NRK Meny
Normal

... på Den Hellige Ånd ...

Trosbekjennelsens siste setning løfter blikket ut over denne tilværelsen og skuer framover når vi sier at vi tror på ”legemets oppstandelse og det evige liv”, sier Per Anders Nordengen.

Per Anders Nordengen
Foto: Helge Gudmundsen / NRK

”Jeg tror på Den Hellige Ånd”. Slik begynner den siste av de tre trosartiklene. Den Hellige Ånd er den tredje personen i guddommen, i den hellige treenighet,- og Den Hellige Ånd er Gud usynlig tilstede hos sine skapninger.

Da Den Hellige Ånd ble gitt disiplene pinsedag, ble kirken grunnlagt. Derfor sier vi videre vi i den tredje trosartikkelen; ”Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke”.

At kirken er hellig betyr at den er annerledes og utskilt. Den har en guddommelig opprinnelse og hensikt,- og kirken er hellig, ikke fordi den er fullkommen, men fordi vi der kan møte den hellige Gud.

Videre sier vi at vi tror på en ”allmen kirke”, og jeg er glad for at det ordet er med i trosbekjennelsen. For allmen betyr alminnelig , og det innebærer at den er for alminnelige mennesker. Kirken er heldigvis ikke de vellykkedes eller de heldiges samfunn, men den er de ”helliges samfunn”. Det vil si fellesskapet av ordinære og vanlige mennesker som ønsker å tilhøre Gud.

Og Han får vi tilhøre selv om vi ikke forstår eller fatter alt, selv om vi ikke får alt i til livene våre, og selv om vi føler oss tvilende, usikre og feilende. De helliges samfunn, ikke fordi de som vanker der er hellige, men alminnelige mennesker som vil tilhøre den hellige Gud.

Mange synes at det av ulike grunner er vanskelig å tro, og dermed slår de seg til ro med at det får de ikke til. Men kirkefaderen Martin Luther var en luring når han skrev forklaringen til denne trosartikkelen.

Det er som om han sier at ”jeg tror at jeg ikke kan tro”, for han forklarer trosartikkelen om Den Hellige Ånd og kirken og de helliges samfunn slik; ” Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver…og holdt meg fast i den sanne tro…..I denne kristne kirke tilgir han daglig alle synder hos meg og hos alle som tror”.

Da er det også ekstra meningsfylt at vi videre sier i trosbekjennelsen videre sier at ”jeg tror på syndenes forlatelse”. Tilgivelse, oppreisning og ny start er grunnleggende for oss mennesker. Og er det noe som kjennetegner Gud så er det at Han vil ettergi skyld og tilgi slik at vi kan møte framtiden og hverandre med blanke ark.

Trosbekjennelsens siste setning løfter blikket ut over denne tilværelsen og skuer framover når vi sier at vi tror på ”legemets oppstandelse og det evige liv”.

Denne tanken om alle tings gjenopprettelse er grunnleggende i den kristne tro. Det er ikke slutt med dette livet, og døden er ikke det aller siste. Vi får tro på ”en ny himmel og en ny jord” der alt vondt og ødeleggende og destruktivt ikke skal være mer.

Luther sier det på denne måten i sin forklaring; ”På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv”.

Skriv e-post til Per Anders Nordengen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Bodø Domkor synge salmen ”Kom, Heilag Ande, himmeltrøyst”, skrevet av Elias Blix.

Hør andakten 24. april 2008