Radiohuset NRK Marienlyst i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Slik løser NRK oppdraget 

NRKs oppgave er å bidra til et bedre samfunn. Vi vil styrke og utvikle demokratiet og samle og engasjere alle som bor i Norge. I mer formelle ordelag heter det i NRK-plakaten at NRK skal «ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet».

STATUS: Våren 2018 besluttet NRKs styre en revidert langtidsstrategi. Den tar opp i seg at NRK aldri har stått overfor hurtigere og mer fundamentale samfunnsendringer enn i dag.

Rask teknologisk utvikling og digitalisering har endret hele befolkningens medievaner og tilbud. Alt innhold må velges aktivt av kresne brukere. Global og grenseløs konkurranse fra sterke aktører stiller enda høyere krav til innovasjon og nyskaping.

Med denne utviklingen i mente formulerte NRK to nye strategiske delmål; «NRK skal tilby innhold som folk finner, velger og elsker» og «Vi skal kjenne folk i Norge best».

Side om side 2018

Serien «Side om side» er inne i sin sjette sesong og er et eksempel på innhold som folk finner, velger og elsker.

Foto: NRK

NRK måler utvikling og resultat på fem områder. Disse skal til sammen gi et bilde av hvordan NRK når målene vi har satt oss i langtidsstrategien. I tillegg setter områdene retning for tiltak og prosesser i organisasjonen. NRKs evne til å skape verdi for publikum måles på tre områder; oppdrag, bruk og omdømme.

Til sammen gir disse tre områdene et bilde av NRKs evne til å lykkes med å nå ut til publikum med allmennkringkasteroppdraget. I tillegg er det målområder for å øke andelen ressurser til innhold og publisering, og utvikle en nettverks- og innovasjonskultur. De to siste målområdene skal sikre at NRK er rustet til å utføre oppdraget også i framtiden.

NRKs langtidsstrategi for 2019-2022:

  • NRK styrker og utvikler demokratiet
  • NRK samler og engasjerer alle som bor i Norge
  • NRK er en publisist og innholdsprodusent i verdensklasse

Publikumsstrategien

Langtidsstrategien sier ingenting om konkrete innholdsprioriteringer. Det er det NRKs publikumsstrategi som gjør. Den tar utgangspunkt i langtidsstrategien og styrer hvordan NRK skal prioritere innhold, publisering og produkter som NRK TV, nrk.no og NRK Radio. Den definerer også de viktigste posisjonene NRK må ha i folks hoder og hjerter, både posisjoner NRK allerede har og nye posisjoner som NRK må jobbe målrettet for å ta for å sikre relevans i den samlede norske befolkningen. I 2018 har NRK i særlig grad prioritert valgbart innhold. Det vil si innhold som har en slik kvalitet at det står ut i mengden av tilgjengelige program i strømmetjenestene. I tillegg har målene for innhold på tvers av sjangere vært å øke satsingen på norsk og nordisk drama, undersøkende journalistikk og tilby enda mer ungt innhold.

Det starter med oppdraget

Før NRK legger sine strategier, har Stortinget gitt NRK et oppdrag gjennom NRK-plakaten. Den ble sist revidert i 2017 og tatt inn i NRKs vedtekter. Allmennkringkasterregnskapet er NRKs rapportering om hvordan vi har løst dette oppdraget, og danner grunnlag for Medietilsynets vurdering av hvorvidt oppdraget er utført tilfredsstillende. NRKs mål er at Medietilsynet overordnet skal konkludere med at NRK har løst allmennkringkasteroppdraget på en god måte. Medietilsynets tilbakemelding for 2017 hadde to anmerkninger knyttet til NRKs forpliktelser. Det gjaldt kravet om jevnlige program for unge på samisk og kravet om 25 prosent nynorsk på radio, TV og nett. Medietilsynet mente at NRK forøvrig oppfylte allmennkringkastingsoppdraget, og at NRK hadde høy kvalitet og en god tematisk og sjangermessig bredde i innholdstilbudet.

Måloppnåelse målformer:

NRK har satt i gang tre konkrete tiltak for å øke den totale nynorskandelen på NRKs plattformer:

  • Øke antall journalister som skriver nynorsk på nrk.no ved at flere av dem som behersker begge målformer, bare bruker nynorsk.
  • Øke antall nynorskbrukere og dialektbrukere på NRK P2 - den av radiokanalene som ligger under kravet så langt i 2018.
  • Øke andel nynorskteksting på TV, hvilket vil øke andelen også på NRK3. Tiltakene har gitt resultater, og samlet er andelen nynorsk på NRKs plattformer 24 prosent, noe som er en økning på to prosentpoeng fra 2017.

Måloppnåelse unge samer:

Cecilie Gjennestad - NRK Sápmi

NRK Sápmi har dreid oppmerksomheten mot digitalt innhold for unge. Cecilie Gjennestad lager nettserien #samish, der hun deler tanker om det å være samisk.

Foto: NRK
  • #Samish er en nettserie i hittil 13 episoder som retter søkelys mot samisk identitet, språk og modernitet. #Samish er blant det innholdet fra NRK Sápmi som er mest diskutert på sosiale medier i 2018.
  • NRK Sápmi lanserte NRK Urbi i forbindelse med samenes nasjonaldag. Urbi er den samiske versjonen av NRK Urørt. Årets vinner ble Ella Marie Isaksen som senere vant «Stjernekamp».
  • For første gang strømmet NRK Sápmi en e-sportsending i en åtte timers direktesending - «SameLAN v3». Målgruppa var i hovedsak samiske gutter i aldersgruppen 15-17 år.
  • «Ihán» ble lansert i oktober. Radioprogrammet tar opp temaer unge er opptatte av, og er en daglig radiosending fra kl. 12.30-15.00.
  • To timers sommerradio for ungdom på hverdager ble sendt i perioden 25. juni til 17. august.
  • Podkastseriene «Manin Danin», «Gáfestallan Lisain» og «Eallima mohkit» er alle rettet mot en ung målgruppe og produseres på nordsamisk.

NRK Sápmi har dreid oppmerksomheten mot digitalt innhold for å nå ut til unge samer. Dersom innholdet skal ha relevans, må NRK Sápmi tilby innhold der de er – og det er i stadig mindre grad lineære TV- og radiokanaler.

Omdømme og tillit

Et godt omdømme og befolkningens tillit er selve fundamentet for NRKs legitimitet i det norske samfunnet. Det betyr at folk må stole på journalistikken vår, at NRK er til for samfunnets og publikums beste, og at vi forvalter lisenspengene godt. NRK har i dag et godt omdømme, og det er svært viktig å bevare dette. De siste fire årene har NRK ligget på topp på Ipsos MMIs liste over virksomheter med best omdømme i Norge. I 2018 ligger NRK på 3. plass blant virksomheter med godt omdømme. Dette er en god plassering, men en liten nedgang fra året før. I NRKs profilundersøkelse måler vi også folks oppfatning av NRK og hvor tilfreds de er med tilbudet. Også her er tallene høye, men også her merker vi en liten nedgang som NRK følger tett.

Måloppnåelse:

  • 88 prosent synes NRK tilbyr troverdige nyheter, informasjon og dokumentarer.
  • 73 prosent mener NRK oppfyller målsettingen om å være upartisk og upåvirket.
  • 69 prosent av dem som har TV og betaler lisens, mener de får valuta for lisensen. Andelen er lavere blant hele befolkningen 15 år + (63 prosent).

Høy etisk standard i det journalistiske arbeidet er en sentral forutsetning for et godt omdømme. Folk skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk, skal behandles på en fair og redelig måte, og vi skal framstille faktaopplysninger i saker på en saklig og balansert måte.

De siste årene har NRK sjelden blitt felt for brudd på god presseskikk av pressens eget selvdømmeorgan (Pressens Faglige Utvalg). I 2018 gjennomgikk sju klager full klagebehandling i PFU – i seks av klagene konkluderte utvalget med at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. I den siste saken fikk vi kritikk for manglende kontroll av en faktaopplysning før publisering.

Bruk viktig for NRKs relevans i samfunnet

De store endringene i befolkningens mediebruk fortsetter i 2018. Det har aldri vært en brattere vekst i strømmetallene for NRK TV enn denne høsten. Stadig mer innhold konsumeres fra internett. Internasjonale aktører innenfor strømming og sosiale medier forsterker publikumsposisjonen i alle deler av befolkningen, og mobilen blir stadig viktigere for folks mediebruk. TV-skjermen samler folk når de ser på langformater som serier og filmer, men også til strømming av annet innhold. Internett blir stadig viktigere også for lydinnhold, i form av nettradio, podkaster og smarthøyttalere.

Samtidig som disse endringene skjer, skal NRK ta hensyn til at innhold på tradisjonelle kringkastede medier som TV og radio fortsatt brukes i stort omfang i de fleste målgrupper. Tradisjonelle medier er ennå ikke «døde», og det er en utfordring å lykkes i et sammensatt mediebilde, med flere konkurrenter og muligheter enn noensinne. Foreløpig lykkes NRK godt med å følge publikums vaner, men dette krever stadig endringer og omstillinger av organisasjonen.

Måloppnåelse:

  • NRK totalt hadde 87 prosent daglig dekning. Flere av plattformene som NRK har satset på for å nå ut til de yngre, som f.eks. podkast, viser seg å gi resultater. Likevel ligger daglig dekning i gruppen 12-29 år under NRKs eget måltall på 80 prosent med 76 prosent daglig dekning.
  • NRK har som mål at NRK TV skal være den største strømmetjenesten i Norge. I 2018 brukte drøyt en fjerdedel av befolkningen Netflix daglig, mens NRK TV hadde 14 prosent daglig dekning. Høsten 2018 har imidlertid NRK TV lykkes godt, og november ble den beste måneden for NRK TV siden suksessen med «SKAM» i 2016.
  • Det er flere som bruker nett og mobil i befolkningen enn radio og TV. For å lykkes like godt med allmennkringkasteroppdraget i framtiden som i dag har NRK derfor satt et mål om å være ett av de tre største nettstedene på mobil innen 2021. Det betyr at vi må øke trafikken til nrk.no med 20 prosent på mobil hvert år. I 2018 økte NRKs daglige dekning på mobilen med to prosentpoeng fra 18 til 20 prosent.

Høy kvalitet, mangfold og nyskaping

NRK jobber systematisk med å videreutvikle en nettverks- og innovasjonskultur for å sikre både nyskaping og kvalitet i innhold og tjenester. I profilundersøkelsen spør vi folk eksplisitt om de oppfatter NRK som nyskapende. Målet er at 80 prosent skal synes NRK er nyskapende. Det er et ambisiøst mål, særlig tatt i betraktning at opplevelsen av NRK vil være påvirket av hvordan andre aktører evner å drive innovasjon og nyskaping. I 2018 var det 72,4 prosent i befolkningen 15 år + som synes NRK er nyskapende i form og innhold.

Eksemplene på nettverk og innovasjon i nytt innhold er mange. Her vil vi trekke fram tre eksempler; «Graving i NRK» (GIN), Ungsatsingen (N17) og samleopplevelsen «Monsen på tur».

Fordypende journalistikk og gravesaker

NRK har jobbet systematisk i et eget prosjekt for å øke antall og kvalitet på større undersøkende journalistiske gravesaker det siste halvannet året. Prosjektet har jobbet på tre plan. For det første har NRK-redaktører over hele landet definert tydelige mål for sin gravejournalistikk og flyttet folk og ressurser til dette fagområdet. For andre har vi etablert et nettverk av journalister og ledere i hele NRK som jobber med undersøkende journalistikk. Nettverket møtes nå jevnlig for å diskutere sakene og lære av hverandre og av eksperter og foredragsholdere vi inviterer. For det tredje har vi jobbet aktivt med å løfte de beste ideene til felles gravesaker og sette sammen team på tvers i NRK for å få samlet god nok kompetanse til å møte den kompleksiteten vanskelige saker ofte innebærer. Gode eksempler er prosjektet «Selvmord i psykiatrien», en annen sak var Mona og hennes 16 søsken som ble tatt av barnevernet. Denne startet på distriktskontoret i Stavanger og resulterte etter hvert i en «Brennpunkt»-dokumentar og flere nettsaker.

En oppsummering etter 2018 viser at prosjektet har vært involvert i nærmere 40 saker i NRK – saker som hver og en bød publikum på ny innsikt i viktige samfunnsforhold. Tematikken spenner fra strafferabatt på grunn av politisommel, via dumping av lakselusgift og kartlegging av boligfelt på søppelfyllinger i Norge, til astmamedisin i toppidretten.

Ungsatsingen N17

N17 er en satsing fra Nyhetsdivisjonen for å nå unge med nyheter. Arbeidet bygger på målgruppeinnsikt som avdekker andre nyhetsbehov enn det NRK tilbyr i dag. N17 skal «hjelpe 17-åringer til å forstå verden, hverandre og seg selv ved å tilby et nyhetsunivers som er deres eget. Et fellesskap uten tabuer med innhold som utfordrer, begeistrer, underholder, fanger drømmer og gir håp». Satsingen har utviklet seg til et nettverk på tvers i NRK, og både utviklingsavdelingen, underholdning, barn og NRK P3 miljøet er med i nettverket.

Programlederne i Sommeråpent 2018

Programlederne i Sommeråpent 2018. Fra venstre, bak: Silje Nordnes, Tarjei Strøm, Stian Sandø, Øystein Bache. Fra venstre, foran: Martin Giæver, Jenny Skavlan, Lars Monsen, Ingrid Gjessing, Markus Neby.

Foto: Håvard Jenssen / NRK

«Monsen på tur»

«Monsen på tur» - Håvard Jenssen med regisekken, Espen Kremer Prøsch bærer

Håvard Jenssen produserer minutt for minutt fra regisekken, Espen Kremer Prøsch bærer. «Monsen på tur» er et eksempel på et prosjekt basert på kreativ tenking, nettverk og innovasjon.

Foto: Thomas Hellum / NRK

Sommersatsingen «Monsen på tur» er et annet eksempel på innholds- og produksjonsinnovasjon. Med et avansert mini-kontrollrom på ryggen sendte teamet rundt Monsen direktesendinger fra fjellheimen uten tilgang til fast strøm eller infrastruktur. Prosjektet førte også til nyvinninger innen bruk av mobile nettløsninger i avsidesliggende strøk og aktiv bruk av dronebilder i direktesendinger. Programmet har samlet folk rundt naturopplevelser på en helt ny måte.

STATISTIKK

87 prosent bruker NRK hver dag

87 prosent av befolkningen over 12 år benytter seg av NRKs tilbud daglig. I tråd med folks endrede medievaner øker bruken av NRKs innhold på nett og mobil.

2.1 NRKs daglige dekning -87 prosent bruker NRK hver dag

*NRKs tilbud på nett inkluderer nrk.no (på nett og mobil), NRK TV, NRK Radio, NRK via sosiale medier og podkaster fra NRK. Daglig dekning i prosent. Fra og med 2018 måles også NRKs podkaster og NRK Radio (fra juli 2018) i Forbruker & Media. Kilde: Kantar Media, Forbruker & Media.

69 prosent av innvandrerbefolkningen bruker NRKs tilbud daglig

NRKs mål er 80 prosent daglig dekning i alle målgrupper. I innvandrerbefolkningen når vi ikke fire av fem daglig. Innvandrerbefolkningen har en yngre alderssammensetning enn befolkningen ellers, og deres medievaner samsvarer derfor ofte med mediebruken til befolkningen 12-29 år.

69 prosent av innvandrerbefolkningen bruker NRKs tilbud daglig

Daglig dekning i prosent. Innvandrerbefolkningen er førstegenerasjonsinnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. NRK Radio ble målt fra og med juli 2018. Kilde: Kantar Media, Forbruker & Media.

63 prosent mener de får valuta for lisensen

Andelen av befolkningen som mener de får valuta for lisenspengene, er fortsatt høy, og i Profiltrackeren 2018 svarer 63 prosent at de i stor grad får valuta for lisensen. Andelen som svarer «i meget stor grad» er stabil fra i fjor, mens det er en signifikant nedgang på 5 prosentpoeng i andelen som svarer «i ganske stor grad».

Andelen som totalt sett mener de får valuta for lisensen, er høyest blant 30-49-åringene, spesielt blant dem med høy utdanning og/eller med hjemmeboende barn (hhv 75 prosent og 71 prosent), og dem over 67 år (68 prosent).

63 prosent mener de får valuta for lisensen

Andel av befolkningen 15 år eller eldre, i prosent. Spørsmålet som er stilt, er følgende: «Tenk på hele tilbudet til NRK under ett, dvs. alt som sendes på NRK radio og TV, Tekst-TV, alt innholdet som ligger på NRKs nettsider herunder yr.no, NRK TV og NRK Radio inkludert podkast, og NRKs tilbud på sosiale medier. I hvilken grad mener du NRK gir deg valuta for lisenspengene?». NB: I 2018 ble «NRK TV, NRK Radio inkludert podkast og sosiale medier» innlemmet i spørsmålet. Kilde: NRKs profiltracker 2017 og 2018.

Valuta for lisensen blant dem som har TV/betaler lisens

Blant dem som har TV og betaler lisens, ligger andelen av dem som mener de får valuta for lisensen, noe høyere enn i hele befolkningen. I NRKs profiltracker for 2018 ligger andelen på 69 prosent.

Har TV valuta for lisensen

Andel av befolkningen 15 år eller eldre, i prosent. Spørsmålet som er stilt, er følgende: «Tenk på hele tilbudet til NRK under ett, dvs. alt som sendes på NRK radio og TV, Tekst-TV, alt innholdet som ligger på NRKs nettsider, herunder yr.no, NRK TV og NRK Radio inkludert podkast, og NRKs tilbud på sosiale medier. I hvilken grad mener du NRK gir deg valuta for lisenspengene?». NB: I 2018 ble «NRK TV, NRK Radio inkludert podkast og sosiale medier» innlemmet i spørsmålet. Kilde: NRKs profiltracker 2017 og 2018.

Lisensaksepten er fortsatt høy, men blant de yngste og de eldste er det en nedgang fra i fjor

I 2018 var det en nedgang i opplevd valuta for lisensen i alle aldersgrupper utenom 30-44 år. Nedgangen var størst blant dem under 30 år og de over 60 år. Det er spesielt andelen som svarer «i ganske stor grad» som går ned i disse aldersgruppene, mens andelen «i meget stor grad» er forholdsvis stabil.

Valuta for lisens alder

Oppgitt i prosent. Grafen viser prosentandelen i aldersgruppene som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen. Kilde: NRKs profiltracker 2017 og 2018.

38 prosent markedsandel for NRKs TV-kanaler

Fordelingen av seerminutter (markedsandeler) viser at NRK er den aktøren befolkningen legger igjen flest minutter TV-seing hos. Grunnen til at NRKs andel går fra 40 prosent i 2017 til 38 prosent i 2018 er i hovedsak at målingen av TV-seing ble endret fra 1. januar 2018. I den forrige målingen ble hele befolkningen fra 12 år og oppover målt. I den nye målingen er universet satt til 10 til 79 år.

38 prosent markedsandel for NRKs TV-kanaler

Markedsandeler fordelt på mediehus i prosent. Kilde: Kantar Media, TV-undersøkelsen (2017) og TVOV-undersøkelsen (2018).

NRK1 er Norges største TV-kanal

NRK1 har en markedsandel på 31 prosent blant befolkningen 10-79 år. Deretter følger TV 2 og TVNorge med markedsandeler på henholdsvis 19 og 8 prosent.

NRK1 er Norges største TV-kanal

Markedsandeler i prosent per kanal i befolkningen 10-79 år. Kilde: Kantar Media, TV-undersøkelsen (2017) og TVOV-undersøkelsen (2018).

Programprofil NRK1

NRK1 har stor bredde i programtilbudet. Diagrammet viser 8 090 sendetimer i 2018 fordelt på sjanger.

Programprofil NRK1 2018

*Musikk 2,7 %, Kunst og kultur 2,6 %, Religion/Livsfilosofi 0,4 %. Fra 2018 er måten innhold blir kategorisert på, endret i TVOV-undersøkelsen. Fram til og med 2017 stod Kantar Media for kategoriseringen av innholdet, fra 2018 er kategoriene påført av NRK ved hjelp av et system som tar utgangspunkt i EBUs kategorier. Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen.

Programprofil NRK2

NRK2 tilbyr nyheter, informasjons- og vitenskapsprogram, i tillegg til underholdning, drama og kultur. Diagrammet viser 7 040 sendetimer i 2018 fordelt på sjanger.

Programprofil NRK2 2018

*Kunst og Kultur 3,2 %, Religion/Livsfilosofi 0,6 %. Fra 2018 er måten innhold blir kategorisert på, endret i TVOV-undersøkelsen. Fram til og med 2017 stod Kantar Media for kategoriseringen av innholdet, fra 2018 er kategoriene påført av NRK ved hjelp av et system som tar utgangspunkt i EBUs kategorier. Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen.

Programprofil NRK3

NRK3 deler kanalplassering med NRK Super og tilbyr drama, underholdning og kunnskap til unge voksne. Diagrammet viser 2 879 sendetimer i 2018 fordelt på sjanger.

Programprofil NRK3 2018

*Nyheter 1,3 %, Musikk 1,3 %, Kunst og kultur 0,7 %, Religion/Livsfilosofi 0,1 %. Fra 2018 er måten innhold blir kategorisert på, endret i TVOV-undersøkelsen. Fram til og med 2017 stod Kantar Media for kategoriseringen av innholdet, fra 2018 er kategoriene påført av NRK ved hjelp av et system som tar utgangspunkt i EBUs kategorier. Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen.

Programprofil NRK Super

NRK Super har som mål å være det sterkeste fellesskapet for alle barn i Norge. Diagrammet viser 4 831 sendetimer i 2018 fordelt på sjanger.

Programprofil NRK Super

*Fillere 1,1 %, Musikkvideo 0,7 %, Vitenskap 0,5 %, Nyheter 0,3 %. Kilde: NRK Statistikk.

Publiserte artikler i 2018

NRK publiserte i 2018 totalt 31 095 artikler eller i snitt 85 artikler per dag for både barn og voksne. Distriktsdivisjonen med sine 15 distrikter og totalt 48 kontorer spredt rundt i hele Norge produserer artikler med stor tematisk spennvidde.

Til sammenligning publiserte NRK over 50 000 artikler i 2017 og i snitt 137 artikler per dag. Dette er en følge av en strategisk prioritering, der alle redaksjonelle miljøer har jobbet etter prinsippet «færre for å gjøre bedre».

2.11 Artikler nrk.no 2018

*Ytring (debatt) 2%, NRK P3 1,7%, Mat 1%, Filmpolitiet 0,9%, Andakten 0,7%, Livsstil 0,7 %, NRK Beta 0,6%, Kvensk 0,5%, Yr 0,4%, Arabisk 0,4%, Kurdisk 0,4%, Dari 0,3%, Dokumentar 0,3%, Satiriks (humor) 0,3%, Viten 0,2 %, Annet 2,4 %. Diagrammet viser antall artikler publisert fordelt på seksjoner, i prosent. Kilde: NRK Statistikk.

De mest leste dybdeartiklene spenner over mange temaer

Blant de 20 mest leste dybdeartiklene publisert på nrk.no i 2018 finner vi artikler om mange ulike temaer og fra ulike redaksjonelle miljøer i NRK.

Toppliste XL-saker 2018

Tittel

Seksjon

Antall sidevisninger

«-Hei, mamma, det er Louise»

Norge

473.784

«Line står frem med sin Giske-historie»

Norge

465.602

«Her holder Johannes på å drukne»

Livsstil

456.393

«Hva skjedde egentlig mellom pappa og Victoria?»

Rogaland

422.918

«De ble Norges første miljøflyktninger»

Norge

387.995

«I natt kan være siste gang du stiller klokken»

Kultur

359.283

«Dagbok fra en gryende dystopi»

Urix

353.396

«Kommune erklærer verkstedseier uønsket: – Et mareritt har ridd denne bygden siden han kom»

Hordaland

343.454

«Mia (20) hjelper dem som blir frastjålet nakenbilder»

Trøndelag

342.030

«Barnebarnet som ble stjålet»

Dokumentar

340.707

«Anti­opplysningstida»

Viten

322.733

«La seg for å sove på klassetur – våknet opp lam 16 dager senere»

Sport

317.737

«Misbrukt av mamma»

Dokumentar

312.272

«Innelåst på ubestemt tid»

Trøndelag

310.793

«Hedmans siste sommer»

Viten

309.276

«11 leger fant ingen feil. Det kostet supertalentet karrieren»

Sport

303.637

«Disse studentene gjør ikke som alle andre»

Norge

294.402

«Åtte år som fosterforeldre ble avsluttet med fire linjers brev»

Østfold

287.261

«Historiske navn som Edevart, Bolette og Bredine lever videre i «det skjulte»»

Kultur

284.214

«Populære norske serviser»

Kultur

267.314

De 20 mest leste artiklene med lengde på over 1 000 ord. Norge-seksjonen publiserer nyheter innenriks som ikke har et geografisk utgangpunkt.

Kilde: Google Analytics.

Nrk.no på mobil vokser fortsatt

Stadig flere bruker NRK på mobil. I 2018 har nrk.no på nett og mobil like mange besøkende i løpet av en uke, med et snitt på 4,5 millioner unike brukere.

NRK.no - mobil

Ukentlige unike brukere. Inkludert Yr. På grunn av målefeil i uke 35 og 36 i 2018 er disse ukene utelatt i 2018. Kilde: Kantar Media, Scores.

NRK på mobil vokser også uten Yr

I snitt besøkte 678 000 unike brukere NRK på mobil daglig.

Mobil, uke for uke

NRK på mobil uten Yr. Daglige unike brukere. Målefeil i uke 35 og 36 i 2018. Kilde: Kantar Media, Scores.

Utvikling i bruk av sosiale medier i befolkningen

85 prosent av internettbefolkningen over 15 år bruker Facebook ukentlig. Det gjør Facebook til det mest brukte sosiale mediet, etterfulgt av Snapchat og YouTube med henholdsvis 62 og 52 prosent ukentlig dekning.

 Utvikling dekning sosiale medier

Internettbefolkningen 15 år+. Oppgitt i prosent. 2018 inneholder Q1-Q3. Kilde: Interbuss.

NRK når ungt på Facebook

Sosiale medier bidrar til at NRK treffer yngre målgrupper. Av NRK P3s følgere er nesten 70 prosent under 35 år. Blant følgere av NRKs hovedkonto, NRK Sport og NRK Nyheter er over en tredjedel under 35 år.

NRK når ungt på Facebook

Aldersfordeling av følgere på NRKs fem største Facebook-kontoer. Oppgitt i prosent. Kilde: Mingler 2018.

Nynorskandelen i NRK er på 24 prosent

2.17 Nynorskandel

Andelen nynorsk på TV og radio inkluderer all normert nynorsk samt halvparten av dialektandelen. På nrk.no representerer andelen kun publiserte artikler på normert nynorsk. NRK1 og NRK P1 inkluderer distriktssendingene. Oppgitt i prosent. Kilde: Opoint og NRK Statistikk.

Om lag 9 av 10 mener NRK tilbyr troverdige nyheter, informasjon og dokumentarer

I Profiltrackeren 2018 er det totalt sett en like høy andel som i fjor som mener NRK tilbyr troverdige nyheter, informasjon og dokumentarer. Andelen som svarer «meget godt» har imidlertid gått ned fra 49 prosent til 45 prosent, mens andelen som svarer «ganske godt» har økt tilsvarende, med fire prosentpoeng. Det er aldersgruppene 67 år+ og 30-49 år med lav utdanning som i størst grad svarer «ganske godt».

Ni av ti etikk

Andel av befolkningen 15 år eller eldre, oppgitt i prosent. Spørsmålsformuleringen i 2018 er: «Hvor godt mener du NRK oppfyller sin målsetning om å tilby troverdige nyheter, informasjon og dokumentarer?». NB: Spørsmålet er i år endret fra: «Hvor godt mener du NRK oppfyller sin målsetning om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer?» til også å innbefatte annet innhold enn rene programmer, som nettartikler eller klipp. Kilde: NRKs profiltracker 2017 og 2018.

7 av 10 mener NRK oppfyller sin målsetting om å være upartisk og upåvirket

73 prosent mener NRK «meget godt» eller «ganske godt» oppfyller målsettingen om å være upartisk og upåvirket.

Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2017. Andelen som svarer «meget godt» i Profiltrackeren 2018, har gått ned med 2,4 prosentpoeng fra 2017, mens «ganske godt» har gått ned med 1,2 prosentpoeng.

Tallene er ganske like i de fleste målgrupper, med unntak av 30-49 år med lav utdanning hvor andelen som svarer «ganske godt» eller «meget godt», er på 60 prosent. Høyest andel har 30-49 åringer med høy utdanning, hvor det er 78 prosent som mener NRK oppfyller denne målsetningen.

7 av 10 - etikk

Andel av befolkningen 15 år eller eldre, i prosent. Spørsmålsformuleringen er: «Hvor godt mener du NRK oppfyller sin målsetning om å være upartisk og upåvirket?». Kilde: NRKs profiltracker 2017 og 2018.

NRK har høy tillit i befolkningen

Grafen viser NRK og den kommersielle aktøren i samme marked som har høyest tillit i befolkningen. Nedgangen på NRK P1 kan ha sammenheng med DAB-omleggingen, økningen i antall radiokanaler og tallene viser at andelen som svarer «ingen», øker. Totalt sett er tilliten til NRK stabil fra året før.

2.22 høy tillit

Andel i befolkningen 15 år eller eldre, oppgitt i prosent. Spørsmålsformuleringen er: «Hvilken TV-kanal.../radiokanal...nettside/nettavis….mediehus har du størst tillit til». NB: Merk at det var en endring i spørsmålsstilling for nett i 2017, hvor intervjuerens hjelpetekst «Her skal det svares for nettaviser» ble fjernet. Kilde: NRKs profiltracker 2017og 2018.