NRK Meny
Normal

Alt tilgitt

Som gutt funderte jeg på hva uttrykket "Persona non grata" betød, sier Per Arne Dahl.

Deler ut gratis klemmer i Trondheim
Foto: Ellinor Hansen / NRK

Jeg forsto at det handlet om å være uønsket i landet, og likte ikke uttrykket. Derfor spurte jeg læreren min hva det egentlig betød. Han forklarte at det var latin, og oversatte uttrykket til: "En person uten nåde". Ikke merkelig at jeg fantaserte om hvordan jeg selv ville likt å få den dommen. Være uønsket, utstøtt, ja, nærmest en ikke-person.

I dag vet jeg at altfor mange har denne erfaringen en eller flere ganger i livet. I familier, vennekretser, i kirke og på arbeidsplasser har vi på ulikt vis vonde opplevelser av å være uønsket. Barn har følelsen av å være avvist av sine foreldre og foreldre har erfaring med å bli erklært som håpløse fossiler som kun egner seg til å bli forlatt.

Jeg våknet opp av en vond drøm en vinternatt. Alle de jeg satte pris på i livet, var inne i et varmt, opplyst og trivelig hus mens jeg var utenfor, døren låst og nøkkelen fjernet. Jeg våknet opp med den tyngende følelsen av å være en persona non grata. Dagen etter leste jeg på nytt en av Hemingways fortellinger. En av dem skildrer en spansk far som inderlig gjerne ville forsone seg med den sønnen som i sinne hadde rømt fra hjemmet sitt til storbyen Madrid. Faren, som hadde avvist sønnen pga. hans ville oppførsel, angret dypt , og satte inn følgende annonse i avisen El Liberal:
PACO MØT HOTELL MONTANA TIRSDAG FORMIDDAG. ALT TILGITT. PAPPA

Paco er et alminnelig navn i Spania, og da faren gikk til møtestedet, traff han åtte hundre unge menn ved navn Paco som sto og ventet på sine fedre. Det er mange flere enn åtte hundre menn som venter på sine fedre i Norge. Rundt omkring i landet vårt er det familiemedlemmer, venner og kolleger som i årevis har levd i uforsonlighet og avstand og som har stengt hverandre ute fra fellesskap og varme.

Også Menneskesønnen var kjent med dette fenomenet. Han forteller i Lukasevangeliet kapittel 15 lignelsen om den sønnen som levde i stykker livet i utlendighet, og som omsider vendte hjemover. Sønnen var spent, og nervøs. Ville han bli tatt imot? "Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. Og så begynte festen og gleden”.

Livet er krevende og ingen av oss unngår å oppleve konflikter og uforsonlighet. Men livet er for kort til ikke å gjøre noe med det. Derfor utfordres vi til forsoning, til å nærme oss det uoppgjorte og gjøre erfaringer av at noe kan bli annerledes. Som prest og menneske er det fineste jeg opplever når en som har hatt opplevelsen av å være en persona non grata, kan bli verdsatt og tatt inn i varmen igjen. Og faktisk opplever jeg dette hver eneste gang vi feirer messe. Da feirer vi vår Far i himmelen som på nytt og på nytt roper til hele verden: "Sønn, datter! Møt meg i det hellige rom søndag kl. 11.00. Alt tilgitt. Abba, far".