NRK Meny
Normal

"Før sløret for mine øyne..."

Silje Kivle Andreassen forteller om den kloke Paulus i ukas siste morgenandakt.

Speil
Foto: GORM KALLESTAD / Scanpix

”Før sløret for mine øyne skal falle av som skjell, mens tåken venter på vinden står noe fast som fjell”. Slik begynner en av Erik Hillestads tekster, tonesatt av Sigvart Dagsland.

I Apostelgjerningen 9 leser vi om Saulus som opplevde å få øynene tilslørt, han ble blind. Som skriftlærd anså Saulus det som sitt oppdrag å forsvare den jødiske tro mot det han mente var vranglære. Derfor gikk han løs på den kristne menigheten i Jerusalem, og sørget for at både menn og kvinner ble kastet i fengsel. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus med fullmakt til å føre alle kristne i lenker til Jerusalem.

På veien til Damaskus ble Saulus stoppet av Jesus selv som snakket til ham fra et sterkt lys, og det var i dette møtet at Saulus ble blind. I tre dager satt han i et hus i Damaskus og verken spiste eller drakk.

Da sendte Gud Ananias, en kristen mann, til Saulus. Ananias ville egentlig ikke gå dit Saulus var på grunn av ryktene om alt det onde han hadde gjort mot de kristne i Jerusalem. Men han går likevel – legger hendene sine på Saulus og sier: ”Saul, min bror! Herren har sent meg, Jesus som viste seg for deg på veien hit; han vil at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.”

Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, Saulus kunne se. Saulus var hans jødiske navn, men han er mest kjent for oss som Paulus. Det var vanlig at jøder som levde i gresk-romerske miljø fikk et tilnavn som lød likt eller som betydde det samme som deres egentlige navn. Og Paulus skulle etter hvert bli den viktigste kristne misjonæren i de gresk-romerske områdene.

Paulus var en meget klok mann, han har betydd mye for utviklingen av læren om kristendommen. Men det var også deler av virkeligheten, Gud og troen som selv ikke Paulus forstod. Det skriver han noe om i sitt kanskje mest kjente kapittel – 1. Kor. 13:

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
Da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
Da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Disse ordene gir håp om at en dag skal vi forstå det som er umulig for oss å begripe så lenge vi lever her på jorda. En dag skal vi ikke bare se konturene, som om vi ser i et gammelt, uklart speil: Vi skal se ansikt til ansikt. Men enn så lenge må vi lene oss til de ordene og bildene som Bibelen gir oss – og det fellesskapet Gud inviterer oss til i brød og vin. Til den dagen da sløret for våre øyne skal falle av som skjell...