NRK Meny
Normal

"Det var synd!"

Silje Kivle Andreassen er kapellan i Nordstrand menighet i Oslo og ukas andaktsholder i NRK P1.

Silje Kivle Andreassen
Foto: Nordstrand menighet

"Det var synd!" er det mange av oss som sier – opptil flere ganger daglig. Men bruker vi begrepet helt rett?

Når vi sier at noe er synd sikter vi ofte til at noe utilsiktet, kanskje noe tilfeldig har gjort at ting ikke har blitt så bra som det kunne ha blitt. Hvis direkte urett er blitt begått bruker vi gjerne sterkere uttrykk enn ”Det var synd”. Du sier ikke ”Det var synd” hvis noen er blitt rundstjålet eller slått ned på gata.

Og kanskje er det på sin plass at ”Det var synd” ikke er et sterkt uttrykk. For ”synd” handler i bunn og grunn om noe helt allmennmenneskelig. ”…født med menneskeslektens synd og skyld” sier vi i dåpsliturgien. Jeg vet at en del reagerer negativt på den setningen. Og det er helt klart at meningen kunne vært formidlet på en mer pedagogisk og forståelig måte.

Men slik jeg ser det ligger det ingen fordømmelse i å si at et menneske er født med synd. Jeg tenker det er like naturlig som å si at et menneske er født med hjerter, lunger og nyrer.

Når jeg snakker om synd og forsoning med konfirmantene pleier jeg å spørre dem om de kjenner eller vet om noen som er helt uten synd. De tenker en stund, og så er det alltid noen som rekker opp hånda og kan fortelle om en veldig snill oldemor eller bestefar, eller en utrolig god venninne. Et øyeblikk undrer de seg nok over konfirmantpresten sin når jeg nekter for at deres snille oldemor eller bestefar er uten synd.

Men det er bare et menneske som har levd som har vært uten synd. Og det er selvsagt Jesus. Men så var han ikke bare menneske, men også Gud. Og Han kunne gjenopprette vårt forhold til Gud, det forholdet som ble ødelagt da synden kom inn i verden og Adam og Eva måtte jages ut av paradis.

Det er ikke noe vi kan gjøre fra eller til for å få del i den gjenopprettelsen som Jesus har ordnet. Vi kan bare vende oss til Gud i tro og håp, og bekjenne at vi er mennesker født med synd og avhengig av Guds nåde.

Den vendingen ønsker jeg å gjøre daglig. Men ofte forsvinner det i alle andre tanker og gjøremål. Da er det godt at jeg i alle fall kan gjøre det i syndsbekjennelsen i kirka søndag morgen. Og er jeg ekstra heldig hører jeg disse ordene fra 1. Johannes 1 etter syndsbekjennelsen:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.