Ella Marie Stjernekamp
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Unge samers førstevalg

NRK skal styrke samisk språk, kultur og identitet. Det gjør vi ved å tilby et daglig medietilbud til den samiske befolkningen og ved å synliggjøre det samiske samfunnet og kulturen for alle i Norge.

NRK SÁPMI skal bidra til at hele den samiske befolkingen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktiv med i det samiske samfunnet. Vi skal være en fellesarena for alle samer – uansett om de forstår og snakker det samiske språket eller ikke. Vi løser oppdraget i økende grad gjennom flerspråklig innhold og publisering. De fleste samer i dag kan ikke noen av de samiske språkene. Og av dem som kan samisk, er det færre som leser og skriver samisk. Publikum ønsker seg både samisk- og norskspråklig innhold og en enklere språkbruk uansett språk. NRK Sápmi publiserer på fire språk; nord-, sør- og lulesamisk og norsk.

Mer valgbart innhold

I likhet med resten av befolkningen er det samiske publikums medievaner i endring. Publikum foretrekker i stadig større grad innhold som er valgbart og digitalt, og det betyr at også det samiske innholdet konkurrerer med det beste i verden, som er et klikk unna. NRK Sápmi har dreid oppmerksomheten mot digitalt innhold og utvikling av valgbart innhold innenfor alle sjangre i løpet av 2018. Endringene i publikums vaner gjør at vi ikke lenger kan måle vår suksess i volum, verken i sendte minutter på radio og TV eller på volumet av digitalt publisert innhold. NRK Sápmi må måles på i hvilken grad innholdet velges, brukes og foretrekkes.

For å lykkes med oppdraget er NRK Sápmi med sine 84 medarbeidere avhengig av å være en del av en større allmennkringkaster. Vi samarbeider med de beste innholds- og utviklingsmiljøene i hele NRK for å produsere samisk innhold, der formålet er å løfte fram mye av innholdet også til majoritetsbefolkningen.

«I min ungdomstid brukte de joik som mobbing. I dag er joik blitt en del av popkulturen».

Mona Alette Solbakk, direktør i NRK Sápmi

Joik på TV

NRK og ikke minst «Stjernekamp» er blitt viktige nasjonale scener for unge samiske talenter. I 2013 var den første samiske artisten med i «Stjernekamp». 19-åringen Agnete Johnsen kom helt til finalen. I 2018 ble Ella Marie Hætta Isaksen (20 år) valgt ut som deltaker i årets «Stjernekamp», og i oktober slo hun Ulrikke Brandstorp i finalen. Hun hadde da allerede vunnet Samisk Grand Prix og NRK Sápmis talentkonkurranse NRK Urbi. Ella Marie opptrådte også på Spellemannprisen for å overraske æresprisvinneren Mari Boine, og i mai inviterte NRK henne til å opptre med Kringkastingsorkestret. Årets «Stjernekamp» var den andre sesongen der alle deltakerne måtte prøve seg på joik som en egen kategori.

… Stjernekamp ble noe som var større enn meg selv. Det ble ikke bare min reise, men en reise for veldig mange andre. Jeg tror at seieren har betydd mye for samer.

Ella Marie i KK 1. februar 2019
De to finalistene i «Stjernekamp», Ella Marie Hætta Isaksen og Ulrikke Brandstorp

De to finalistene i «Stjernekamp», Ella Marie Hætta Isaksen og Ulrikke Brandstorp.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

I november startet andre sesong av «Muitte mu – Husk meg» på NRK1 lørdag kveld. Her lærer seks kjente norske artister å lage en joik til en de har kjær. Hver av dem har en kyndig joikemester som hjelper dem underveis. Dette er eksempler på hvordan NRK har løftet samisk til et nasjonalt nivå og evnet å synliggjøre samisk kultur for et bredt publikum. Dette gjelder ikke bare for underholdning og kultur, men også nyheter.

Muitte mu - da Marie gir sin turnémanager Beck en joik

For å kunne joike må man beherske visse teknikker, og dette har seks etablerte artister tre dager på å lære seg. Sammen med en mentor komponerer de en joik til en person som står dem nær. Ida Marie gir sin turnémanager Beck en joik.

Foto: NRK

Kritisk journalistikk og økt åpenhet

I 2018 har NRK Sápmi styrket nyhets- og aktualitetstilbudet på nett og mobil med løpende nyheter og økt oppmerksomhet mot nasjonale samiske saker – saker som har relevans langt ut over det lokalsamfunn de har sitt utgangspunkt i. NRK Sápmi har arbeidet etter tre strategier: mer flerspråklig innhold, mer innhold mot yngre målgrupper og mer fokus på større saker og på historier som i større grad angår alle samer og befolkningen for øvrig. 

I 2018 prioriterte NRK Sápmi ressurser fra samtlige redaksjoner til kritisk journalistikk og innhold rundt temaet seksuelle overgrep og voldtekt i det samiske samfunnet. Saker om temaet er publisert på alle plattformer, nyhets- og reportasjejournalistikk (nett, TV, radio), musikk (Mihá-konserten), underholdning/talkshow (Studio Sápmi), radiodebatt (Veaigesátta) og i vårt barneinnhold.

Halvparten av samiske kvinner opplever vold eller overgrep i løpet av sin levetid. Temaet er omgitt av tabu og taushet, både i det samiske og i det norske majoritetssamfunnet. NRK Sápmi hadde som ambisjon å bryte tausheten og utfordre tabuene rundt temaet. Flere av sakene som ble produsert i 2018, er blant NRK Sápmis mest leste, og målet om å sette temaet på den nasjonale dagsorden ble nådd:

  • En av fem samiske kvinner opplever seksualisert vold
  • Aina Madelen går aldri alene på fest
  • Standup-komiker opplevde sovevoldtekt
  • Sápmi bør lære av Tysfjord
  • Berømmes for sin åpenhet
  • Samiske kjendiser står opp mot seksuell vold
Sara Marielle Gaup Beaska, Marja Helene Mortensson og Elle Marja Eira

Kjente samiske profiler var rystet over historier om seksuelle overgrep i Sápmi. Sara Marielle Gaup Beaska, Marja Helene Mortensson og Elle Marja Eira var blant dem som takket for åpenheten. Foto: Juliane Kravik og Tanja Linnea Eriksen Norbye.

Foto: Juliane Kravik og Tanja Linnea Eriksen Norbye

NRK Sápmi har bidratt til å utfordre taushetskulturen rundt vold og overgrep i det samiske samfunnet. Sakene har ført til mange og sterke innlegg og debatter på sosiale medier, der også unge samiske kvinner har vært deltakere. Vi har også skapt engasjement på andre måter.

I nettserien #Samish har NRK Sápmi engasjert deler av det samiske samfunnet gjennom sitt søkelys på samisk identitet, språk og modernitet. #Samish er blant det innholdet fra NRK Sápmi som er mest diskutert på sosiale medier i 2018. #samish består til nå av 13 episoder. NRKs satsing på joik gjennom programmene «Muitte mu» og «Stjernekamp» har skapt begeistring, men også sterk debatt. Det er delte meninger om alminneliggjøring av joik som tradisjonelt musikalsk uttrykk.

2018 har også vært et år der ny og tradisjonell samisk musikk har møtt et større samisk og nasjonalt publikum. NRK Urbi og talkshowet “Studio Sápmi” er etablert som springbrett for nye samiske artister.

NRK Sápmi har også laget saker i forbindelse med sannhetskommisjonen. Blant de fem mest leste sakene fra NRK Sápmi er historien om 96 år gamle Agnete Nikoline Margrete Hansen Lorås, som skjulte sin samiske identitet hele sitt voksne liv. I likhet med tusenvis av andre var hun barn under fornorskningspolitikken. Nå skal sannhetskommisjonen granske hva som skjedde under denne perioden.

NRK Sápmi fortalte historien om Agnete som skjulte sin samiske identitet hele sitt voksne liv.

NRK Sápmi fortalte historien om Agnete som skjulte sin samiske identitet hele sitt voksne liv. Nå skal sannhetskommisjonen granske hva som skjedde under fornorskningsperioden. Foto: Eilif Aslaksen, NRK.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Radio og TV

Det daglige radiotilbudet fra NRK Sápmi består av nyheter og aktualiteter morgen og ettermiddag. Om morgenen sendes «Buorre iđit, Sápmi», som er et samarbeid mellom NRK Sápmi, YLE Sápmi og SR Sameradioen. «Veaigesátta» er et daglig fordypende programtilbud. Radiokanalen tilbyr også fem daglige nyhetsoppdateringer mellom programmene på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. I løpet av 2018 ble det også etablert en underholdende aktualitetssending, «IHÁN», daglig rettet spesielt mot unge.

Det daglige nyhetstilbudet på NRK1, «Ođđasat», er et samarbeid mellom NRK Sápmi, YLE Sápmi og SVT Sápmi. Sendingen inngår også i YLE og SVTs tilbud til sitt publikum. NRK Sápmi har i 2018 hatt sørsamiske programledere i sendingen, noe som har vekket både positive og negative reaksjoner. «Ođđasat» har tidligere kun vært på nordsamisk.

Seeroppslutningen har holdt seg forholdsvis stabil de siste tre år, men publikum blir eldre for hvert år. Gjennomsnittlig alder på «Ođđasat»-seeren i 2018 er 61 år. Dette understreker behovet for å satse på andre plattformer for å nå ut til yngre målgrupper.

SameLAN

NRK Sápmi strømmet åtte timer fra et e-sport-arrangement i Kautokeino. Her er noen av deltakerne som spiller PUBG - Player Unknown’s Battlegrounds og CS:OG - Counter-Strike: Global Offensive.

Foto: NRK

Innhold for unge på samiske språk

Radioprogrammet «Ihán» er rettet mot samisk ungdom. Det hadde første sending i starten av oktober og er en daglig radiosending fra kl. 12.30-15.00. Men allerede om sommeren laget vi radio for ungdom fra kl. 14.00-16.00 på hverdager i perioden 25. juni til 17. august. Responsen fra et ungt publikum har vært positiv. Publikums bruk tilsier at de lineære plattformene ikke tiltrekker ungdommen i like stor grad som det de kan velge selv på digitale plattformer, noe som betyr at «Ihán» må utvikles mot plattformer hvor det unge publikummet er.

Et resultat av NRKs ung-prosjekt i 2018 var også «SameLAN v3». For første gang strømmet NRK Sápmi e-sportkonkurransen direkte. Målgruppa var i hovedsak samiske gutter i aldersgruppen 15-17 år. Sendeflaten var YouTube samt at konkurransen ble strømmet på nrk.no/sapmi. Etter snaue åtte timer med intens spilling i idrettshallen Báktehárji i Kautokeino var det klart hvem de store mesterne i PUBG og CS: OG var.

I forbindelse med samenes nasjonaldag lanserte vi NRK Urbi, som er den samiske versjonen av NRK Urørt. Årets vinner ble Ella Marie Isaksen som senere vant «Stjernekamp».

«Studio Sápmi»

«Studio Sápmi» er utvidet fra 13 til 18 nett- og TV-sendinger. Fra høyre programleder Ronald Pulk, artist og sørsame Marja Mortensson, kroppsbygger Mikkel Mathis Kemi og debutfortatter Saia Stueng.

Foto: NRK

Kulturprogrammet «Studio Sápmi» er i dag en av få viktige scener for ny og ung samisk musikk. Programmet genererer mye innhold til forsiden nrk.no/sapmi. I 2018 ble «Studio Sápmi» utvidet fra 13 til 18 nett- og TV-sendinger. Programmene blir også sendt på SVT2 lørdager.

NRK Sápmi har også produsert podkaster rettet mot unge voksne. Alle er på nordsamisk. Podkastserie “Manin Danin” ble publisert ukentlig fra 31. januar til 6. mars. Andre podkaster er “Gáfestallan Lisain” og "Eallima mohkit”.

Binnabánnaš for småbarn

NRK Sápmi har sammen med NRK Supers dukkemakere utviklet figuren Binnabánnaš for samiske småbarn og har spesielt som mål å bidra til utviklingen av barnas språk. I 2018 ble Binnabánnaš flerspråklig. Originalspråket er nordsamisk, og ved hjelp av SVT og YLE er innholdet nå tilgjenglig på sør-, lule-, enare- og østsamisk.

Figuren Binnabánnaš for samiske småbarn ble flerspråklig i 2018.

Figuren Binnabánnaš for samiske småbarn ble flerspråklig i 2018.

Foto: NRK

Iežár og imaš for mellomstore barn

«Iežár» betyr «selfie» og er navnet på en dokumentarserie fra NRK Sápmi, med og for samiske barn. I serien blir vi kjent med samiske barn mellom 7 og 12 år og følger dem i deres hverdag og drømmer. Målet er å inspirere barn til å stole på seg selv og styrke deres selvbilde. Et viktig grep i serien er å presentere barnas egne refleksjoner og tanker.

Det er en utfordring å nå barn over 10 år, spesielt gutter. NRK Sápmi utvikler et konsept spesielt rettet mot denne målgruppa. «Imaš», et programkonsept om mysterier, er i produksjon fra slutten av 2018, men sendes fra 2019.

Temaene psykisk helse og seksuelle overgrep

NRK Sápmi skal bidra til at samiske barn får informasjon og kan snakke sammen med venner og voksne om vanskelige temaer og følelser på sitt eget morsmål. Derfor har samarbeidet NRK Sápmi i 2018 med NRK Super om den årlige temauken. Årets tema var psykisk helse, og produksjoner fra NRK Super ble versjonert og tekstet til nordsamisk. NRK Sápmi har også versjonert animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» til sør-, lule- og nordsamisk. I dette prosjektet samarbeidet vi med Redd Barna. Målet har vært å bidra til forebygging av seksuelt misbruk av barn i det samiske samfunnet.

 "Kroppen min eier jeg"

Den norske animasjonsserien "Kroppen min eier jeg" for barn handler om seksuelle overgrep og det å sette grenser. Serien er versjonert til sør-, lule- og nordsamisk. Målet har vært å bidra til forebygging av seksuelt misbruk av barn i det samiske samfunnet. Foto: NRK.

Foto: NRK

STATISTIKK

Samlet TV-tilbud fra NRK Sápmi

TV-tilbudet på NRK Sápmi 2018

2017

2018

Barn og ungdom*

92

113

Fakta

3

1

Kultur

165

11

Nyheter

142

151

Underholdning

28

4

Valg

1

Totalt

433

281

*Inkluderer i 2018 24 timer innhold for ungdom som kun ble publisert i NRK TV.

Antall sendetimer.

Kilde: NRK Statistikk.

Programprofil for NRK Sápmi på radio

Radiotilbudet på NRK Sápmi

Kategori

2017

2018

Nyheter på samisk

140

97

Aktualiteter

3158

3733

Barn og ungdom

0

304

Religion

89

91

Kultur, underholdning

857

14

Kultur, underholdning på norsk

0

21

Musikk

4292

4545

Sametinget

59

0

Totalt

8594

8805

Antall sendetimer på NRK Sápmi og i sendeflaten på NRK P2. NRK Sápmi sendte tidligere programmer på NRK P2s regionalsendinger, men nå kun på NRK Sápmi og NRK P2.

Kilde: NRK Statistikk.

Flere bruker NRK Sápmis nettsider på mobil

I tillegg til TV- og radiotilbud har NRK Sápmi et tilbud på nett og mobil. Bruken av innholdet på nett er stabil fra fjoråret, men vi ser, som i resten av NRK, en økning på mobil. I 2018 besøker flere unike brukere NRK Sápmi på mobil enn på nett.

Utvikling Sapmi på nett opg mobil_vertikal

Snitt ukentlige unike brukere på NRK Sápmis nettsider på nett og mobil. På grunn av målefeil i uke 35 og 36 i 2018, er disse ukene utelatt i 2018. Kilde: Kantar Media, Scores.