Det er rundt 130.000 personer som ringte til Kirkens SOS i fjor. Det betyr at hver dag ringer det mellom 300 og 400 personer. Det handler mye om ensomhet og om psykisk smerte, og det er ofte ting det er vanselig å snakke med andre om.
Det sier Nora Blaasvær som er generalsekretær i Kirkens SOS i Norge. Hun er cand. mag fra Universitetet i Oslo. Hun har organisasjonserfaring fra Kirkens SOS lokalt og nasjonalt, og yrkeserfaring fra utdanningssektoren.
Nå er hun gjest i "Det skjedde i de dager" hos Helge Gudmundsen. Her tar de utgangspunkt i fortellingen om Jesu møte med den samaritanske kvinne. Jesus forteller henne om det levende vann, der han åpenbarer seg som en profret for denne kvinnen.
Her er det også en samtale - et møte her og nå. Det jobber vi også med i SOS, sier Nora Blaasvær. I møtet med Jesus skjer det noe viktig. Vi var vitne til at han gav henne livsmot. Han møtte henne der hun var - som den hun var. Det er viktig å bli sett.
Slik er det for meg personlig også, sier Nora Blaasvær. Jesus betror seg til kvinnen. Han sier at han er Messias. Det er en tillitserklæring. Det skjer noe når Jesus gir noe av seg selv, og det er hans oppgave.
Alle medarbeiderne i SOS er mest lyttere. Deres grunnholdning er også preget av at de er mennesker. Vi kan gi noe til andre som trenger hjelp. Her er vi alle likeverdige. Vi trenger å åpne oss for at andre skal åpne seg for oss.
Vi har noe forbilledlig i denne teksten. Han inviterer seg inn i kvinens liv - der ved brønnen. Så kan han si noe om den oppgaven han har. Når vi åpner oss for Jesus, så åpner han seg for oss.
Det er tøft å sitte og lytte til andre menesker der de "øser" ut sine problemer. Men det er også godt når mennesker i en livskrise ringer oss. Det er en kime til et lite håp. Jesus gjorde en forskjel for henne. Jesus som jøde skulle egentlig ikke ta imot vann fra en samaritansk kvinne. Men han utsletter menneskelige grenser og murer, sier Nora Blaasvær.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.