NRK Meny
Normal

Å miste eller berge motet

Selv apostelen Paulus erfarte motløshet, men var ærlig overfor Gud med sin smerte, sier Hilde Sanden.

Deprimert kvinne
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Å miste motet gjør de fleste av oss til tider. Når livet slår inn over oss med høye, harde bølger kan det være vanskelig å ikke kjenne på at vi er i ferd med å bukke under. Når vi mister noen som oppleves umulig å miste, eller vi blir forrådt av noen vi trodde på, eller vi lever i angst for noe som truer våre liv, eller vi blir nektet å følge det vi tror på, da rokkes noe i hele livseksistensen vår. Mange mennesker lever med dette som en del av sin hverdag. Det kan kjennes meningsløst å fortsette å leve, man blir fremmed i sin egen kropp. Når ropene om hjelp ikke når fram, fordi det oppleves som det er ingen som vil høre, da kan man virkelig miste motet.

Selv den store apostelen Paulus vet noe om hva dette er. 2. Korinterbrev er et brev som forteller ganske mye både på og mellom linjene om en mann som har kjent både på fysiske og psykiske traumer. Han opplevde hvordan folk løy om ham, anga ham, forfulgte og torturerte ham, han opplevde hvordan han begynte å tvile på om han i det hele tatt kunne klare å fortsette det han hadde begynt på. Paulus forteller om noe som hendte ham og Timoteus i Asia: ”Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet,” skriver han. Noen ganger lengtet han rett og slett etter å dø.

Det er en trøst å høre at selv de største troshelter kjenner til dette landskapet av mismot og avmakt, for hvordan skulle de ellers kunne trøste andre som opplever det samme? Det som gjør at Paulus holder ut er at han er helt og holdent ærlig overfor Gud med sin smerte. Han drives mot Kristus, som selv led både ufortjent og forferdelig. Og hver gang kjenner han at Kristus setter mot i ham. Når det bare er Gud som kan holde ham oppe, ja, så er det bare der han må overgi seg. Så gjør Paulus det, og veien går videre. Han vet at en dag skal han komme hjem, men inntil da må han være der Gud har satt ham.

”Derfor mister vi ikke motet, for det er ved Guds barmhjertighet vi har fått denne tjeneste”, sier han. Barmhjertighet, for hvem? For Paulus – eller for alle dem som skulle få høre om Guds kjærlighet gjennom ham? Det var nok for begge. For bare den som virkelig har sett nødens innside forstår fullt ut hva barmhjertighet er. Bevisst bruker han mørket som bakgrunnsfarge når han sier: ”For Gud, som sa: ”Lys skal stråle fram fra mørket”, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.”