Hopp til innhold

Å kjenne sin styrke og sårbarhet

Selvinnsikt er en undervurdert egenskap som utvikles ved å omgås andre mennesker, sier ukas andaktsholder Sunniva Gylver.

Sunniva Gylver.
Foto: Privat for radio-andakten

Selvinnsikt er undervurdert. Det er rett og slett deilig å være rundt mennesker som kjenner seg selv godt. Mennesker som er ærlige om sine gode og dårlige sider; sine fine og smertefulle erfaringer. Som verken undervurderer eller overvurderer seg selv. Som vet hvordan de virker på andre.

Selvinnsikt er undervurdert. Det gjør også godt på innsiden å ha selvinnsikt. Det er befriende å erkjenne sine egne styrker og svakheter, nederlag og seire, særlig hvis vi kan dele det med noen som trenger det. Ha en trygghet på at vi ikke gjemmer bort deler av oss selv, for oss selv og andre.

Paulus, som skrev mange av brevene i Bibelen, er ikke redd for å vise ansikt. Gjennom det han skriver, møter vi en ganske sammensatt mann. Full av sterke overbevisninger og sterke følelser. Han tror, håper, fortviler, formaner, oppmuntrer. Han virker både generøs og forurettet. Han omtaler seg selv både som den største synder av alle, og som et forbilde og eksempel for de andre.

Han skriver om sin styrke og om sin sårbarhet. Han legger ikke skjul på sin fortid som en forfølger av de kristne, men sier at hans historie gir desto større troverdighet til hvordan Gud kan forandre mennesker. Han opplevde å ha blitt møtt, sett, tilgitt, elsket og forandret. Og brukte sine egne erfaringer til gagns.

Våger vi å dele tro med andre, med utgangspunkt i egne erfaringer? Våger vi å se oss selv med Guds blikk?

Jesus ønsker å gi oss mot til å se oss selv på godt og vondt. Mot til å erkjenne både der vi sviktet og der vi virkelig holdt mål. Evne til å glede oss over alt det gode, uten å skulle dekke over det i oss som ikke er bra. Muligheten for å se oss selv og andre med Guds gode blikk. Et blikk som elsker. Som ser alt, bekrefter, trøster, utfordrer. Et blikk som kaller oss til oppgjør og til frigjøring.

Selvinnsikt er undervurdert. Den utvikles gjennom å leve og reflektere sammen med andre. Men da er det viktig hvem som bidrar til selvinnsikten vår; hvilket blikk de har på oss. Vi kan være Guds gode blikk for hverandre – enda mer hvis vi ærlig deler av oss selv, som Paulus.

Skog