Faten tar valget - Valg 2017

«Faten tar valget» satte sinnene i kok hos mange fordi programleder Faten Mahdi Al-Hussaini bar hijab.

Foto: Julia Naglestad / NRK

Stemmer som utfordrer

UNGT SAMFUNNSENGASJEMENT: NRK P3 ser etter tydelige, personlige stemmer fra et mangfoldig ungdomsmiljø. Stemmer som kan forene, stemmer som kan utfordre, stemmer som kan bringe unge i Norge sammen, på tross av forskjeller.

Ung, norsk virkelighet

NRKs innhold skal skape ringer i vann, være noe mer enn en radiodokumentar, en nettartikkel eller en TV-serie. Målet er at historiene og samtalene skal fortsette lenge etter at siste episode er sendt eller siste avsnitt lest. Da må vi være modige og utfordre både konvensjoner og tabuer.

I mange av seriene til NRK P3 er profilene subjektive deltakere i sine egne prosjekter. Og de er modige og i utvikling. Det vil si at de er programledere på P3-måten og er eksempler på folk som gir alt, som bokstavelig talt går inn med hud og hår for å fortelle viktige historier som når fram til mange.

Faten Mahdi Al-Hussaini var allerede en ung stemme som hadde markert seg i offentligheten i kampen mot ekstremisme da hun kom på skjermen med «Faten tar valget». For NRK P3 handlet det om å speile ung, norsk virkelighet i forkant av et valg, der det var spesielt viktig for NRK å treffe første- og andregangsvelgerne.

Gjennom fire program skulle 22 år gamle Faten forsøke å finne det politiske partiet som best representerte hennes meninger. Men flere uker før serien ble publisert, handlet det mest om Fatens hijab. Både NRK og Faten mottok svært mange og sterke reaksjoner fra folk som syns det var provoserende med en hijab-kledd programleder.

Faten tar valget

FATEN TAR VALGET: Nesten 500.000 har sett de to første programmene i serien.

Foto: NRK

Publiseringen av «Faten tar valget» foregikk gjennom korte videoer på NRK P3s Facebook-konto og som en serie på NRK TV og NRK1. Og tilbakemeldingene fra dem som faktisk så på, var stort sett svært positive.

Nesten 500.000 har sett de to første programmene i serien. Og Fatens møte med Siv Jensen er sett over en halv million ganger. På selve valgkvelden ble saken der Faten stemte, en av de aller mest leste på nrk.no.

De aller fleste NRK-profiler er etnisk norske. I en ung målgruppe som er mangfoldig – særlig i de store byene – gjør dette at mange ikke kjenner seg igjen. Derfor er NRK opptatt av å rekruttere talenter med flerkulturell bakgrunn.

Det handler om identifikasjon og om en speiling av det moderne samfunnet. Kanskje bidro «Faten tar valget» til at flere unge med minoritetsbakgrunn fikk lyst til å stemme?

Line fikser kroppen

LINE FIKSER KROPPEN: Line Elvsåshagens personlige prosjekt engasjerte stort.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Kampen mot kroppsforakt

NRK P3-profilen Line Elvsåshagens personlige prosjekt, «Line fikser kroppen», er til dags dato NRK TVs mest strømmede dokumentarserie med et snitt på 266.000 seere. Hvis vi ser på TSR-snittet (Total Screen Rating), hadde serien i snitt 576.000 seere.

Serien gikk løs på kroppsforakt blant unge gjennom Lines egen skam over noen kilo hun mente var overflødig, et par pupper hun følte hun ikke hadde eierskap til, og et hode som tenkte negative tanker om kroppen det sitter på. Lines frustrasjon og engasjement var ekte og hadde en tydelig resonans hos mange unge jenter.

Som et resultat av det usunne kroppsfokuset har også sex blitt et problem for mange i den unge målgruppa. De synes ikke de er fine nok. Og hvordan skal da noen andre synes at man er fin? Både eksperter og målgruppa peker på kropps- og sexidealene skapt av porno-, reklame-, TV- og filmindustrien, som en hovedforklaring til problemet.

Som et motsvar ønsket prosjektet å vise et vanlig, ungt norsk par som har sex. I fjerde episode av «Line fikser kroppen» møtte Line kjæresteparet Ingrid og Aksel. De to fortalte om sitt forhold til sex, hvordan han hadde vært påvirket av porno i en tidligere fase, og hvordan de sammen hadde utviklet et sunt seksuelt forhold.

Episoden viste også Ingrid og Aksel som hadde sex på sitt eget soverom. Innslaget fikk mye oppmerksomhet, og episoden ble seriens mest sette. Mange unge takket Line for å vise sex på denne måten. Dette var å ta sexen tilbake fra det retusjerte og forvridde bildet.

I likhet med de andre NRK P3-seriene levde også «Line fikser kroppen» på flere plattformer. Line Elvsåshagen er en TV-profil av sin tid, med Instagram som primærplattform. For Line er sosiale medier viktig både for å dele private hendelser og for historiefortellingen i prosjektene hennes.

På denne måten er hun kontinuerlig i dialog med publikum, og Line Elvsåshagen kan kommunisere med følgerne sine både før, under og etter et prosjekt som «Line fikser kroppen». Resultatet denne gangen var høye tall både på sosiale medier, gjennom lesertall på nrk.no og gjennom serien på NRK TV.

Ung og skeiv – helt OK?

I et land der likekjønnede kan gifte seg, er det fortsatt ikke så lett å være ung og skeiv. NRK P3-journalist Gisle Agledahl kjente et ubehag ved å leie sin guttekjæreste på gata i Oslo. Samtidig følte han seg ikke hjemme i de etablerte båsene «homo» eller «hetero».

Gisle A. Gjevestad Agledahl, programskaper for Jævla homo

JÆVLA HOMO: Gisle Agledahl markerte seg som en ny, sterk stemme.

Foto: Kim Erlandsen, NRK

Med «Jævla homo» hadde NRK P3 ønske om å vise fram nyansene når det gjelder seksualitet og kjønnsidentitet. Prosjektet Gisle satte i gang, handlet om å finne ut hvor ubehaget hans kom fra, og om å finne sin plass i et samfunn som sender blandede signaler om seksuelt mangfold.

Som med flere av NRK P3s dokumentariske prosjekter var Gisle både en representant for seg selv og for målgruppa. Resultatet ble et prosjekt som fant sitt uttrykk både i sosiale medier og som en serie.

Allerede i mars – seks måneder før den planlagte TV-serien – ble «Jævla homo» lansert gjennom en kampanje på Instagram og Facebook. På Gisles oppfordring stilte en rekke unge kjendiser opp i «Jævla homo»-genser, samtidig som Agledahl markerte seg som en ny, ung stemme med kronikken «Mer enn bare en jævla homo» på NRK Ytring.

Responsen uteble ikke. I løpet av kort tid måtte NRK P3 trykke opp over 1000 gensere som gikk ut til unge folk som følte seg sett.

Da serien ble lansert i NRK TV i september, var «Jævla homo» allerede et velkjent prosjekt. Serien gikk rett til topps over de mest strømmede programmene etter mange rosende anmeldelser. I ukene etter premieren fulgte et offentlig ordskifte om homofiles/skeives kår – og hvilke begreper som er relevante og ikke.

Folk ytret seg på Twitter for å uttrykke sin begeistring over «Jævla homo»:

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Mennesker på flukt

Leo Ajkic Er blitt en markant NRK-profil. Han har selv erfart hvordan det er å flykte. Leo var sju år gammel da bomber og granater begynte å smelle rundt ham i Bosnia.

Med serien «Flukt» ønsket han å gi noen få av verdens 65 millioner flyktninger et ansikt, en historie. Han ønsket at vi ikke skal se dem som ofre, men som muligheter. 65 millioner muligheter.

Leos fortelling og unike engasjement resulterte i Fritt Ords Pris samt Gullruten for beste dokumentarserie og beste mannlige programleder. Serien er laget av Pandora film for NRK.

Leo Ajkic og programmet Flukt fra 2017

FLUKT: Leo Ajkic og «Flukt» fikk Fritt Ords Pris i 2017.

Foto: Pandora film

#dusåmeg

På ungdomsskolen var Hajrah Arshad lærernes verste mareritt. Men kontaktlærer Jan Dubowski så at hun hadde et sterkt engasjement og en tydelig stemme, og oppfordret henne til å bruke det på noe som betydde noe.

Det var da alt snudde for eleven som ikke passet helt inn. Hajrah var en av flere som takket sine tidligere lærere i #dusåmeg på nrk.no.

I nettserien kunne publikum sende inn sin egen takk til læreren som har betydd noe spesielt. Responsen var overveldende, med over tusen takkemeldinger på nrk.no og enda flere i sosiale medier.

Hajrah Arshad takket læreren sin Jan Dubowski i nettserien #dusåmeg

DU SÅ MEG: Hajrah Arshad takket læreren sin Jan Dubowski i nettserien #dusåmeg

Foto: NRK

Å rive ned tabuer

Skjult alkoholmisbruk rammer mange familier i Norge. Forskere mener det er nærmere 100.000 alkoholikere i landet, men mørketallene er store.

Hva skjer når en kvinne drikker for mye? Rusmisbruk er langt mer tabubelagt for kvinner enn menn, og manglende åpenhet gjør at det er vanskeligere å søke og å ta imot hjelp.

Motet de fem kvinnene i «Forført av spriten» viste ved å fortelle sine historier, viste vei framover for kvinner og pårørende som er på et vondt sted i livet.

Laster Twitter-innhold

«Forført av spriten» traff en nerve hos seerne, spesielt hos dem som kjente seg igjen i sykdommen.

Bente K. Røstad, Elisabeth Grønningsæter, Trude B. Strøm, Anita Havnerås, Camilla Moen

FORFØRT AV SPRITEN: Bente Karlsen Røstad, Elisabeth Grønningsæter, Trude Bjercke Strøm, Anita Havnerås, Camilla Kristiane Moen. Fem modige kvinner som delte sin historie.

Foto: Fenris Film

«Stemmene i hodet» tok for seg nok et tabubelagt tema, nemlig schizofreni. Hvordan er det å være ung og leve med denne diagnosen?

Denne dokumentarserien ble et nært møte med Maria, Ruth Andrea og Benjamin, tre unge mennesker som alle har erfart å leve med en alvorlig psykisk lidelse. Deres modige fortellinger om vrangforestillinger, psykoser og stemmer i hodet minner oss på hvor viktig det er å se mennesket bak en diagnose.

TV-seerne roste de unge menneskene i «Stemmene i hodet» for motet deres.

Laster Twitter-innhold

STATISTIKK

Line fikser kroppen

«Line fikser kroppen» ga rekordhøye seertall mot slutten av året og ble den mest strømmede dokumentarserien i NRK TV noensinne. Diagrammet viser totale seertall oppgitt i tusen.

Line fikser kroppen - totalt antall seere i 1000 - årsrapport 2017

*Episodene har gått i reprise 3–4 ganger. Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen og Kantar TNS Scores

1,2 millioner var innom Skam.p3.no ved begynnelsen av sesong 4

Bruken av «Skam» via skam.p3.no holdt et oppsiktsvekkende høyt nivå gjennom serien. De høyeste toppene fulgte seriens dramaturgi. Siste sesong av serien fikk også en god start, med nesten 1,2 millioner unike brukere den første uka. Diagrammet viser ukentlige unike brukere innom skam.p3.no

Ukentlige unike brukere Skam sesong 4, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS Scores

Unge mener «Skam» har vært viktig for samfunnet

Kjennskapstesten gjort etter siste episode av «Skam» kunne avsløre at unge kjenner seg igjen i serien og store deler av respondentene mente serien er viktig for samfunnet. I undersøkelsen kom det også frem at samtlige i målgruppa kjenner til serien. Diagrammet viser svar på påstander om «Skam» stilt til 15–29-åringer, tall oppgitt i prosent.

Påstander om Skam, årsrapport 2017

Kilde: Kjennskapstest Skam etter 4. sesong. Gjennomført av Norstat i uke 25 2017 på bestilling av NRK