Ingrid Espelid Hovig og Eyvind Hellstrøm 1983
Foto: Sverre Bergli / Sverre Bergli, NRK

Tilgjengelig for alle 

NRKs arkiver er nasjonens felles historie og kulturarv, og NRK har brukt store ressurser de seneste årene for å gjøre radio- og TV-programmer allment tilgjengelig

ALMENT TILGJENGELIG: Folk skal kunne velge fra hele NRKs programkatalog. Vi tematiserer, aktualiserer og legger også til rette for at historisk innhold skal kunne brukes i nye sammenhenger og nye produksjoner. Alt dette krever gode opplysninger til innholdet, såkalt metadata.

Deling og tilgjengeliggjøring av arkivinnhold for videre bruk innebærer utfordringer når det gjelder rettigheter og avtaler samt etiske dilemmaer for innhold som er laget i en annen tid og kontekst - og med andre teknologiske forutsetninger enn i dag. NRK deler og byr på egenprodusert innhold fra NRK-arkivet når dette lar seg gjøre. Vi krever kun kostnader som dekker selve tilgjengeliggjøringen.

Omkring 35 000 programmer fra arkivet kan sees i NRK TV. Metadata gir sammen med illustrasjonsbilder bedre tilgjengelighet og søkefunksjonalitet. Mye av innholdet er indeksert i kapitler som gjør klipp og innslag lettere å finne og dele. «Dagsrevyen» fra 2009 og frem til i dag er også tilgjengelig for alle i Norge i NRK TV. Utvalgte saker fra «Dagsrevy»-historien fra 60-, 70-, 80- og 90-tallet er plukket frem og lagt ut sammen med opplysninger om innholdet i forbindelse med årets 60-årsjubileum. I NRK Radio ligger over 350 sendinger med «Radioteater» samt podkaster fra arkivet som for eksempel «O-fag» med Ylvis-brødrene.

Brødrene Dal

I arkivet ligger det rundt 35 000 søkbare TV-programmer fra vår felles historie. «Brødrene Dal» er en av de seriene mange har et forhold til.

Foto: NRK

NRK viser frem innhold fra hele katalogen i NRK TV og løfter stadig frem relevante programmer. I sommer ble også radioinnhold fra arkivet for barn presentert i NRK Radio under overskriften: På bilferie med barn? Hør et drama for de minste. I tillegg ble det beste fra radiohistorien for voksne løftet frem og presentert.

Allment tilgjengelig

NRKs allmennkringkastingstilbud skal være gratis tilgjengelig for hele befolkningen på minst én distribusjonsplattform. NRK oppfyller kravet på radio gjennom DAB+ og internettdistribusjon. TV-innholdet er gratis tilgjengelig i det digitale bakkenettet og strømmetjenesten NRK TV.

Dagsrevyen 60 år Key art collage

I arkivet er utvalgte saker fra «Dagsrevy»-historien fra 60-, 70-, 80- og 90-tallet plukket frem og lagt ut sammen med opplysninger om innholdet i forbindelse med årets 60-årsjubileum.

Foto: NRK

Alle skal også kunne bruke NRKs innhold og våre tjenester, uavhengig av opplevde hindringer rundt syn, hørsel, fysiske og kognitive ferdigheter. Et omfattende innhold og daglig publisering på ulike tekniske plattformer i NRK gjør det ekstra krevende å være i toppen når det gjelder tilgjengelighet. Men vi er på rett vei. I 2018 publiserte Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) en statusrapport for universell utforming av 278 nettsteder i privat og offentlig sektor. Av de 25 medienettstedene som ble målt, kom NRK klart best ut. NRK mottok også Språkrådets tegnspråkpris i 2018 for å være seg bevisst sitt ansvar som allmennkringkaster gjennom NRK Tegnspråk.

– NRK gjør en solid jobb, og har lagt godviljen til når interesseorganisasjoner har presset på. Også ansatte internt har stått på og banet vei for stadig nye måter å gjøre NRKs brede og gode programtilbud tilgjengelig for flere.

Lise Marie Nyberg, juryleder for Språkrådets tegnspråkpris

NRK Tegnspråk bruker Facebook-siden «NRK Tegnspråk» aktivt for å være i dialog med seerne. Generelt er beskjeden til NRK er at de vil vi skal tolke det som er enten stort og samlende eller viktig. Serien «SKAM» er et godt eksempel. Den har blitt en viktig referanse i store deler av befolkningen, og i august ble alle sesongene av «SKAM» tegnspråktolket etter ønske fra publikum. «SKAM» er også synstolket.

Mange brukere har meldt tilbake at de ønsker å finne tegnspråk og synstolking av innholdet når de søker etter et program ved hjelp av vanlig navigering. I midten av september 2018 lanserte NRK derfor «tilgjengelighetsknappen» i NRK TV på nett. Når du startet et program og trykker på tekstesymbolet, får du opp et valg om å slå på eller av teksten. Hvis programmet er tegnspråktolket eller synstolket, får man også tilbud om det i denne knappen. Tidligere måtte en gå via egne kategorier for tegnspråk og synstolking.

Kjetil Rekdal tegnspråktolket gjenoppleve øyeblikket fra 1998

NRK har tegnspråktolket og tekstet store TV-øyeblikk fra NRKs arkiver. Her kan en gjenoppleve øyeblikket fra 1998 der Kjetil Rekdal med sine gule sko scorer på straffe, og Norge slår Brasil i VM.

Foto: NRK

Tilgjengelighet i NRK TV

  • Tegnspråk. TV-kanalen «NRK Tegnspråk» er lagt inn i oversikten over direktestrømmer i NRK TV og dermed lettere å finne. Kategorien «Tegnspråk» er oppgradert og gjort mer brukervennlig. Vi har gjennomført et prosjekt der NRK tegnspråktolket og tekstet store TV-øyeblikk fra NRKs arkiver. Mange av disse klippene har aldri før vært tekstet eller tegnspråktolket. Klippene ble publisert på nrk.no.
  • Lydtekst. NRK har utvidet lydtekst slik at alle brukere av NRK TV og med AppleTV4K kan få skjermleseren på sin egen enhet til å lese opp de norske undertekstene. Dette gjør at brukerne selv kan justere volum og hastighet på den syntetiske talen og velge blant stemmene hver enkelt bruker har lisens på. Denne teknikken gjør det også mulig for blinde fortløpende å kunne få opp underteksten som punktskrift.
  • Synstolking. Kategorien «Synstolk» er oppgradert og gjort mer brukervennlig høsten 2018. Alle NRKs produksjoner med synstolking er tilgjengelig i NRK TV. NRK har et godt samarbeid med SVT og DR som gjør at vi også kan tilby svenske og danske produksjoner med synstolking.
  • Tegnspråk og synstolking hos NRK Super. NRK Super TV har egne knapper der man kan velge tegnspråktolket eller synstolket innhold.
  • Tilgjengelighet på lineær TV
  • Teksting. Ved utgangen av 2018 var så å si 100 prosent av sendingene på lineær-TV tekstet. Unntakene er distriktssendingene.
  • Tegnspråk. NRK tegnspråktolker sendinger på TV-kanalen «NRK Tegnspråk» alle dager i tidsrommet kl. 17.50 til 23.00. Kanalen sender nå også programmer på tegnspråk som ikke blir sendt parallelt på NRK1, NRK2 eller NRK3/Super. Tegnspråknytt fra NRK1 blir sendt i reprise senere på kvelden. Innkjøpte tegnspråkprogrammer som «Ays reise» og «Mitt Norge» sendes på onsdager.
  • Lydtekst. NRK1 lydtekst, NRK2 lydtekst og NRK3/Super lydtekst sender kontinuerlig. På disse kanalene blir den norske underteksten lest opp av en automatisk/syntetisk stemme når det snakkes et fremmedspråk. Lydtekst fungerer ikke på programmer med innbrent tekst. Dette arbeides det med å finne en løsning på.
  • Synstolking. Synstolking er når en stemme beskriver viktige ting som skjer i bildet, slik at synshemmede og blinde også kan følge med. Programmer som sendes på NRK1 og som har synstolking, blir også sendt på NRK1 lydtekst med synstolking.

Åpne standarder

Åpen kildekode handler også om allmenn tilgjengelighet. Å ha tilgang på kildekoden betyr at du kan se hvordan systemet virker, utføre forbedringer eller tilpasse det til andre systemer du bruker. NRK anvender åpen kildekode i stor utstrekning og så langt dette er mulig, både i interne systemer og mot publikum. NRK har utarbeidet en policy for deling av kildekode, som gir interne retningslinjer for hva fagmiljøene kan dele av kildekode og systemer. Alle lyd- og videoformater mot publikum er standardiserte formater. I produksjon er det en del formater som må kunne betraktes å være bransje-proprietære (særlig innen TV-produksjon), men disse eksponeres ikke for publikum. NRK har hatt en omfattende satsing for bruk av åpen kildekode og semantisk web innenfor metadata-området. Samarbeid om felles standarder for metadata har vært aktivt både innad i Den europeiske kringkastingsunionen EBU og mellom NRK og en rekke bedrifter, offentlige etater og kommuner. 

NRK har i 2018 delt flere prosjekter som åpen kildekode, blant disse et system som har fått navnet Sofie. Sofie er et TV-avviklingssystem som erstatter teknologier innen et teknisk komplisert område. NRK har bygget Sofie videre basert på åpen kildekode tilgjengeliggjort av Sveriges Television.

Trident Juncture

NRK har gjennomført flere øvelser for å sikre evnen til å oppfylle nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK deltok blant annet i den sivile delen av den store Nato-øvelsen «Trident Juncture høsten 2018.

Foto: Morten Skramstad / NRK

Beredskap for landet

NRK har et særlig beredskapsansvar. Våre forpliktelser knyttet til beredskap er regulert gjennom både kringkastingsloven, forskriftene og NRK-plakaten. Kulturdepartementet og NRK har også inngått en avtale som forplikter NRK til å stille teknisk utstyr til rådighet for å kringkaste meldinger fra staten i en krisesituasjon. De formelle kravene er rettet inn mot radioen og NRK P1 som beredskapskanal. Kanalen distribueres blant annet gjennom den selvstendige DAB-nettet, både nasjonalt og med regionale vinduer, og har 99,7 prosents befolkningsdekning. I en krisesituasjon vil NRK også publisere meldinger fra myndighetene på alle tilgjengelige kanaler, både radio, TV, mobil og nett. NRK har gjennomført flere øvelser for å sikre vår evne til å oppfylle de nasjonale forpliktelsene. NRK deltok i den sivile delen av den store Nato-øvelsen «Trident Juncture» høsten 2018. NRKs arbeid med sikkerhet og beredskap rapporteres årlig til Kulturdepartementet.  

Reklamefri allmennkringkaster

NRKs allmennkringkastertilbud betyr et reklamefritt og redaksjonelt uavhengig innhold til publikum på TV, radio, nett, mobil, sosiale medier og andre relevante plattformer.

NRKs inntekter kommer i all hovedsak fra kringkastingsavgiften. De senere årene har lisensen stått for rundt 97 prosent av inntektene til NRK.

I vedtektene fremgår det at NRKs redaksjonelle avgjørelser ikke skal påvirkes av kommersielle hensyn, og produktplassering er ikke tillatt. Det er derfor laget et eget designprogram med retningslinjer for programledere, medvirkende med flere hva gjelder bekledning og produktmerking.

Kravet om å unngå kommersielt press er særlig sterkt for innhold rettet mot barn og unge. NRK Super søker så langt det lar seg gjøre å ikke eksponere logoer og merkenavn i programinnholdet. Det unngås blant annet ved å velge merkeløse klær og legge matprodukter i nøytral innpakning. I den grad Super bruker kommersielle spill i redaksjonelt innhold, skal det alltid finnes en gratis versjon tilgjengelig.

NRK har anledning til å ta i bruk sponsing i forbindelse med kultur- og idrettsarrangementer. Denne typen avtaler går igjennom NRK Aktivum, som er et heleid datterselskap av NRK AS. Andelen kommersielle inntekter for NRK AS har ligget på rundt 2 prosent av de totale inntektene for NRK siden 2013. Av dette utgjør inntektene fra sponsorer rundt 0,5 prosent av NRK AS samlede inntekter.

NRK er redaksjonelt uavhengig og ønsker å oppfattes som et åpent, modig og troverdig mediehus. NRK har høy etisk bevissthet, og det er de senere årene lagt mye arbeid i å styrke kompetansen på etikk blant medarbeidere og ledere. 2018 ble et historisk godt presseetisk år for NRK. Av 62 klager i Pressens Faglige Utvalg (PFU)endte det med kritikk i kun én sak og ingen brudd. NRKs andel var kun 1 prosent av den samlede mengden med brudd og kritikk fra PFU i norske medier.

STATISTIKK

NRK synstolker mer

NRK synstolker programmer for å tilgjengeliggjøre dem for synshemmede. I 2018 synstolket NRK 190 timer mot 92 timer året før.

Synstolking NRK 2018

NRK-produsert synstolking

Antall episoder

Antall minutter per episode

Minutter totalt

Timer totalt

«Heimebane»

10

45

450

7,5

«Lykkeland»

8

45

360

6

«Side om side»

10

34

342

5,7

«Nesten voksen»

8

27

216

3,6

«Unge lovende» sesong 3

6

33

198

3,3

«Unge lovende» sesong 4

6

32

190

3,2

«ZombieLars» sesong 2

13

15

195

3,3

«Julekongen»

24

24

576

9,6

«MGP» (radiosending NRK P13)

143

2,4

«En natt»

10

25

250

4,2

«Reisen til julestjernen»

74

1,2

«Helium»

13

14

182

3,0

«Lovleg»

10

Varierer

200

3,3

«Lik meg»

10

Varierer

289

4,8

Totalt

3665

61,1

---

Norskprodusert synstolking (filmer)

Minutter totalt

Timer totalt

«Tungeskjærerne»

83

1,4

«Gilberts grusomme hevn»

87

1,5

«Kongens nei»

131

2,2

«Røverdatter»

86

1,4

«Hatets vugge»

93

1,6

Totalt

480

8

---

Nordisk produsert synstolking

Antall episoder

Antall minutter per episode

Minutter totalt

Timer totalt

«Herrens Veje»

10

60

600

10

«Mitt i naturen»

9

60

540

9

«Trädgårdstider» sesong 3

7

60

420

7

«Djursjukhuset» sesong 19

8

60

480

8

«Sorans krig»

1

60

60

1

«Bonusfamiljen» sesong 2

10

45

450

7,5

«Ditte og Louise» sesong 2

8

30

240

4

«Fröken Frimans Krig» sesong 4

3

60

180

3

«Liberty»

5

60

300

5

«Broen» sesong 3

10

60

600

10

«Broen» sesong 4

8

60

480

8

«Påskekrim: Den døende detektiven»

3

60

180

3

«Historien om Danmark»

10

60

600

10

«Vår tid är nu» sesong 2

10

60

600

10

«Springfloden» sesong 1

10

45

450

7,5

«Springfloden» sesong 2

10

45

450

7,5

«Theo og den magiske talisman»

24

20

480

8

«Familjen Hammarströms»

6

23

138

2,30

Totalt

7248

121

Total synstolking

11393

190

Kilde: NRK Statistikk.

Teksting av NRKs TV-sendinger

NRK tekster de fleste forhåndsproduserte TV-programmer samt direktesendinger. Siden 2009 har NRK doblet antall tekstede sendetimer.

Timer teksting 2018

Fremmedspråk

Norsk

Sum

Gj.snitt timer per dag

2009

5816

5030

10.845

30

2010

5926

6023

11.948

33

2011

5726

7079

12.806

35

2012

7369

8267

15.655

43

2013

8683

9175

17.858

49

2014

9272

10.110

19.383

53

2015

8691

11.171

19.861

54

2016

8013

11.401

19.413

53

2017

8172

11.445

19.617

54

2018

8878

12.511

21.390

59

Antall timer tekstet på NRKs TV-kanaler. Kilde: NRK Statistikk.