God morgen!
I store skarer dro folk ut til landet omkring Jordan. Johannes, Sakarjas og Elisabeths sønn – han som hoppa i si mors mage da Maria kom på besøk for å fortelle hva som var skjedd med henne – var i gang med å forberede folket på Jesu gjerning. Og folk strømmet til for å bli døpt skriver evangelisten Lukas – men hva slags budskap ble de møtt med?
”Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede? ” Og så fortsetter det med tale om økser som ligger klar ved roten og ufruktbare trær som skal hogges og brennes. I det heile tatt, skarpe saker fra mannen som skulle rydde vei for Herren.
Noe gjorde at de ikke bare vendte ryggen til særingen i kamelhårskappe og lot han holde på der ute i ødemarken. Det var tydelig at folket ønsket denne omvendelsen og dåpen. En etter en kom de fram Johannes og stilte ham spørsmålet – hva skal vi da gjøre? Svaret var like enkelt, som det er vanskelig å gjennomføre – da som nå: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.” Vi får ikke vite hva de svarte. Men det spredte seg ei forventning om at noe skulle skje.
Og likedan kom tollere for å bli døpt – også de spurte: Mester, hva skal vi gjøre? Svaret de fikk, var også enkelt, som tatt ut av etiske retningslinjer: ”Krev ikke mer enn det som er fastsatt.” For ei yrkesgruppe som var kjent som notoriske utsugere, måtte dette være temmelig kraftig beskjed.
Også noe soldater spurte Johannes: ”Hva skal så vi gjøre? Og til dem sa han: Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres”.
Dette var altså måten de skulle forberede hjerter og sinn på Herrens komme, Messias. Ved å oppføre seg som folk, ikke utnytte maktposisjonene sine, og å dele med de som ikke hadde noe. Det høres nesten litt smått ut. Men jeg tenker sprengkrafta ligger i motet i spørsmålet: Hva skal vi da gjøre?
Med et slikt spørsmål skriver folket, tollere og soldater seg rett inn i den store historia om Gud og oss. Vi blir påmint om de enkle ting. At ved å dele, vise omsorg, behandle folk skikkelig, ikke ta oss til rette eller utnytter posisjoner – da bereder vi grunnen for Herrens stadige komme i verden, blant oss og i våre hjerter. Da vender vi blikket bort fra oss selv og til vår neste. Det er en god start også for å kunne ta imot.
