Vita & Wanda
Foto: Astrid Waller / NRK

Alle som bor i Norge 

NRK skal speile det kulturelle mangfoldet og skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn.

MANGFOLD: NRK synliggjør det flerkulturelle mangfoldet i samfunnet som en naturlig del av det innholdet vi publiserer. Gjennom variert valg av tematikk, musikk, kildebruk, dybdeintervjuer med målgrupper, bred casting og varierte programledere vises NRKs ‘flerkulturelle oppdrag’ i ulike flater. Relevans for alle grupper står sentralt. Alle skal gjenkjenne noe eller noen fra sin egen hverdag.

Nye mangfoldstiltak

NRK har som mål å speile befolkningen i innhold og organisasjon. Målet for organisasjonen er konkretisert i en mangfoldsplan, der én av tre som ansettes i faste stillinger, skal ha flerkulturell kompetanse – i form av nettverk, språk eller perspektiv fra kulturelle minoritetsgrupper.

Rekrutteringstiltaket FleRe, som ansetter journalister og andre innholdsprodusenter med flerkulturell kompetanse, ble videreført med opptak av seks stipendiater høsten 2018. 64 stipendiater har så langt fullført programmet siden oppstarten i 2008 og rundt halvparten jobber i dag i NRK - de fleste i faste stillinger og noen i midlertidige.

Leo Ajkic

I serien «Datoen» flettes tre livsløp sammen av små og store historiske hendelser. Leo Ajkic var en av tre deltakere med samme fødselsdato, 21. november 1983.

Foto: Monster

I 2018 gjorde vi et forsøk med et rekrutteringstiltak for en annen studentgruppe, et internship-program for økonomi- strategi- og it-studenter med flerkulturell kompetanse. Samarbeidspartner i dette arbeidet er MAK, et nettverk for ledertalenter med interkulturell kompetanse. Tiltaket videreføres i 2019.

Mentorprogram

Mangfoldsledelse er integrert i lederutviklingsprogrammene ‘Ny som leder’ og ‘Lederutvikling 2’. I 2018 ble det også gjennomført flere workshoper i mangfoldsledelse med Loveleen Rihel Brenna fra selskapet Seema, som har spesialisert seg på dette fagområdet. I tillegg inngikk vi en avtale med non-profitt organisasjonen Catalysts om et mentorprogram der ledere i NRK er mentorer for videregående-elever som er nyankomne i Norge. Formålet er å redusere frafallet i videregående skole og å øke ledernes mangfoldskompetanse gjennom egne opplæringsmoduler.

Utvider fokus

Mangfoldsteamet jobbet i 2018 med å utvide mangfoldsfokuset etter at teamet i flere år har prioritert det flerkulturelle mangfoldet spesielt, fordi dette er målgrupper vi har utfordringer med å nå godt nok. Nå er det igangsatt et arbeid for å øke representasjonen også av personer med funksjonsnedsettelse både i innhold og organisasjon.

Synliggjøring av de nasjonale minoritetene

NRK er forpliktet til å ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. På lik linje med ‘flerkulturelle’, er målet å speile minoritetene i det daglige innholdstilbudet - særlig i magasiner og nyhetssendinger. Dokumentarer og lengre magasinprogram løfter fram enkeltmenneskers historier eller historiske perspektiver. Vi har plukket fram noe av innholdet fra 2018 her.

Kvenene

Nettsiden «nrk.no/kvensk/kvääni» er inngangen til innhold for og om den kvenske minoriteten. Nettsiden skal bidra til å gi den kvenske/norskfinske minoriteten i Norge en stolthet og fellesskapsfølelse. På NRK Kvääni kan brukerne lese, høre og se kvensk/norskfinsk tale og bli oppdatert på hva som rører seg i det kvenske/norskfinske miljøet i Norge.

Kvensk er et utrydningstruet språk, og det er utfordrende å finne journalister som behersker språket godt nok til å praktisere det. Pr i dag har NRK Kvääni en journalist i halv stilling med finsk bakgrunn og en journalist som på eget initiativ har begynt å lære seg kvensk. NRK har måttet bruke ekstern oversettelseshjelp for å kunne publisere artikler på korrekt kvensk. Redaksjonen har valgt å publisere på norsk og kvensk på siden, da mange kvener har mistet språket som et resultat av fornorskningsprosessene. NRK Kvääni jobber kontinuerlig for å ta i bruk både NRKs og andres arkivmateriale om norske kvener. Senhøsten 2018 utviklet NRK Kvääni nye korte videoer rettet mot barn og ungdom. Formålet med disse er at flere kan lære kvensk samt å motivere kvener til å ta språket i bruk i hverdagen.

«Å tenne bål», «fyrstikker» og «ved» er noen av ordene du etter hvert kan lære på NRKs kven-side

«Å tenne bål», «fyrstikker» og «ved» er noen av ordene du etter hvert kan lære på NRKs kven-side. Her fra opptakene der to av guttene som får kvenskundervisning på skolen i Manndalen i Kåfjord deltok. Foto: Laila Lanes, NRK.

Foto: Laila Lanes / NRK

Bruk og oppslutning  

NRK Kvääni har fra 1. januar 2018 til 2. desember 2018 totalt 132 000 sidevisninger. 29 av sakene har mer enn 1 000 visninger. Cirka hver tredje leser befinner seg i Oslo. Ellers varierer den geografiske spredningen noe fra sak til sak, men Troms og Finnmark er de to viktigste fylkene etter Oslo. Med tanke på at kvenene er en sterk fornorsket og sårbar norsk minoritet er redaksjonen godt fornøyd med at så mange på ett år har funnet innholdet på NRK Kvensk/NRK Kvääni.

Det har vært etterlyst mer lyd/taleopptak, noe redaksjonen jobber med å tilby.

Ellers har redaksjonen mottatt mange hyggelige tilbakemeldinger på deres nettside:

Har sett og hørt på en del. En stor og positiv overraskelse. Tror dette er vegen å gå.

Innhold med kvensk tematikk er også synlig på TV. I NRKs store sommersatsing «Monsen på tur» drar Lars Monsen og turfølget til Treriksrøysa (grensen mot Sverige og Finland). Der møter de blant andre Nora Ollila som forteller om hvem kvenene er, og hvordan det er å være kven i dag.

«Norge nå», NRKs daglige direktesendte magasin, sendte 15. april en time direkte fra Ruijan Kvenmuseum i Vadsø, som også omtales som landets kvenshovedstad. Overskriften var "Hvordan er det å være kven i 2018?". Programmet fortalte om kvenenes historie i Norge, språket, og kulturen med blant annet egne mat-tradisjoner.

I serien «Kvenske historier» portretteres ulike kvenske’ hverdager’ i nordnorske bygder og byer. Her synliggjøres en kultur som lever videre flere hundre år etter de store vandringene fra det som i dag er Sverige og Finland.

Skogfinnene – finsk innvandring i sør

Lenger sør i Norge, i områdene rundt Finnskogen, innvandret skogfinnene på 1500-tallet. Minoriteten heter skogfinner, fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. Flere hundre personer regner seg i dag som etterkommere av skogfinner.

NRK belyser minoriteten i stor grad gjennom innhold og tematikk i radioreportasjer, særlig lokalt i Hedmark og Oppland, men også i andre nasjonale sendinger og magasiner. I 2018 hadde også serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bo» en episode om skogfinnen Jan Storberget, på Hytjanstorpet, langt inne i Grue Finnskog, der han lenge har vært en viktig bærer av den skogfinske tradisjonen.

Jan Storberget på Hytjanstorpet

Jan Storberget på Hytjanstorpet på Finnskogen.

Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK

Av andre eksempler kan nevnes radioprogrammet «Ekko»s portrett av Merete Fureberget, tidligere leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og etterkommer av skogfinner. I programmet forteller hun at hun går til trærne og skogen når hun skal finne styrke.

Rom

NRKs musikkprofil omfavner flere av minoritetsgruppenes tradisjonsmusikk. Dette gjelder særlig sigøynermusikk, som publikum kan møte på i ulike radioprogrammer. I «Spillerom» får vi møte verdens mest kjente sigøynerorkester, Taraf de Haidouks. Orkesteret er for mange kjent fra filmen «Latcho drom».

«Dokusommer 2018» sendte en reprise av «Jenter til salgs», en norsk dokumentar om en reise blant romer i Bulgaria. Et sted der 13 år gamle jenter giftes bort, og gutter drømmer om å bli hallik. Dette er menneskehandlernes rike.

I NRK P2s program «Røverradioen» hører vi Alex Karoli, som selv er rom, fortelle hvorfor han tror det sitter mange rom i fengsel. Han forteller om rom-miljøet, om hevn-kulturen og hvordan lite skolegang, kombinert med tidlig ansvar for familien er en mulig årsak til kriminalitet i miljøet.


Taterkulturen

Stacey Dooley - barn i fare - key art bredde

I dokumentar-serien «Stacey Dooley – barn i fare» kommer programleder Stacey Dooley på innsiden av lukkede miljøer. Seerne møter det ungarske barnevernet, og Dooley belyser hvordan Ungarn har flere rom-barn i institusjoner enn noe annet land i Europa.

Eksempler på innhold om taterkulturen finner vi blant annet i NRK P2s «Kulturreportasjen». Her fortelles historien om Tater-Milla. Nå har tippoldebarnet hennes, 21 år gamle Sara Wilhelmsen, laget en teaterforestilling om hennes liv. Stykket «Se min ild» handler om frihet og stolthet – om hvordan taterne/romanifolket har overvunnet, seiret og overlevd til tross for samfunnets motstand.

Historien om Tater-Milla brettes også ut i programmet «Spillerom». Tater-Millas liv og musikk skildres i en teaterforestilling, der reisendes musikk får balkansk preg.

Jødiske historier

I «Sommer i P2» fikk vi i 2018 blant andre møte skuespilleren Tor Itai Keilen, som fortalte historien om å vokse opp som jøde i Norge og om hvordan han ble bevisst sin egen identitet. Da Tor Itai Keilen begynte på ungdomsskolen, sluttet han å fortelle medelever at faren var fra Israel. Våren 2018 sto han på hovedscenen på Det Norske Teatret i forestillingen «Utafor», der han forteller om hvor mye tid han har brukt på å skjule sin kulturelle tilhørighet, og hvorfor han ikke ønsker å gjøre det mer.

«Verdibørsen» har flere innslag om jøder og jødiske tradisjoner og også om Holocoaust. I spalten ‘Multireligiøs kalender’ hadde programmet en reportasje om den jødiske pinsen shavout.

NRK 2 sendte dokumentaren «Harry Schein - den utrulege historia», som belyser flukten til en ung jødisk gutt fra Østerrike til Sverige i 1939. Mot alle odds blir han en ledende figur i kulturlivet. Og selv etter at han dør, er historien hans unik.

I 2018 var det også bred dekning av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» - om deportasjonen av 733 norske jøder under krigen. Michelet var gjest hos «Lindmo», og temaet ble debattert i en rekke radio- og tv-reportasjer.

marte michelet

Marte Michelet jobbet fire år med boka «Hva visste hjemmefronten?», etter at hun først skrev om de norske jødedeportasjonene i Bragepris-belønte «Den største forbrytelsen» (2014). NRK dekket debatten om boka i etterkant av lanseringen i november.

Foto: Skjermdump / Dagsnytt 18/NRK

STATISTIKK

Fem mest leste saker fra den nye nettsiden NRK Kvensk/NRK Kvääni

Toppliste nett NRK Kvensk

Artikkeltittel

Antall sidevisninger

«Hvem er kvenene?»

7.650

«– Vi måtte bare klare oss alene på skoleinternat»

6.151

«– Det har vært en evig smerte å være kven»

3.734

«Finske Lea reiste på chartertur til Nord-Norge for å finne kvener»

3.113

«En stor forteller fra Reisadalen / Iso muistelija Raisinvankasta»

2.335

Kilde: Google analytics