Vi nordmenn har et ganske fjernt forhold til det å tegne seg med korsmerket. Noen har i VM- tider observert idrettsutøvere fra sydlige eller østlige deler av Europa som "korser seg" før de starter i konkurransen. I kirkelige kretser har det vært forskjellige holdninger til det å tegne seg med korsets tegn.
I de fleste lutherske og frikirkelige miljøer har man ikke gjort det. Mange har vært redde for høykirkelige eller katoliserende tendenser og ristet på hodet av den slags ytre, magiske effekter. Men i de siste årene har stadig flere begynt å ta i bruk denne skikken i det man går inn i kirken , tar imot nattverden eller mens presten lyser velsignelsen ved gudstjenestens avslutning.
Mitt mål med denne andakten er at flere skal oppdage korsets tegn som en mulighet i sitt liv og rett og slett øve seg på det så det kan bli naturlig. Det er da ingen grunn til at Paven og hans kvinner og menn over hele verden skal ha eneretten på noe som er så verdifullt og godt begrunnet i den kirkelige tradisjon?
Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst, og fra venstre skulder til høyre skulder. De gamle tenkte at det å gjøre korsets tegn på denne måten var å stille opp et skjold foran seg som en beskyttelse mot det onde. I påskemysteriet leser vi at Jesus ropte høyt på korset og utåndet i det forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst.
Det å tegne seg med korsets tegn var dermed ment som menneskets gjensvar på dette mysterium. Korsets tegn var en sammenfatning av troens hovedinnhold. Slik forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, begynner vi å tegne korsets tegn i pannen for deretter å la hånden bevege seg til hjerte og fra venstre mot høyre skulder.
Tenkningen er at alt godt begynner hos Gud. Han er initiativtager til vår frelse, og dette korsets mysterium er så stort at det fortjener å synliggjøres med noe som er tydeligere enn ord. Derfor har kristne, til alle tider, båret med seg krusifiks eller hengt opp kors for å få hjelp til å huske på alt det Gud har gjort for å kunne møte oss med frelse og tilgivelse. Derfor tegner vi også barna våre med korsets tegn når vi døper dem, som et skjold og en beskyttelse, og som en solidarisering med brødre og søstre over hele verden som lider.
En av dem som har synliggjort korset på Europas jord i vår tid er den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer. I sin bok om etterfølgelse tegner han korsets tegn over oss alle når han sier:
"Billig er den kristendom som er uten kors, og billig er den nåde som er uten oppgjør og uten offer. Billig nåde er den nåden vi gir oss selv. Kostbar er den nåden vi mottar av Kristus." Derfor henter Bonhoeffer frem Luthers ord "die koste", kostnaden, og han henter frem Paulus sitt vers, som er dagens bibelvers:
"Dere er kjøpt og prisen betalt".( I kor 6,20) Nåden er kostbar fordi den kostet Kristus livet og den er nåde fordi den gir oss livet. Og det som er kostbart for Gud må ikke bli billig for oss. "Vi er kjøpt og prisen betalt". La oss derfor øve oss på å tegne korsets tegn fra pannen til brystet, og fra hjerte mot høyre skulder. "Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham".
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sondre Bratlands versjon av salmen "Korset vil jeg aldri svike".