Mange mennesker kjenner på ensomhet og forlatthet. Det er familier som har gått i stykker, vennskap som er brutt. Eller kanskje en selv har levd og oppført seg slik at en selv har stengt andre ute.
Det er mange grunner til at vi kommer i en slik situasjon. Selvforskyldt eller uforskyldt. Til tross for at vi lever i et samfunn med stor materiell velstand utelukker ikke det at vi kan føle oss glemt og fortapt på forskjellige måter.
Jesus taler nettopp om dette i Matt.18,11 -14. Gang på gang forteller Jesus om en Far som går og leter etter det som har blitt borte og han slutter ikke før han finner den bortkomne. Det betyr at uansett hvordan vi føler oss så er Gud i nærheten. Vi kan trekke oss bort fra Gud, men han vil aldri trekke seg bort fra oss.
Hans omsorg og kjærlighet til oss forandres ikke om vil roter oss bort. Det kan virke som vi glemmer denne kjensgjerning stadig vekk. Tror vi egenltlig ikke at Gud vil oss vel? Til tross for at de fleste av oss har hørt fortellinger om Gud som leter etter oss, og ønsker oss velkommen, til tross for at han sendte Jesus til verden for å lide og dø for oss.
Likevel kommer vi stadig tilbake til spørsmålet om Guds intensjoner. Tror du innerst inne at Gud vil deg vel? Mange går med en nagende mistanke om at det er for godt til å være sant. For så stor raushet og kjærlighet klarer ikke vi mennesker å vise hverandre. Vi kan strekke oss ganske langt, særlig i møte med mennesker som betyr mye for oss, men før eller senere sier vi stopp.
Men Guds kjærlighet bare holder og holder og holder. I dag er ordet til deg, menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt. Derfor kan du i dag åpne opp og si: Kjære Gud her er jeg. Jeg vil være i din nærhet.
