Teksten er hentet fra 1. Pet 1, 22–25.
La meg innrømme det med en gang: Jeg er enebarn og vet egentlig veldig lite om hvordan det er å være en del av en stor søskenflokk! Men jeg har jo betraktet noen søskenforhold fra utsida i årenes løp, og jeg gjør meg mine tanker når Peter skal forsøke å sette ord på hvordan fellesskapet mellom oss skal være og bruker følgende formulering: Dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet! Elsk hverandre inderlig…
Det er en spennende realisme – og en utfordring – i at Peter bruker ordet søskenkjærlighet om fellesskapet mennesker imellom. For søsken er jo mennesker en ikke har valgt å ha fellesskap med: De bare er der… Som enebarn skal en ikke ha hatt nærkontakt med mange søskenflokker før alle romantiske bilder av friksjonsfrie storfamilier får en alvorlig knekk.
Drømmebildet mitt som barn, var hjem der det alltid var noen å leke med. Hjem preget av hyggelige måltider for mor, far og en haug med barn … Jeg kan ikke huske at noen av mine drømmer om en storebror og ei lita søster inkluderte en eneste bitteliten krangel…
Livet har lært meg at søsken kan være utrolig forskjellige. "Søstra mi er på en annen planet", sier noen. "Vi ser helt forskjellig på hvordan vi oppdrar barn," sukker andre etter ferien med bror og svigerinne i hver sin campingvogn. "Vi har det hyggelig sammen nå, men det har ikke gjort seg selv" rapporterer andre.
Søskenkjærlighet ser altså ut til å handle mer om valg enn om noe som er der – og vedvarer – helt naturlig. Søskenkjærlighet handler stort sett om ulike mennesker som velger fellesskap – fordi de har samme foreldre og fordi "blod er tjukkere enn vann" som det heter. Mange søsken har funnet ut at dette fellesskapet er det verdt å kjempe for. Det krever ærlighet å bevare gode søskenforhold.
"Oppriktig søskenkjærlighet" kaller Peter den ærligheten som må til: Hva er det? Jeg tror det handler om det motet som sier det nødvendige som det er, og om vilje til fellesskap der en snakker til hverandre og ikke om hverandre. Elsk hverandre inderlig … sier Peter – og bruker ord som fratar oss alle muligheter til å tenke på kjærligheten som noe søtt og teoretisk.
Og utfordringen er vår: Velg å støtte hverandre selv om dere er aldri så forskjellige i menigheten eller i husgruppa du er med i. Vi må huske på at vi hører sammen – fordi vi har samme Far. Skulle det skjære seg, slik det gjør for mange søsken fra tid til annen, så kjemp for tilhørigheten – og vær rause og ærlige mot hverandre.
* * * *
Vi hører Carola synge "Barn og Stjärnor".