Mange mennesker har gjennom historien gjort krav på å komme med svar på viktige spørsmål. Politiske og religiøse ledere, forfattere, spåmenn og -kvinner, visjonære mennesker. Men også despoter og diktatorer.
Mange hevder at de har sett og forstått noe som andre ikke har forstått. At de har riktige svar på viktige spørsmål. Og mange har deretter gjort det til sin livsoppgave å formidle dette til menneskeheten. Av og til ved bruk av makt.
Vi har i språket vårt et uttrykk om det å forstå noe som ingen har forstått før. Vi sier gjerne at han eller hun har sett lyset. I dag skal vi høre om en mann som påberopte seg å ha kunnskap ut over det vanlige. Men han påberopte seg ikke bare å ha sett lyset. Vi leser fra Johannesevangeliets 8. kapittel, vers 12:
«Igjen talte Jesus til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."»
Et lys er noe man kan strekke seg mot, noe som gir håp, noe som gir retning, noe som viser vei. Eller det er noe som viser oss hvor vi er, som hjelper oss å orientere oss ved at det lyser opp der vi er.
Jesus sier ikke at han har sett lyset, og vil dele det med oss. Han sier at han ER lyset. Selve kilden til håp. Målet. Energikilden. Det vi styrer etter.
For en som er ute på havet i storm er synet av en fyrlykt noe av det beste en kan oppleve. Lyset forteller at det er land i nærheten, og det kan si noe om hvor det er mulig å finne ly. Fyret gir informasjon og inspirasjon som kan berge liv. Den som ser fyrlyset og kan tolke lyset fra det til alles beste er en helt.
På havet kan et lys som blinker være forvirrende for en som ikke vet hva han skal bruke det til. En fyrlykt er i seg selv lite verdt dersom den som ser det ikke har kjennskap til farvannet rundt. Lyset fra det viser retningen, og det forteller oss at der fyret står er det land. Likevel er vi ikke trygge i det øyeblikket vi blir oppmerksom på lyset fra fyret.
Livet kan sammenlignes med ei seilas i urolig sjø mot trygg havn mens vi bruker lyset fra fyret å navigere etter. Av og til mister vi fyret av syne, men det dukker opp igjen. Av og til oppleves det som om vi driver bort fra fyret, av og til er vi usikre på om vi i det hele tatt har sett noe lys der framme. Kanskje det bare er innbildning? Kanskje meningen med seilasen vår er å drive rundt i mørket på havet?
Men lyset dukker opp igjen og igjen og gir oss håp om et liv på fast og trygg grunn. Derfor fortsetter jeg min navigering etter lyset. Drevet av håpet om land, å ligge i en eng på en holme en varm sommerdag, trygt ved foten av fyret som viste veien da jeg var en hjelpeløs seiler på et opprørt hav i mørket. Trygt ved siden av han som en gang sa at han er verdens lys.
