Å bli gamle sammen

Gjennom livet har jeg lært mye om kjærlighet og trofasthet av homofile par. Jeg håper både tilhengere og motstandere av den nye loven om eksteskap kan leve sammen i respekt for hverandre, sier Carl Petter Opsahl.

Carl Petter Opsahl
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten som er satt opp for i dag har dere kanskje hørt før, særlig hvis dere noen gang har vært i kirka når det er bryllup :

Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.

Da sa mannen: «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett (fra 1. Mos. 2, 21-24).

Noe av det hyggeligste jeg gjør som prest, er å vie to mennesker som elsker hverandre. Kirken er gjerne fyllt av feststemte og forventningsfulle mennesker, famile og venner som vil paret vel. Liturgien er så sterk, ordene og symbolene så mektige at jeg ikke en gang gruer meg for å gjøre eller si noe feil. som jeg kan gjøre ved andre høytidelige markeringer

Når vi tenker på bryllup ser vi gjerne for oss to unge mennesker som gir hverandre sitt ja, en vakker ung mann og en vakker ung kvinne som stråler av lykke i sitt livs største øyeblikk. På godt og vondt er livet mer mangfoldig enn som så. Noen finner hverandre i godt voksen alder, noen strever med å finne den store kjærligheten, noen finner den først etter å ha prøvd noen ganger, noen finner den aldri og noen velger å leve alene og lever godt med det.

Så er det jo slik at alle romantiske fortellinger slutter med at de to får hverandre. Men hva med tiden etterpå, det lange livet etterpå? Det er her kjærlighetsarbeidet begynner.

Det er flott og inspirerende å få treffe eldre par som fortsatt har glimt i øyet til hverandre, som ikke tar hverandre for gitt selv etter mange år, og gløder for hverandre.

Stortinget har nettopp vedtatt en ny ekteskapslov, som også gir homofile par anledning til å gifte seg. Det er jeg glad for, jeg tror det blir lettere også for homofile par å bli gamle sammen. Og jeg håper det ikke vil ta lang tid før homofile og lesbiske også kan gi sitt ja i kirken, fremfor Guds alter.

Det er ikke alle kristne som synes det er rett, og det kan jeg på en måte forstå. Men gjennom livet har jeg lært så mye om kjærlighet og trofasthet nettopp av homofile par. Jeg har også fått se litt av den smerten deler av kirkens forkynnelse har påført kristne homofile. Jeg håper både tilhengere og motstandere av denne loven kan leve sammen i respekt for hverandre, og at vi tross meningsforskjeller kan møtes i troen på Jesus Kristus og kjærlighetens evangelium.

Sunget av Aretha Franklin er “What a Friend We Have In Jesus” en av de mest livgivende kjærlighetssanger jeg vet om. Jeg håper den kan gi deg styrke gjennom dagen.

Skriv e-post til Carl Petter Opsahl her

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Aretha Franklin synge ”What a friend we have in Jesus”.

Andakt 02.10.08 ved Carl Petter Opsahl