"Ingen er lenger alene på jord"

Per Arne Dahl og Per Aamodt Tveit står for morgenandaktene denne uka.

Per Tveit og Per Arne Dahl
Foto: Yngve Tørrestad / NRK

PAD: I går fokuserte vi på en sang fra ”Paulus, sjøfareren”, og Paulus er jo en fascinerende mann. Han ble sett av Gud og elsket sønder og sammen igjen. Og i dette kirkespillet, ”Paulus, sjøfareren”, som du, Per, har laget sammen med Eyvind Skeie, har dere også fulgt Paulus inn i troens verden. Paulus oppdaget jo storheten i Gud, og du har i dag ønsket deg sangen ”Du er min skaper”. Hvorfor er du opptatt av dette ”du”?

PT: Nei, jeg vet ikke - det bare slo meg når jeg satt og hørte og jobba ut med dette at det er litt sprøtt, da, å kalle min skaper for ”du”. Det er jo - vi burde jo minst være ”Des”. Men ”Du er min skaper, min eier, mitt vern” - det er jo ganske sterke ting å si til en som er så monumentalt stor, altså.

PAD: Men hva betyr det for deg å være ”dus” med din skaper?

PT: Ja, det betyr jo at jeg kan betrakte Han som en nær venn.

PAD: Men Per, du ønsket deg ”Du er min skaper”. Er det noe godt budskap for deg når du har opplevd at det Gud har skapt i deg, veldig mye av det har du mistet?

PT: Jammen, Gud har da sannelig skapt mer enn meg - hele verden! Det er så mye praktfull skapning. Se på jordkloden på avstand, som en sånn perle, blå perle. Jeg synes skaperen etterlater seg mye praktfullt, jeg. Jeg forbanner at jeg har havna i den gjørma som jeg har, men det er mye stort ellers.

PAD: Er det noe i denne sangen som særlig angår deg og din tro og din virkelighet?

PT: Jeg har veldig sans for noen linjer som går sånn: ”Stjernene lyser om natten er stor, ingen er lenger alene på jord.”

PAD: Det er dagens evangelium?

PT: Ja! Skal vi si det sammen en gang til, Dahl?

PAD & PT: ”Ingen er lenger alene på jord.”