NRK Meny
Normal

Å bære på en annen

Å leve i fellesskap i menighet og samfunn er å bære hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen, sier Tor Sigsaas.

Tor Singsaas
Foto: NRK

Teksten er hentet fra Mark. 12, 41 – 44.

Det ligger en hemmelighet gjemt i livet selv. Det er ved å gi av ditt liv, at livet blir større og mer intenst.

Det menneske som holder alt for seg selv og sine nærmeste, forblir et fattig menneske.

Vi har gjort den erfaring noen og enhver at når vi har stilt opp for en annen og hjulpet til, gitt av vår tid og krefter for å hjelpe en annen ut av en praktisk knipe, på en dugnad, eller – har sittet ned og gitt tid til å være sammen med en som trengte en hånd å holde i, noen som lyttet, som bare var der? ---. Nettopp da har vi kjent; dette er livet, -jeg lever.

Vi holder hverandres liv mellom våre hender.

Jeg har nå et lite øyeblikk manges liv i mellom mine hender. Jeg vet at et godt ord fra meg kan bli et lite løft for en som hører det jeg forteller, eller jeg vet og hvor skjørt livet er, at det motsatte godt også kan skje at et ord fra meg kan få liv til å rause sammen.

Det er et stort ansvar å holde hverandres liv i mellom hendene.

Alle har vi noen som er knyttet til oss slik at vi holder noe av livet deres mellom våre hender. Det er meningsfullt. Og alle mennesker skulle få oppleve livet slik. Det er ikke godt for noen å føle at de bare mottar hjelp. Men alle gir, ofte uten å vite det, av det gode til sitt medmenneske.

Men det er godt mulig å gi hjelp på en slik måte at den annen blir gjort liten, eller blir gjort til en som skylder deg noe.

Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to små mynter , verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: ” Sannelig, jeg sier dere: denne fattige enken har gitt mer enn andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.” (Mark.12).

Det var det hun hadde mellom hendene. Hun ga det videre for å hjelpe andre. Det var viktig for henne å gi, det handlet om hennes verdighet som menneske. Men hun satset på at det var noen andre som holdt hennes liv i mellom hendene. Slik er det å leve i fellesskap i menighet og samfunn. Vi bærer hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.

Skriv e-post til Tor Singsaas

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "Gör det lilla du kan" med Carola.

Hør andakten 15. november 2007