Heimebane Carew Ane Dahl Torp
Foto: NRK

Norsk drama setter dagsorden 

Drama og fiksjon er en viktig del av NRKs oppdrag om å dekke sosiale, demokratiske og kulturelle behov.

DRAMA: «Heimebane» ble en av de store norske dramasuksessene i 2018. Serien satte også preg på samfunnsdebatten. Gjennom ti episoder ble TV-seerne kjent med fotballtrener Helena Mikkelsen. Med oddsene mot seg kjempet den sta trønderen, spilt av Ane Dahl Torp, seg oppover i en mannsdominert bransje. Mikkelsen sloss mot fotballens fordommer mot kvinner parallelt med kampen mot nedrykk for eliteseriedebutantene i Varg IL.

Ti episoder av Heimebane var alt vi trengte for å bli kvitt vrangforestillingene. Velkommen Lise Klaveness. Det tok en mannsalder å få rett kvinne på plass.

Esten O. Sæther, 4. juni 2018 i Dagbladet

Samtidig med at seerne fulgte fiksjonsdramaet om Helena og fotballklubben Varg, ble seriens tematikk diskutert og omtalt i leder- og kommentarartikler, i sosiale medier og i diskusjonsflater på radio og TV.

Akkurat slik Skam gjorde, tar Heimebane opp tabubelagte og tidsaktuelle temaer som skaper viktige diskusjoner rundt middagsbordene i de tusen hjem.

Trine Saugestad Halten, VG 8. april 2018.

Bred og relevant

Starten for produksjonen går helt tilbake til 2014. NRK henvendte seg til det norske produksjonsmiljøet og ba om en bred og relevant historie som skulle gi folket de store opplevelsene som samler mange. Oppdraget gikk til den unge serieskaperen Johan Fasting og ideen om en kvinnelig fotballtrener i den norske eliteserien. NRK var hovedprodusent, med produksjonsselskapet Motlys som medprodusent. Johan Fasting og medforfattere fikk jobbe med manus i flere år. De leste høyt for hverandre, snakket med skuespillere og undersøkte fotballmiljøer. Forfatterne hadde en glødende interesse for fotball, noe som ga manuset troverdighet og autentisitet.

Helena Mikkelsen setter seg i respekt i fotballgarderoben - Heimebane

Helena Mikkelsen setter seg i respekt i fotballgarderoben.

Foto: NRK

Å skape nerve

Scenene fra klubbhuset til Varg og flere andre innendørsscener ble filmet i studio på Voldsløkka i Oslo, men majoriteten av scenene ble spilt inn på location i Ulsteinvik. Den største utfordringen lå i å skape nerve i fotballscenene. Hvordan få fotballscenene til å se ut som noe annet enn en sober sportssending? For å komme tettere på ble det tatt i bruk både droner og ståhjulinger. Det ble også filmet ekstra nært for å skjule at noen av skuespillerne kanskje ikke var så gode fotballspillere som man ønsket at de skulle framstå som på skjermen. Alle spill-kombinasjonene var innøvd, slik at både de på banen og produksjonsapparatet til enhver tid visste hva som kom til å skje på banen.

Ukentlig publisering

NRK valgte å publisere én episode ukentlig for å gi serien en følelse av å være et event for hele familien. Episodene ble sluppet i NRK TV søndag morgen, mens de ble sendt på NRK1 søndag kveld. Gjennomsnittlige seertall for de ti episodene er foreløpig 906 000 seere. «Heimebane» traff alle aldersgrupper og var også NRKs mest populære dramaserie blant seere under 40 år i 2018.
I februar 2019 fortsatte historien om Helena Mikkelsen. Sesong to av «Heimebane» handler om en fotballklubb i økonomisk krise.

Lykkeland

I «Lykkeland» er handlingen lagt til Stavanger i 1969 og det første store oljefunnet på norsk sokkel. En av seriens få virkelige personer er Stavanger-ordfører Arne Rettedal. Vegar Hoel spiller Rettedal, mens Anne Regine Ellingsæter spiller den unge Anna Hellevik.

Foto: Sofie Silbermann / NRK/Maipo Film

Samtidsserier og nær historie

«Lykkeland» handler om hvordan Norge ble en oljenasjon. Serien skapte ny bevissthet rundt vår nære historie og bakgrunnen for at Norge er blant verdens rikeste land. Den har blitt brukt som referanse fra talerstolen på Stortinget og blitt henvist til i samfunnsdebatten om olje og gass. Alt i serien er imidlertid ikke nøyaktig slik det var. For hver episode av serien publiserte NRK også 10 faktasjekker på nrk.no.

Lykkeland Christian Nyman (Amund Harboe)

Christian Nyman (Amund Harboe) jobber på boreriggen Ocean Viking. I «Lykkeland» er den gjenskapt ved en kombinasjon av spesialeffekter og filming på testriggen Ullrigg i Stavanger og boreriggen Songa Trym i Skipavika i Hordaland, som ble malt om. Ingen plattformscener er filmet i studio.

Foto: Helge Skodvin / NRK/Maipo Film

Lykkeland» er historien om hvorfor og hvordan dagens Norge ble som det ble. Valgene og konsekvensene skildres både lettfattelig, detaljrikt og historisk interessant. Ikke nostalgisk.

Elisabeth Bie, Stavanger Aftenblad, 24. oktober 2018.

Men historien om Norge er langt fra ferdig fortalt med dette. Så kjære NRK: Vi må få mer «Lykkeland»! Mye mer.

Elisabeth Bie, Stavanger Aftenblad, 24. oktober 2018

NRKs dramaserier for unge målgrupper, som «17», «Blank» og «Lovleg» har på sine måter tatt tak i aktuelle temaer i den norske samfunnsdebatten. De forteller historier om henhodsvis norsk-somaliske ungdommer på østkanten i Oslo, om ungdommer som har fullført videregående og skal starte på voksenlivet, og om det å være ung videregående-elev på bygda i Norge.

«Lovleg» Kristine Ryssdalsnes Hovli har hovedrollen som Gunhild, Silje Holm Carlsen spiller Sara

I «Lovleg» flytter Gunhild til Sandane for å begynne på Firda videregående, og i hybelhuset møter hun Sara fra Sogndal som går i 2. klasse på musikklinja. Kristine Ryssdalsnes Hovli har hovedrollen som Gunhild, mens Silje Holm Carlsen spiller Sara. Serien er produsert av Rubicon TV for NRK.

Foto: NRK

Det er et stort pluss at «Lovleg» foregår i blendende vakker vestlandsnatur, i omgivelser serieskaper Kjersti Wøien Håland kjenner svært godt. Hun flyttet selv fra Høyanger til stedet der serien er spilt inn for å gå på videregående. Det er en fascinerende detaljrikdom i miljø- og karakterskildringene som få andre norske serier når opp til.

Ingrid Åbergsjord, Aftenposten

«17»

Bakgrunnen for serien «17» var å gjøre norsk-somaliske 17-åringer stolte av å være somalisk, norsk og muslim fra Groruddalen eller hvor det måtte være. For å skape innhold som er troverdig og ekte, inviterte vi med oss målgruppa i alle ledd i prosessen fra idéstadiet til publiseringen. Tilbakemeldingene har vært mange og gode.

Gjennom dybdeintervjuer kom det fram at flere skammet seg og syntes det var vanskelig å si med stolthet hvem de var, hvor de kom fra og hva de stod for. Det tok dramaskaperne tak i. Vi ville synliggjøre gevinsten av å ta ansvar for eget liv. Det er ikke nødvendig å velge mellom å være norsk eller somalier, og man blir sterkere, ikke svakere, av å konfrontere frykt.

"17"

Fra venstre: Egil Mikael Elo Alnæs som «Sakka/Sakarias», hovedkarakterens bestekompis «Emrah» spilles av Serhat Yildirim, hovedkarakter «Abdi» spilles av Mohammed Aden Ali (i front), Kristian Frantzen som «Jonas», Abdikadir Abdullahi som «Mahad».

Foto: NRK

For alle utenom kjernemålgruppa var ambisjonen også å øke kunnskapen om kulturrehabilitering, løfte Groruddalen og dens ungdom og sørge for at flerkulturelle gutter opplever at de blir sett. Nordmenns syn på somaliere og somalieres syn på nordmenn ønsket vi å nyansere. Vi ville også skape engasjement rundt norske myndigheters ansvar i hjemsendelsessaker.

[Seriene til P3/Ung] viser hvorfor vi trenger en allmennkringkaster som kan skape fjernsyn for nisjesegmenter, for eksempel 16–18 gamle jenter eller østkantungdom, uten å uroe seg for seertall.

Postdoktor Gry Cecilie Rustad, Morgenbladet 9. november 2018
«Unge lovende»

Den fjerde og siste sesongen av dramaserien «Unge lovende» ble publisert i 2018. Nenne, Elise og Alex er hovedkarakterene i serien.

Foto: Birgit Solhaug / Monster
"En natt" - Anders Baasmo Christiansen og My Anna Buring

Gjennom ti episoder fulgte seerne servitøren Elisabeth og snekkeren Jonas som møtes for første gang på en «blind date». Time for time gjennom en lang og lys sommerkveld og natt i Oslo ble vi kjent med rollefigurene fra den første famlende bli kjent-praten til noe dypere og mer eksistensielt. Anders Baasmo Christiansen og My Anna Buring i hovedrollene.

Foto: NRK/Viafilm

Disse norske dramaseriene ble sendt på NRK i 2018:

  • «Heimebane», Motlys/NRK
  • «Lykkeland», Maipo for NRK
  • «Unge lovende», Monster Scripted for NRK
  • “Match», Ape&Bjørn for NRK
  • «Oslo Zoo», NRK
  • «En natt», Viafilm for NRK
  • «Lovleg», Rubicon TV for NRK
  • «Blank», NRK P3
  • «17», NRK P3
  • «Side om side», NRK Underholdning
  • «Nesten voksen», NRK
  • «Presten», NRK
  • «Parterapi», Seefood for NRK
  • «Hit for hit», Seefood for NRK
  • «Karsten og Petra», Cinenord Kidstory for NRK
  • «ZombieLars», Tordenfilm for NRK
  • «Helium», Fabelaktiv for NRK
  • «ROT», NRK Super
  • «Lik meg», NRK Super

Ringvirkninger for norsk produksjonsbransje

NRK skal være en god partner for eksterne miljøer og produksjonsselskap. NRKs dramabudsjett på over 300 millioner kroner har ringvirkninger for hele den norske produksjonsbransjen – skuespillere, forfattere, produsenter og regissører. NRK har satt tydelige mål for vår dramaproduksjon. Vi skal øke tilbudet til publikum, bidra til et styrket norsk dramamiljø og alltid velge dramaproduksjoner ut fra beste idé. I 2018 publiserte vi 19 nye norske drama- og humorserier for voksne og barn. Det er rekord.

Nordisk samarbeid som virker

NRK er medlem av Nordvisjonen, som er et samarbeid mellom de nordiske allmennkringkasterne. Årlig genererer samarbeidet over 4500 programmer. Samarbeidet om drama har skutt fart de siste årene, mye på grunn av avtalen «Nordic Twelve». De nordiske allmennkringkasterne har forpliktet seg til å co-produsere minst tolv nye dramaserier hvert år, og hver serie skal være tilgjengelig i alle de nordiske landene i tolv måneder. I 2018 resulterte det nordiske samarbeidet i 511 nordiske dramepisoder, noe som tilsvarer 410 timer med nordisk dramainnhold.

NRKs TV-kanaler sendte totalt 2782 timer med nordisk innhold i 2018. NRK1 publiserte flest timer nordisk innhold med 1284 timer. Drama er den største kategorien, men NRK tilbyr også nordiske programmer innenfor kunst og kultur, vitenskap, dokumentar, sport, nyheter og underholdning.

NRKs mediedirektør Øyvind Lund overtok styreledervervet i Nordvisjonen fra 1. januar 2019 og mener organisasjonen er et eksempel på samarbeid som gir relevant innhold til et nordisk publikum.

Nordvisjonssamarbeidet er etter min mening det beste eksempel på nordisk samarbeid, som faktisk virker. Gjennom samproduksjon, innholdsutvikling og deling av strategisk kunnskap, hjelper vi hverandre med å styrke den nordiske kulturen på tvers av landegrenser. I en tid, hvor globale aktører tar et stadig sterkere grep om brukerne, klarer vi å levere relevant og attraktivt innhold, skapt i en nordisk sammenheng. Det er viktig både for nordisk språk og kultur, og vi har mange gode eksempler på at godt fortalte historier kan leve godt i alle de nordiske landene.

NRKs mediedirektør Øyvind Lund, styreleder i Nordvisjonen
Springflo» er en svensk krimserie i ti deler.

Nordvisjonssamarbeidet sørger for utveksling av minst 12 nordiske dramaserier i året. «Springflo» er en svensk krimserie i ti deler.

Foto: NRK

STATISTIKK

Norske drama- og humorserier trekker seere til tradisjonell TV og til NRK TV

Seertall i tusen for «Heimebane», «Side om side», «Lykkeland» og «Parterapi», snitt per episode.

3.1 TSR Dramaserier

Kilde: Kantar Media, TVOV-undersøkelsen og Scores.