NRK Meny
Normal

Amerikatanten

Tonje Haugeto Stang forteller om et forventningsfullt og spennende møte i ukas siste morgenandakt.

1961: Amerikabåten «Bergensfjord» ankommer Bergen havn
Foto: NTB / SCANPIX

Jeg var tretten år - og kjempespent. Sammen med min far og min farmor var jeg på vei til Oslo for å treffe en av farmors storesøstre som hadde reist til Amerika som ung jente. Nå - etter over seksti år - kom hun tilbake til gamlelandet på besøk for første gang. Jeg lurte så på hvordan hun var... Amerikatanten.

Den gang gjorde jeg meg nok ikke så mange tanker om hvordan farmor opplevde situasjonen, men det må ha vært en underlig opplevelse. Fylt av forventinger bygd på minnene om en barndom der min farmor var den lille jenta som vinket farvel til hele ni storesøsken som dro fra landet. Hvordan ville denne storesøsteren være? Ville hun like oss? Ville hun være hyggelig? Ville hun ligne på familien sin i Norge? Ville det være noen fellestrekk i sinn og skinn? Og ville de kjenne hverandre igjen på noen av disse trekkene?

Det ble heldigvis et vellykket møte, men jeg er helt sikker på at om søsteren fra Amerika og farmor hadde møttes tilfeldig på gata, hadde de ikke gjenkjent hverandre. Forventingene om familielikhet og bildene de hadde dannet seg av hverandre, var nok ikke helt i pakt med realitetene.

Jødefolket hadde gjennom historien dannet seg et bilde av Messias som hadde få likhetstrekk med den Jesus som stadig flere kalte Mester. Selv disiplene hans var veldig forvirret og spurte ham flere ganger om han virkelig var den de hadde ventet på? Som andre jøder så nok også de for seg at Messias skulle være en politisk frigjører. I et okkupert land er ikke det så rart, for det de opplevde at de trengte, var en som skulle jage romerne ut av landet. Den type assosiasjoner var dessuten nærliggende når de leste noen av løftene om Messias i Det gamle Testamentet. Og så forventet de en familielikhet med den Gud som de kjente som stor og mektig. En kriger på deres side, på en måte. Et stykke unna Jesus, egentlig.

Derfor var det vanskelig for disiplene å skjønne at Jesus var som Gud... og Gud var som Jesus. «Kjenner du meg ikke, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett min Far" sa Jesus en gang til en av dem.

Kanskje er det vanskelig for oss også å gjenkjenne Gud? Vi bærer kanskje også på noen forventinger som ikke har hold i virkeligheten, slik farmor og disiplene gjorde. Forventinger som utgjør summen av våre erfaringer pluss noen antagelser og misforståelser. Disiplene til Jesus mistet nesten fotfestet fordi de ikke gjenkjente Gud i Jesus. Det er en utfordring for meg også. Derfor prøver jeg å bruke Bibelen jevnlig, slik at jeg blir kjent med ham og forstår noe av hans måte å være og tenke på. Så må forventningene min korrigeres i pakt med Bibelens beskrivelse av Jesu karaktertrekk, tankemåte og handlinger. Og da vet jeg - at sånn han er, sånn er også Gud. Mild i sin styrke, betingelsesløs i sin kjærlighet, og seierherre selv om det ser ut som han lider nederlag.

Tonje Haugeto Stang

Musikk: Hilde Svela - «Vær du visjonen»