Teksten er hentet fra Luk. 12, 22-32.
”Bekymringer er som en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen vei” stod det på et kort jeg fikk en gang. Jeg trengte den påminnelsen, for jeg tar lett sorgene på forskudd og lurer på hvordan det går - med framtida, når bilen skal på service, om vi får billetter selv om vi er sent ute og en haug med andre småting.
Dagens tekst sier også noe om bekymringer. Viktigere bekymringer enn de som ofte tar plass i mitt hode: ”Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Det blir det litt krig inni meg når jeg leser Jesu ord. ”Det er ikke så enkelt for alle”, får jeg lyst til å si når han snakker så poetisk om mat og klær. Det er liksom enklere med mine trivielle bekymringer. Utgiftene får vi ta når det kommer, og framtida kan vi gjøre lite ved. ”Det går jo bra. Vi har jo alt vi trenger”, sier mannen min bekymringsløst. Og Bibelsk…
Og han har som oftest rett. Men jeg synes altså ikke Jesus helt tar høyde for de som virkelig har grunn til bekymring og som strever med å få endene til å møtes. Eller gjør han det?
Han sier i hvert fall noe om å senke kravene. ”Ha for å leve”… står det. ”Som kroppen trenger”. Kanskje nøkternhet er den beste medisinen mot bekymring? På noen områder i hvert fall. Hvis vi faller til ro med at vi egentlig ikke trenger en sydentur, sparer vi oss for bekymringen for om vi får råd til det. Og er det penger nok, kan vi glede oss over at det ble tur.
Dessuten: Jesus har et klart poeng: Bekymringer blir det verken mat eller klær av. Er det vanskelig å få pengene til å strekke til, strekker de ikke lenger om vi bekymrer oss sønder og sammen. Det krever bare masse energi som vi helt sikkert kunne brukt på noe annet. Til konkret handling, for eksempel.
Jeg klarer ikke helt å slutte å bekymre meg, men jeg prøver å gi bekymringene videre til Jesus hver gang de dukker opp – og så leve som han lærer meg: Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”Liljene på marken” sunget av vokalgruppen Nardus. Bjarte Leithaug har skrevet sangen.