Fredrik Solvang
Foto: Ole Kaland / NRK

Først - med hele bildet 

NRK skal være tett på og gi mer forklaring. Det er vesentlig å formidle historiene til mennesker i Norge og andre steder i verden, og forklare sammenhenger som ofte er komplekse.

NYHETER: Utenriks – tettere på og mer forklaring

Med ti korrespondenter plassert i Moskva, Nairobi, London, Beijing, Brussel, Berlin, Istanbul, Beirut og Washington DC har NRK landets største korrespondentnett. I tillegg har 19 utenriksjournalister base i redaksjonen på Marienlyst. NRK har med det gode forutsetninger for å være til stede ute i verden og formidle det som skjer. Tilstedeværelse er viktig. Å rapportere fritt er imidlertid blitt en stadig større utfordring i deler av verden. Autoritære regimer nekter journalister tilgang, andre begrenser tilgangen til hva vi får rapportert om. Det siste året har NRKs reportere vært fulgt av representanter for myndighetene på reportasjereiser blant annet i Libya, Syria, Saudi-Arabia og Iran. Dette legger kraftige begrensninger på hva man får fortalt. Likevel mener NRK det er viktig å være til stede og rapportere fra disse landene.

Rashad

Kristin Solberg laget sak om barneekteskap i Jemen og fikk blant annet snakke med faren Rashad.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

Høsten 2018 møtte NRKs utenriksjournalister kvinner i Kongo, Uganda og Irak som alle har opplevd hva det vil si for dem og samfunnene de lever i at de blir utsatt for seksuell tortur og fysisk og psykisk ødeleggelse. Konsekvensene av krigshandlingene ble virkelig satt på verdenskartet i forbindelse med Nobels fredspris 2018. Den kongolesiske legen Denis Mukwege og IS-overlever Nadia Murad mottok prisen for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.

Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg laget sak om de tre søstrene Shoroud Rashad (13), Muntaha Rashad (12) og Nehaya Rashad (9), der de to eldste allerede er gift og lillesøster forlovet. I Jemen giftes halvparten av jentene bort før de fyller 15. Hovedårsaken er fattigdom.

Nehaya (9), Muntaha (12) og Shoroud (13) - "Tre søstre"

Tre søstre, tre barnebruder.

Foto: GEORGE KURIAN

For å forstå splittelsen og polariseringen som øker i mange land, er NRKs korrespondenter ute og snakker med vanlige folk. Vi vil gi folk som bor i Norge, et grunnlag for å skjønne de ulike synspunktene og ståstedene i konflikter som for eksempel «Brexit» prosessen. Storbritannia er sterkt splittet i synet på om det er riktig å trekke seg ut av EU. I Tyskland er høyreradikale krefter aktive, og i USA er presidenten en sentral forkjemper for å avvikle mange etablerte allianser og avtaler, som har vært sett på som stabile konstanter i mange tiår. Internasjonale spilleregler er i endring. Vår oppgave blir å skaffe fakta og forklare sammenhengene. Og møte alle med respekt og la deres stemme bli hørt.

«Hjelp meg å forstå» er et behov publikum melder inn. «Ikke ta for gitt at jeg kan mye om temaet fra før» er en annen tilbakemelding. I tillegg melder folk at de ønsker å delta og påvirke. NRK eksperimenterer derfor med «Urix forklarer» i formater der leserne selv velger nivå. Vil de ha en kort og enkel forklaring, kan de velge det. Vil de ha grundigere behandling av temaet, kan de velge det. I 2018 har «Urix» blant annet forklart hva Mays skilsmisse med EU egentlig går ut på, hvordan den populistiske presidenten Jair Bolsonaro kom til makten i Brasil, hva mellomvalget betyr for president Trump i USA, regjeringsforhandlingene mellom forskjellige partier i Sverige etter valget til Riksdagen og hva konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg om i en 96 sekunder lang video.

«Urix forklarer» om flyktningene fra Libya. Med programleder Gry Blekastad Almås.

«Urix forklarer» om flyktningene fra Libya. Med programleder Gry Blekastad Almås.

Foto: NRK

Koranskoler

NRK har hatt flere saker som har satt dagsorden, og som har fått konsekvenser det siste året. Vi har fortalt historiene til norske ungdommer som har beskrevet tortur og grov mishandling på skoler eller rehabiliteringssentre i Somalia og Kenya. Ungdommene er som oftest sendt til strengt religiøse skoler av sine foreldre. NRKs saker har ført til at regjeringen har lagt fram flere tiltak for å hindre at barn og unge etterlates i utlandet og blir sendt til såkalte koranskoler.

Nora

NRK har fortalt historiene om norske ungdommer som har beskrevet grov mishandling på skoler i Somalia og Kenya. Den norsk-somalisk Nora forteller åpent om marerittet hun opplevde da hun ble ufrivillig etterlatt i Somalia. Foto: NRK.

Foto: NRK

I april avslørte NRK hvordan en mann i en årrekke hadde lurt, manipulert og trakassert norske kvinner på nett, under en rekke skjulte identiteter. NRK valgte å kalle den da ukjente nettrakassereren for «Edderkoppen», og etter hvert klarte vi også å spore ham opp og konfrontere ham. Mannen utga seg for å jobbe for en falsk versjon av hjelpetjenesten Slettmeg.no og misbrukte en rekke firmaer, som Finn.no, Nav og HBO Nordic. Saken endte med at politiet startet etterforskning og til slutt pågrep mannen, som tilstod i avhør.

For å avdekke saker eller informasjon som noen ønsker å holde skjult for offentligheten, kreves det utholdenhet og en grundig metodisk tilnærming fra journalister og ledere. Ofte er det en kombinasjon av ulike journalistiske metoder som gjør at reporterne avdekker kjernen i en sak. For å lykkes er det ikke uvanlig å dra nytte av ulike typer fagkompetanser – for eksempel datastøttet journalistikk og offentlig innsyn. Flere av sakene som har satt dagsorden i 2018, er laget av medarbeidere som jobber ulike steder i NRK. Det er helt sentralt å kunne jobbe på tvers og finne den riktige kompetansen for å løse de mest krevende journalistiske utfordringene.

Samarbeid med Faktisk.no

Desinformasjon og såkalte «falske nyheter» utgjør en betydelig utfordring for en åpen og opplyst offentlig debatt. NRK var med på å opprette det uavhengige faktasjekknettstedet Faktisk.no før valget i 2017 og er en av eierne. Faktisk.no er imidlertid en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon. De skal bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale og samtidig avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter. Etter halvannet år kan Faktisk.no vise til prisvinnende resultater som vekker oppsikt verden over. Faktisk.no har vist hvordan faktasjekk kan «ta igjen» og bremse spredningen av desinformasjon når mange store og små medier deler artiklene med sine lesere, som igjen sprer dem i sosiale medier.

NRK var det første mediehuset som startet et redaksjonelt samarbeid med Faktisk.no. Under valgkampen i 2017 jobbet redaksjonen i «Detektor» sammen med Faktisk.no. Erfaringene har vi bygget videre på i 2018. Hver onsdag fikk nærmere en halv million TV-seere en faktasjekk i «Forbrukerinspektørene» på NRK1. Et nytt samarbeid ble opprettet rett før jul. Nå er det NRK P1+- lytterne som får faktasjekk til frokost hver torsdag i halvtimen før kl. 09.00.

Det er viktig at politikere, samfunnsdebattanter og de etablerte mediene holder seg til fakta. Slurv, feil og dårlig journalistikk kan svekke tilliten. Der har «Faktisk.no» en skjerpende effekt. Også NRK har blitt sjekket for faktaopplysninger. Det må vi finne oss i, selv om det er flaut når vi blir tatt i å gjøre feil. 

Oppdatering og store nyhetshendelser

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK. Nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov. I 2017 styrket NRK den digitale virksomheten ytterligere og videreutviklet nyhetsoppdateringen for nett og mobil med tekst, nettvideoer og direktestrømmer. Beredskap på kveld, helg og natt er styrket slik at NRK skal være først med å melde nyheter 365 dager i året. Vi har som mål å bruke maks 90 sekunder fra vi blir varslet om en hendelse til vi formidler en hendelse med levende bilder.

Distriktskontorene står for en vesentlig del av innholdet på fronten til nrk.no, og en stor andel av de aller mest leste sakene har sitt utgangspunkt i nyhetshendelser i hele landet

Fregatten KNM «Helge Ingstad» står i fare for å synke etter en kollisjon med en tankbåt

Fregatten KNM «Helge Ingstad» står i fare for å synke etter en kollisjon med en tankbåt ved Stureterminalen i Øygarden.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Det gjelder saker som leteaksjonen etter tobarnsmoren Janne Jemtland i Brumunddal. NRK i Hedmark og Oppland fulgte saken tett helt fram til hun ble funnet og ektemannen pågrepet, siktet for drap. NRKs dekning av KNM «Helge Ingstad» er også grundig dekket av NRK i Hordaland med direkterapporter fra området – til sjøs og til lands, intervju med øyenvitner, redningsmannskap, ansatte i Marinen og erfarne sjøfolk. NRK har satt kritisk søkelys på de mulige miljøkonsekvensene, på hvordan Sjøforsvaret kommer i konflikt med sivile fartøy i områder rundt store oljeinstallasjoner, og vi også stilt spørsmål ved svakheter i den første offentlige havarirapporten etter forliset.

 Nyheter for 17-åringen

Å nå unge mennesker med kvalitetsjournalistikk er en utfordring som NRK deler med en samlet, etablert mediebransje. Et innsiktsarbeid gjennomført i NRK blant 17-åringer viser at unge folk i liten grad oppsøker nyheter, men at algoritmene på sosiale medier avgjør hvilket innhold de konsumerer. NRK har etablert et arbeid for å bedre posisjonen på nyheter blant unge.

En liten gruppe medarbeidere i NRK har fått i oppdrag å besvare hvordan vi best kan produsere, presentere og distribuere nyheter for tenåringer. Gruppen har som mål å nå 100 000 tenåringer før 2020 og bli en viktig nyhetsleverandør for unge mennesker. Redaksjonen produserer allerede ukentlige nyheter på YouTube og håndsyr nyheter for en ung gruppe på Instagram og Snapchat, som er de plattformene de bruker i dag.

Faste flater fra NRK Nyheter i 2018:

  • «Dagsrevyen», «Dagsrevyen 21» og «Kveldsnytt» på NRK1.
  • «Debatten», et direktesendt debattprogram som tar opp aktuelle temaer på NRK1.
  • «Torp», ukentlig intervjuprogram på NRK1.
  • «Dagsnytt 18», daglig debattprogram på NRKP2, NRK Alltid Nyheter og NRK2.
  • «Urix», på NRK2.
  • «Urix på lørdag», på NRK P2.
  • «Tegnspråknytt», nyheter lagt særlig til rette for hørselshemmede.
  • «Dagsnytt», korte nyhetsbulletenger gjennom hele døgnet.
  • «Nyhetsmorgen», daglig nyhetsmagasin på NRK P2, inkl. «Politisk kvarter» og kulturnyheter.
  • «Nyhetslunsj», NRK P2 og NRK Alltid Nyheter.
  • «Ukeslutt», ukentlig i NRK P1 og NRK P2 på lørdager.
  • «Nyhetsettermiddag», daglig på NRK P2

STATISTIKK

«Min viktigste nyhetskilde»

NRK arbeider kontinuerlig med å tilpasse nyhetspresentasjonen til folks medievaner. Internett har de siste årene vokst fram som den viktigste kilden til nyheter, men som tallene viser, er det viktig å lykkes på alle plattformene for å gi befolkningen et best mulig nyhetstilbud. En betydelig andel av befolkningen mener fortsatt at enten TV eller radio er den viktigste nyhetskilden.

7.1 Min viktigste nyhetskilde

Spørsmålet som ble stilt: « ... er min viktigste nyhetskilde». Fra og med 2015 er mobil en del av internett. Oppgitt i prosent. Kilde: Kantar Media, Forbruker & Media.

Seertall for nyhetssendinger på NRK1

Nyhetsprogrammer TV i 2018

2017

2018

«Dagsrevyen» alle dager

641

568

«Dagsrevyen 21» mandag-torsdag

482

380

«Kveldsnytt» alle dager

383

336

Rating i tusen i 12 år+ (2017) og 10-79 år (2018). Snitt per år.

Nedgangen i seertall for nyhetssendingene skyldes i stor grad overgang til TVOV-undersøkelsen og endring i univers fra 12 år+ (i 2017) til 10-79 år (i 2018).

Kilde: Kantar Media, TV-undersøkelsen (2017) og TVOV-undersøkelsen (2018).

Seertall for debatt- og aktualitetsprogrammer

7.3 Seertall for debatt og

Rating i tusen i 12 år+ (2017) og 10-79 år (2018). Snitt for førstegangssendinger 2017-2018. Nedgangen i seertall for nyhetssendingene skyldes i stor grad overgang til TVOV-undersøkelsen og endring i univers fra 12 år+ (i 2017) til 10-79 år (i 2018). Kilde: Kantar Media, TV-undersøkelsen (2017) og TVOV-undersøkelsen (2018).