PAD: Det er tredje sommeren jeg sitter her i NRK-studioet sammen med en svært god kamerat. Det er musikeren og komponisten Per Tveit fra Sandefjord som for 16 år siden ble rammet av MS. Gradvis har sjukdommen gjort sin gjerning i deg, Per. Det er nå vanskeligere for deg å se tydelig, og denne sommeren har du også mistet noe av kontakten med armer og bein. Sånn sett er det en ekspedisjon å komme fra Sandefjord til NRK-studioet i Drammen.
For noen år siden sa du i et intervju: ”Gud har ikke lovet oss fravær av lidelse, men nærvær.” Holder det fortsatt?
PT: Ja, altså - jeg har ikke blitt noe bedre, for å si det sånn, men jeg merker en utrolig stor glede av å være kreativ, og det tar jeg som et hellig nærvær, jeg altså.
PAD: Og denne uken skal vi sammen ha morgenandakten og orientere oss ut i fra sanger du har skrevet, sanger du har ønsket deg eller sanger hvor du akkompagnerte for noen år tilbake. Og den sangen du ønsket å begynne med, er fra den svenske musikalen ”Kristina från Duvemåla” – ”Du måste finnas”. Hva var Kristins situasjon, og hva var din?
PT: Hun har mistet mye, veldig mye, og det har sannelig jeg også. Så jeg føler meg veldig hjemme i den teksten.
PAD: Men - helt ærlig, Per - når du har en livssituasjon hvor du tross alt har mistet så mye, så berører vel dette forholdet ditt til Gud også?
PT: Ja, det gjør det. Jeg - jeg føler meg så aleine noen ganger. Jeg bekjenner troen på Gud, men jeg kjenner så på ensomhet, og håper så veldig inderlig at Han finnes, at Han virkelig er til.
PAD: Og derfor ønsker du deg i dag sangen ”Du måste finnas”?
PT: Ja.
