Krimjournalist Øystein Milli har fått tilgang til hele etterforskningsmaterialet
Foto: Monster Media

Ny forståelse 

NRK skal avdekke, dokumentere og vise sammenhenger. Mange av historiene vi forteller blir til etter samarbeid både i og utenfor NRK. Å fange folks oppmerksomhet krever stadig bredere publisering.

UNDERSØKENDE OG DOKUMENTAR: I 2018 tok NRK for alvor skrittet inn i «True Crime»-sjangeren. På sitt beste er dette journalistikk som utgjør en forskjell og setter spor, på sitt verste kan det være grafsing i tragedier. Trippeldrapet på Orderud gård i pinsen 1999 var en av norgeshistoriens største og mest omtalte kriminalsaker, og den manglet svar på det mest sentrale spørsmålet: Hvem skjøt og drepte tre forsvarsløse mennesker i kårboligen på Orderud gård? 

NRKs hovedbegrunnelse for satsingen er at saken har stor og allmenn interesse, og at den er delvis uoppklart når man fortsatt ikke vet hvem som skjøt. Ingen av de fire dømte har erkjent straffskyld, og to av de fire har begjært saken gjenopptatt og ligger nå til vurdering hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Gåten på Orderud

TV-serien «Gåten Orderud» er laget av produksjonsselskapet Monster for NRK. I oppfølgingen av TV-serien har NRK også hatt et unikt samarbeid med VG. Det ble opprettet en fellesredaksjon av journalister fra VG og NRK, som sammen publiserte saker på nettet. Målet med det nyskapende samarbeidet har hele tiden vært å gjøre tilbudet enda større og bedre for publikum.

Krimreporter i VG, Øystein Milli, som var programleder i TV-serien, ba om innsyn i alt tilgjengelig materiale i saken. Redaksjonen fikk dermed tilgang til unikt materiale som aldri før hadde blitt vist for offentligheten. De fikk innsyn i sakens mange hundre etterforskningsdokumenter, bevisgjenstander, KRIPOS-opptak fra åstedet og historisk video-materiale fra rettssaken i lagmannsretten. NRK mente materialet også kunne gi nye utgangspunkter for å vurdere den samlede rettsprosessen. Samtidig kunne materialet gi publikum et sjeldent innblikk i hvordan politi og påtalemyndighet jobber, og hvordan rettsvesenet fungerer. VG og NRK fikk rundt 4000 spørsmål i forbindelse med serien.

Gåten Orderud

Orderud-saken har fortsatt allmenn interesse, og TV-serien på NRK er blant de mest sette i 2018.

Bred publisering

I tillegg til TV-serien og podkasten «Familiene på Orderud» ble det laget egne nettportaler på vg.no og nrk.no, med artikler, tidslinjer og faktabokser. Universet rundt «Gåten Orderud» skapte stort engasjement i sosiale medier, og det ble laget mange nyhetssaker og artikler i flere medier samt livearrangement med VGs «Giæver & Joffen», egen nettsending på Facebook og nrk.no og en kortserie på YouTube fra Sara Høydahl. Første episode av TV-serien nådde én million seere etter fem uker og er den mest sette episoden i en dokumentarserie på NRK. «Gåten Orderud» er blant de fem mest sette seriene i NRK TV.

Plast-løftet 

Vinteren 2017 ble en syk gåsenebbhval funnet og avlivet utenfor Sotra. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at den hadde magen full av plastposer. Bildene av «Plasthvalen» gikk verden over og gjorde dypt inntrykk på mange. Samme år var «Miljø og klima» det flest 15-29-åringer valgte som den viktigste politiske saken de var opptatt av (Kilde: Norstat).

Line Elvsåshagen - "Planet Plast"

«Planet Plast» er en norsk dokumentarserie. Line Elvsåshagen vil redde hvalene, fiskene og fuglene som dør av plasten i havet. Finnes det noe vi kan gjøre, eller er det allerede for sent? Foto: Patrick da Silva Saether, NRK.

Foto: Patrick da Silva Saether

Dette var bakteppet for at NRK startet planleggingen av et prosjekt om plastforurensing. Ambisjonen var at dette skulle bli mer enn «bare» en viktig TV-serie om et alvorlig miljøproblem. Vi ville fortelle om miljøproblemet på en måte flest mulig i den unge målgruppa kunne relatere seg til, vi ville skape håp og gi folk en mulighet til å faktisk reise seg fra sofaen og gjøre noe med saken.

«Plasthvalen» på Sotra bidro til at nesten 50 000 mennesker registrerte seg som frivillige strandryddere i 2017. Det var en dobling fra året i forveien. NRK satte som mål at vi skulle bidra til å doble disse tallene en gang til.

Samarbeid med andre aktører var helt avgjørende for å jobbe realistisk mot et slikt mål. Avfallet som samles inn, må håndteres forskriftsmessig og etter gjeldende regler, og dette utføres av private og offentlige renovasjonsselskaper. En frittstående aksjon i regi av NRK kunne blitt kaotisk og i tillegg bli oppfattet som konkurrerende for det allerede etablerte ryddemiljøet. Vi var derfor i tett dialog med de ulike organisasjonene og la publiseringen av TV-serien «Planet Plast» inn mot den allerede etablerte Strandryddeuken, som hvert år arrangeres i regi av paraplyorganisasjonen Hold Norge Rent.

Alle 15 distriktskontor ble med på dugnaden, og «Hele Norge rydder» tok form med direktesending fra hele landet i starten av mai. Aktualitetsprogrammet «Norge nå» valgte plast som tema gjennom hele uken. NRK Supers «Planetpatruljen» laget spesialepisoder om plast i havet for de minste og inviterte barna til å bli med på dugnaden. Tematikken fikk stort engasjement internt, og det samlede utbudet om plast fra NRK ble større og større.

Selve dokumentarserien «Planet Plast» ble publisert i april og mai. Allerede fra første post på Instagram var det tydelig at tematikken traff hos den unge målgruppa. Enda mer interessant var ringvirkningene av NRKs samlede fokus. Plast og plastforurensing ble et av vårens store temaer, både i sosiale og tradisjonelle medier. Oppmerksomheten førte til blogginnlegg, nyhetssaker og debatter langt utenfor NRKs plattformer. Et søk i medienes arkiver viser en kraftig økning i innhold om plast i hele publiseringsperioden, med alt fra artikler om skoleklasser som er ute og rydder, til politiske utspill om plastforbruk og tiltak mot forsøpling.

Laster Twitter-innhold

Målet om 100.000 frivillige registrerte i 2018 ble nådd i løpet av våren. Bare under selve Strandryddeuken var 90 000 i aktivitet. På årsbasis ligger det an til en tredobling fra 2017, året da «Plasthvalen» kom til Sotra. Hvor mange flere som har bidratt uten å registrere seg, vil vi aldri kunne vite sikkert.

Søppelaksjon 2018

Åse Mari Krieg tok med seg barnebarna på tre og ryddet i Fættaskogen i Verdal. Foto: Åse Mari Krieg.

Foto: Åse Mari Krieg

Ensomhet i «Innafor»

Dokumentarserien «Innafor» har truffet godt i en ung målgruppe gjennom programmene om «dickpicks», vold, dommedag og ensomhet. I tillegg har redaksjonen produsert nyhets- og fordypningssaker til nett/mobil og har hatt tett dialog med målgruppa i sosiale medier. Programserien hadde høsten 2018 premiere i NRK TV uten følge av lineære sendinger. Ved utgangen av 2018 var programmene i snitt sett av 76 000 per episode på nett. 35 prosent av seerne er under 30 år.

Programleder Vilde Bratland Erikstad har opplevd en overveldende respons etter «Innafor»-programmet om ensomhet. Der delte hun sin egen historie om opplevelsen av - og frykten - for ensomheten knyttet til det å flytte bort fra trygge omgivelser til en ny stor by, uten et stort nettverk. Livsløpsstudier viser at det særlig er unge og eldre som er ensomme i Norge, og ifølge en ung-undersøkelse blant 15-29 åringen utført av Norstat i 2017 følte over halvparten av de spurte ungdommene seg noen ganger alene eller ensom. Tidligere spørreundersøkelse har også vist at ungdom er den aldersgruppen som synes det er alle vanskeligst å snakke om ensomhet.

Innafor, sesong 3 INNAFOR

Dokumentarserien «Innafor» har truffet en ung målgruppe gjennom programmene om «dickpicks», vold, dommedag og ensomhet. Programleder Vilde Bratland Erikstad. Foto: Jonas Ruud, NRK.

Foto: Jonas Ruud / NRK

Leveranser og oppslutning

«Helene sjekker inn»-redaksjonen laget sterke programmer fra angstbehandlingen på Modum bad, nyfødt intensiv-avdelingen ved St Olavs hospital, Villa Habibi - en avlastningsbolig for barn med nedsatt funksjonsevne, Ravneberget kvinnefengsel og Hospice Lovisenberg. TV-serien er en av NRKs største seersuksesser for faktabasert innhold både lineært og som strømming i NRK TV. I tillegg er det laget langlesningssaker for nett og mobil knyttet til tematikken i de ulike episodene, som har nådd godt ut til publikum.

Brennpunkts “Legekoden”
Foto: NRK

Brennpunkts “Legekoden” avslørte misbruk av det tillitsbaserte inntektssystemet som både fastlegeordningen og delvis sykehusene drives etter. Redaksjonen fikk innsyn i alle regninger fra 9700 leger de siste tre årene. Undersøkelsene av 90 millioner regninger avdekket blant annet:

  • Fastlegers unødvendige undersøkelser og overbehandling av pasienter.
  • Hvordan enkelte fastleger kunne misbruke takstsystemet til å skaffe seg svært høye lønninger.
  • Mangel på kontroll av 15 milliarder fastlegekroner.
  • Hvordan fastleger og NAV-klienter blir behandlet ulikt i forhold til bestemmelsen om “grovt bedrageri” i straffeloven.

Årlig nasjonal dugnad

«NRK TV-aksjonen 2018» samlet i år inn mer enn 257 millioner kroner til Kirkens Bymisjons arbeid for å minske utenforskap. «TV-aksjonen» vekket et stort lokalt engasjement landet rundt, som kulminerte i en dugnad hvor hele 100.000 frivillige besøkte 2,3 millioner husstander med bøsse i løpet av to ettermiddagstimer på aksjonsdagen. I sosiale medier traff innholdet flere enn 2 millioner mennesker over ulike kontoer i NRK, og TV-aksjonen ble omtalt i mer enn 2000 saker utenom NRKs egne kanaler.

Barne-apper som tiltrekker seg overgripere

I januar 2018 publiserte «Forbrukerinspektørene FBI» en reportasje om apper for barn som har blitt en møteplass for overgripere. Saken fikk stort nyhetsgjennomslag og ble hyppig delt og kommentert i sosiale medier. TV-reportasjen ble fulgt av flere nettsaker som synliggjorde en utfordrende problemstilling, som overrasket både i omfang og alvorlighetsgrad. Gjennom samarbeid med bla NRK Super og NRKs distriktskontorer bevisstgjorde vi både barn og foreldre. Redaksjonen samarbeidet også med NRK Skole om en serie kortvideoer rettet mot skoleverket. Videoene samt hovedreportasjen brukes aktivt i skoleundervisning.

Innsikt og viten på radio

«Ekko»-redaksjonens spesialitet er å koble samfunns- og vitenskapsjournalistikk for å gi publikum innsikt og dybdeforståelse. «Ekko» søker smarte ordskifter og utfordrende meningsbrytninger, heller enn skarp debatt. Redaksjonen leverer oftere konstruktiv journalistikk ved å peke på muligheter eller løsningsforslag framfor å problematisere.

Radiodokumentar-redaksjonen leverer podkaster som også sendes i NRK P2. I 2018 er det produsert innhold innenfor fire serier: «Hele historien», «Radiodok», «Mandag hele året» med historien til «DumDum Boys» og bakom-podkasten «Gåten i Isdalen». I samarbeid med BBC World Service ble det laget ti episoder engelskspråklig podkast om Isdalskvinnen - «Death in Ice Valley». Distribusjonskraften til BBC, kombinert med engelsk språk, har bidratt til et mye bredere gjennomslag med historien, noe som i neste instans fører til nye og interessante tips til videre undersøkelser.

Gjennom podkastserien “Hele historien” har nye generasjoner publikum fått gjenoppleve viktige saker som har preget Norge, gjennom de som opplevde dem. Noen saker står sterkt i deler av vår kollektive bevissthet, men har utspilt seg over tid og i stor bredde. I denne serien blir saken fortalt fra begynnelse til slutt på halvannen time. Drapet på Benjamin Hermansen, Åsta-ulykken, overgrepssaken i Alvdal og EU-avstemningen i 1994 var blant episodene i første sesong.

Vitenskap - meningsfylt innhold som engasjerer

NRKs ambisjon er å formidle fakta om verden rundt oss på en måte som gir gode opplevelser og ny innsikt for de som ser og lytter. «Folkeopplysningen» er en TV-serie som engasjerer. I 2018 utfordret programleder Andreas Wahl etablerte sannheter om sukker, kjøtt, treningsutstyr, kjernekraft og klima. Serien er produsert av Teddy TV for NRK.

Folkeopplysningen, sesong 4

Programleder Andreas Wahl skiller myter fra fakta i «Folkeopplysningen». I første program ser Wahl nærmere på norsk kjøttproduksjon og hvilke følger den har for dyrene som ender sine liv på norske slakterier, men også for den som spiser kjøttet.

Foto: Teddy TV

Det er avgjørende at NRK lykkes med å formidle vitenskapsinnhold i en ny og valgbar verden. I serien «Latterlig smart» møtes en standup-komiker og en forsker for å lage komikk av seriøse tema. Kjente komikere har blitt med ut i felt, og i løpet av en kort uke skal de forstå nok til å framføre stoffet for et publikum. Serien har tatt for seg temaer som svartedauden, parasitter og biedød. Formatet har vakt internasjonal interesse. Det tilbys nå til andre land gjennom rettighetsfirmaet Digital Rights Group (DRG).

Viten og vilje

Mennesker med sterke historier er et bærende element for vitenskapsprogrammet «Viten og vilje». Programmet om post-traumatisk stress-syndrom (PTSD) var et av dem som vokste langt utover NRKs egne plattformer etter publisering i starten av november. Facebook-videoer og nettartikler om deltakerne i programmet førte til at mye av stoffet nådde enda flere. Deler av stoffet ble også publisert på Instagram, og flere radioflater laget innslag på temaet. Legger man sammen lyttertall og visninger, er cirka én million mennesker eksponert for stoffet fra denne ene sendingen.

Vitenskapsredaksjonen har hatt flere gode erfaringer med å løfte ut enkeltsaker fra store temaer. Som et eksempel er saken om ‘digital livsfare’, som nådde 200.000 unike brukere. Temaet var hvordan barn kan lokkes og lures ved hjelp av internett-tilkoblede leketøy.

Vitenskapsprogrammet «Viten og vilje»

Mennesker med sterke historier er et bærende element for vitenskapsprogrammet «Viten og vilje» Torstein er av dem som fikk posttraumatisk stress etter å ha opplevd krig på nært hold. Per Olav utforsker om enkle grep som å spille Tetris, kan være en løsning for å hindre at opplevelsene fester seg for godt.

Foto: NRK

STATISTIKK

NRK gir deg et bredt tilbud av fakta- og informasjonsprogrammer

Fakta- og informasjonsprogrammer på NRK1, NRK2 og NRK3

Fakta og informasjonsprogrammer

Timer sendt

Hovedkategori

Underkategori

Totalt

NRK1

NRK2

NRK3

Totalt antall timer

6.177,4

2.423,3

2.849,6

904,4

Fritid/ Hobby/ Livsstil

Totalt

2.208,1

1.287,1

621,3

299,7

Bil og motor

0,9

0,3

0,6

Data/Teknologi

6,7

6,7

Eventyr/Ekspedisjoner

295,0

226,4

54,8

13,8

Forbrukerinformasjon

25,6

15,3

10,3

Friluftsliv

8,5

5,6

2,9

Fritid/Hobby/Livsstil

766,5

389,0

185,0

192,6

Generelle forbrukerråd

2,3

2,3

Hjem/Interiør/ Hageprogram

372,0

279,6

83,7

8,6

Mat, drikke, matlaging

132,8

66,7

64,1

2,1

Personlig helse

32,4

5,6

17,3

9,5

Personlig/Livsstil/ Familie

370,0

202,4

104,8

62,8

Reiseliv/Turisme

170,7

76,4

90,9

3,4

Spill

24,6

17,6

6,9

0,2

Generell fakta/ Samfunn

Totalt

2.540,4

717,6

1.336,7

486,0

Bygg og anlegg

2,6

1,3

1,3

Generell fakta

613,5

88,4

382,8

142,3

Historie

215,3

15,9

198,4

1,0

Infotainment

558,7

171,5

174,7

212,4

Jus

10,4

0,7

0,7

8,9

Krig/Konflikt

120,5

15,1

98,3

7,1

Kultur/Tradisjon

174,9

119,5

55,4

Kulturminne

9,7

2,9

6,8

Lovbrudd

54,8

2,9

19,0

33,0

Media

8,7

2,4

6,2

Militæret/Forsvaret

19,1

6,1

10,8

2,2

Planlagte begivenheter

18,5

11,1

7,4

Politikk

107,1

12,2

80,2

14,7

Portrett

451,6

202,2

219,1

30,4

Priser og utmerkelser

5,6

1,8

3,9

Språk

61,2

38,1

23,1

Undersøkende journalistikk

90,3

25,6

35,0

29,7

Utdanning

4,5

1,5

3,0

Økonomi

13,5

13,5

Natur og vitenskap

Totalt

1.428,9

418,6

891,5

118,7

Dyr/Dyreverden

194,9

88,8

101,3

4,8

Helse/Medisin

126,4

8,3

98,3

19,8

Miljø

18,6

1,6

17,0

Natur/Naturvitenskap

608,6

256,8

342,7

9,1

Samfunnsvitenskap

112,6

10,0

64,1

38,4

Vitenskap

367,9

53,2

268,2

46,5

Fra 2018 er måten innhold blir kategorisert på, endret i TVOV-undersøkelsen. Fram til og med 2017 stod Kantar Media for kategoriseringen av innholdet, fra 2018 er kategoriene påført av NRK ved hjelp av et system som tar utgangspunkt i EBUs kategorier.

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen.