Hopp til innhold

Å stelle godt med troen

Troen kan ikke oppbevares som sølvtøy – lukkes inne, for å hentes fram ved påkommende tilfeller. Den er som en plante som trenger lys, luft og vann, sier Halvor Nordhaug.

 

Halvor Nordhaug.
Foto: NRK

Etter flere års trofast tjeneste på mitt kontor måtte den til slutt gi tapt - min grønne plante som visstnok skulle overleve under neste alle forhold. Så ble det i hvert fall hevdet i blomsterbutikken da jeg kjøpte den. Men det er en grense for alt. Hvis ikke planter får vann, går selv de mest hardføre ørkenvekster under.

Jeg hadde vært borte fra kontoret i lengre tid, og bedt en kollega om å stikke innom. Det hadde han glemt, naturlig nok – han hadde nok av andre ting å tenke på. Og da jeg kom tilbake var slaget tapt. Den grønne planten var blitt brun, og havnet i søppelkassen.

Planter er liv. De må vokse, eller dø. En blomst kan ikke settes i et skap, for så å hentes fram lenge etter og være akkurat som før. Slik kan vi kanskje oppbevare sølvtøy, men ikke liv. Livet må ha lyst, luft, vann og næring. Enten vokse eller dø.

Slik tror jeg det også er med gudstroen. Heller ikke den kan oppbevares som sølvtøy – lukkes inne, for eventuelt å hentes fram ved påkommende tilfeller. Den som tenker slik om troen risikerer en dag å finne bare døde blader.

Kristendom er ikke arvesølv men en grønn plante som trenger lys, luft og vann.

Akkurat som forholdet til ektefelle eller venner, trenger også forholdet til Gud næring i form av bønn, noen minutters stillhet, kanskje en andakt eller en gudstjeneste.

Dersom alt dette blir borte, ikke bare for en tid - men for godt, kan det skje at du plutselig en dag opplever at du ikke lenger tror. Mange har gjort den oppdagelsen. De brøt ikke med troen. Bare sluttet å gi den lys og næring. Og så en dag oppdaget de at den var visnet.

Det er sjelden troens plante rykkes opp med rot. Som regel bare tørker den inn.

I 5. Moseboks 8. kapittel leser vi: Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud. Gud glemmer aldri deg. Men du kan glemme ham.

De mange små og ubetydelige nei – til bønnen, andakten og gudstjenesten, kan til slutt bli til det store nei – Nei til Gud.

Kristendom er ikke et sett med regler som vi må overholde, en bestemt fromhetspraksis som må oppfylles.

Kristendom er ikke bud og plikter, men et liv med Gud. Men dette livet har sin egen lovmessighet. Det kan vokse. Eller det kan dø.

”Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud. ”

Det er ikke en skremmende advarsel. Men en kjærlig omtanke, en hilsen fra den Far du har i himmelen.

Stell kjærlig og varsom med din tro. Den er din dyreste skatt.

Skriv e-post til Halvor Nordhaug her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Lutherska Missionskyrkans Kör fra Göteborg synge ”Gud, i dina händer”.

Hør andakten 5. juli.

Skog