derfor kan du si som i salmen: «Herre, du ser hva min lengsel er, mitt sukk er ikke skjult for deg.»
«Gud vil frelse den fattige som roper.» Den ydmykes bønn skjærer hull i skyene. Din bønnenøkkel åpner døren, ikke fordi den er så fin og blankpusset, men fordi den passer i låsen. «Når tro på alle ting du mistet har, send bud på Ham, og vent til du får svar!»
Du kan trygt rope til Gud i ditt hjerte. Bønnens hus kan du ikke besøke for ofte. Vennen i himmelen trenger du aldri trekke deg tilbake fra. Gud blir aldri utmattet av å høre bønnene dine. Bønn er ropet fra dem som ikke kan og som ikke vet, til Ham som vet og som kan.
Derfor kan du tre fram frimodig for nådens trone, også i dager preget av krig og rykter om krig. Med godt mot kan du vandre med Gud inn i den nye dagen.
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.