"Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det." Dette sier Jesus i dagens tekst, fra Lukasevangeliet kapittel 13.
I mitt arbeid som gateprest møter jeg mange mennesker som kjemper for å komme inn gjennom trange dører, ja noen viser seg å være helt stengt, de blir aldri åpnet for dem. Det kan være døren inn til rusbehandling, med lange køer som tar knekken på motivasjonen, det kan være døra inn i arbeidslivet, som kan være svært trang for mennesker som har en fortid med rus, er i metadonbehandling eller har sittet inne.
For noen kan det være en helt konkret dør, inn til et rom med en seng å sove i. I den kalde vinternatta er det mennesker som må finne ly under broer, i parkeringshus og portrom fordi de ikke orker den møysommelige og ofte ydmykende prosessen det er å skaffe seg midlertidig husrom.
Jeg møter også mange mennesker som synes døra inn til kirka er for trang, de opplever forventning om at man skal være på en bestemt måte, være sterke i troen, leve et liv etter mønstre de ikke klarer å leve opp til.
“Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør.” Disse ordene har vært brukt til å stenge igjen dører, til å dømme og sette mennesker utenfor menighetens fellesskap. Mennesker som man mener ikke lever opp til idealene om et riktig liv og en rett tro.
Men det er ikke det Jesus sier, for i fortsettelsen blir det klinkende klart at ordene hans ikke er rettet mot de som står ute i kulda, men de som er innafor og føler seg husvarme, de som er trygge på sin plass ved bordet: "Dere vil si, vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre. Men han skal svare, bort fra meg, alle dere som gjør urett.” Jesus avslutter med å si, "da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.”
Det Jesus egentlig ber oss om, er å være døråpnere, hjelpe de som strever med å komme inn, de som banker på stengte dører. Fellesskapet er et grunntema i all hans forkynnelse, om gudsrike, der vi sitter like rundt bordet, der det ikke er høy eller lav. I alle møter med mennesker i nød, reiser han de lidende opp og inkluderer dem i fellesskapet.
Jo varmere du kjenner deg, jo tryggere du er på din plass innafor, jo viktigere er det at du åpner dører for de som er skjøvet ut. Slik kan også du komme gjennom den trange dør.
Velsignelsen
Må Gud vandre med deg
langs ukjente veier
Må Gud stå ved din side når du
banker på stengte dører
Må Guds hender holde rundt deg
så du kan falle til ro og hvile trygt
© Møtestedet/Carl Petter Opsahl
