Neste helg feirer kirken nytt år – for en gangs skyld før alle andre. I møte med denne uken før vi begynner på’n igjen med advent, blir jeg full av tanker og følelser og tom for ord. Men jeg må jo bare prøve.
Tekstene for disse dagene er så store og alvorlige. Så utfordrende på hvordan jeg lever mitt liv her på jorden. Og på at jeg en dag skal stå til regnskap for det alt sammen. Det er ikke så mange av oss som tenker på sånt uten videre, en trøtt mandags morgen i november. Noen av oss tunge å dra i gang etter helgen – andre glad for at den samme helgen endelig er over. Uansett - de færreste av oss er veldig eksistensielt anlagt på denne tiden av døgnet.
Men når passer det å tenke igjennom hvordan jeg lever mitt liv og hvordan det vil se ut når det skal føres regnskap over det? I den grad vi gjør det, handler det vel om enten årsskifter eller krisetider. Eller begge deler.
Jesus forteller om den store regnskapsdagen at det avgjørende skillet går mellom de av oss som har vist kjærlighet og omsorg for andre som trengte det, og de av oss som ikke har gjort det. Livsregnskapet handler altså ikke bare om – kanskje ikke en gang mest om! - det onde vi gjør, men like mye om det gode som vi lar være å gjøre.
Av og til kan man ha inntrykk av at det finnes en egen kristelig forsiktighet som går ut på å gjøre minst mulig, for å synde minst mulig. Den er litt problematisk. Det er bra å være realistisk i forhold til hvor lett det er å trå feil, enten det handler om sladder, penger, sex, karriere eller relasjoner. Men det er ikke spesielt kristelig å være forsiktig. Unnlate å gjøre ting. Unnlatelsessynder er ikke "synd light". Den som sover, synder faktisk – hvis det betyr å gi uretten og likegyldigheten spillerom, og la være å bry oss om hverandre.
Vi driver og repeterer Kardemomme by her hjemme for tiden. Kardemomme-loven sier: "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre det du vil." Mye bra i den. Men den går ikke langt nok. Det holder ikke å si at det er en del ting vi ikke skal gjøre, av onde ting.
Livet og regnskapet handler like mye om hva vi skal gjøre, på godt. Jesus utfordrer oss like mye på å gjøre som på å unnlate å gjøre. Og som troende tenke at det vi gjør i forhold til våre medmennesker – det gjør vi i forhold til Gud selv. Så sterkt identifiserer Gud seg med hvert eneste menneske. Den tanken er alltid både til trøst og til utfordring.
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Skruk og Vårsøg i salmen "Jeg råde vil alle".