Valg 2017 partiledere karikatur

Karikaturer av samtlige partiledere på Stortinget prydet et av NRKs bannere for valget i 2017.

Foto: Illustrasjon: Renate Rognan, NRK

Hurtig, bredt og dypt

NRK skal medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne delta aktivt i demokratiske prosesser. Det er neppe noe som ligger nærmere kjernen av dette oppdraget enn å dekke et stortingsvalg – den største og viktigste demokratiske prosessen vi som borgere kan delta i.

NYHETER: Mye av den informasjonen og meningsbrytningen som foregår i offentligheten, retter seg mot dem som allerede er engasjert i nyheter og politikk.

NRKs ambisjon er å være Norges viktigste nyhetsformidler. Da må også NRK Nyheter treffe bredt i hele befolkningen med innholdet, ikke bare i deler av den.

Politisk valgkvarter med Ugo Fermariello i studio foran Stortinget

VALGKVARTER: Valgstudio foran Stortinget ble også brukt til radiosendinger som «Politisk valgkvarter» om morgenen og «Dagsnytt 18» om kvelden. Her er programleder Ugo Fermariello. Foto: NRK

Foto: NRK

I planleggingen av vår dekning av stortingsvalget 2017 var oppgaven like tydelig som den var vanskelig: NRK må vekke interesse og engasjement hos dem som tenker at politikk og valg ikke angår dem. Samtidig skal NRK være en arena også for de mer politisk interesserte.

Å dekke et stortingsvalg i 2017 krever derfor satsing og samarbeid på tvers av divisjoner, avdelinger, redaksjoner og faggrupper i hele NRK. Oppgaven kan ikke løses bare ved hjelp av etablerte nyhets- og debattflater som «Politisk kvarter», «Dagsrevyen», «Debatten» og «Dagsnytt 18».

Valgstoffet må formidles på måter som gjør at det treffer de ulike målgruppene der de er, og på de medieplattformene de bruker, enten det er via kringkastet TV og radio, på nett, mobil eller i sosiale medier.

Faktasjekk NRK

FAKTASJEKK: Miljøet for faktasjekk i Norge ble større med etableringen av den uavhengige organisasjonen Faktisk.no i juli 2017. «Detektor»-redaksjonen i NRK samarbeidet med Faktisk.no under valgkampen. NRK gikk også inn på eiersiden til den ideelle organisasjonen.

Foto: NRK

Med NRK Nyheter i spissen bestemte «Prosjekt stortingsvalg 2017» at man skulle gjøre en ekstra innsats for å nå fram til dem det er ekstra vanskelig å nå; andregangsvelgerne, unge voksne i begynnelsen av 20-årene.

Det ble laget en målplakat for prosjektet som satte publikums behov i sentrum. Plakaten var oversiktlig og konkret og fungerte som et styringsdokument for alle involverte i valgprosjektet.

Noen av hovedsatsingene under valget:

  • Med «Din stemme» på NRK1 var målet å få folk til å forstå sakene og de politiske standpunktene. NRK tok pulsen på valgkampen, med reportasjer, direkteinnslag og aktuelle gjester i studio. To av sendingene ble erstattet med «Norge stemmer», som ble laget av NRKs distriktskontorer.
  • I «Detektor» faktasjekket NRK politikernes påstander i valgkampen. Ikke for å arrestere dem, men for å bidra til en mer opplyst politisk samtale. «Detektor» gikk som fire TV-program på NRK1. I tillegg var det en egen satsing på nett.
  • Distriktskontorene arrangerte debattmøter ulike steder i landet gjennom hele valgkampen, med nrk.no som primær plattform. Flere av møtene ble også sendt direkte på TV. De fleste av debattene var samarbeidsprosjekter med andre lokale og regionale aviser.
  • «Verdens Rikeste Land». Niklas Baarli og Tuva Fellman fra NRK P3 dro på verdiskapningsturné for å finne ut hva Norge er bygget av.
  • «Faten tar valget» var en nettserie om Faten som gjennom fire program skulle lete seg fram til det partiet som passet best for henne.
  • «Valgfri» – var et politisk talkshow på fredager, sendt fra valgstudio foran Stortinget.
  • «Valgmorgen»-sendinger i NRK P2 og Alltid Nyheter var en sammensmelting av «Nyhetsmorgen» og «Politisk kvarter».
Oppfordring til unge om å stemme, bruke stemmeretten, valg 2017

NRK hadde som mål at flere unge borgere skulle gå til valgurnene. Et virkemiddel var gensere med påskriften #Stem. NRK ga en genser til 20 unge mennesker med til sammen over en million følgere på Instagram, med ønske om at de skulle oppfordre følgerne sine til å bruke stemmeretten.

Foto: NRK
Valgfri, talkshow i valgkampen 2017. Siv Jensen, Bjørnar Moxnes foran, Atle Bjurstrøm og Line Nelvik

VALGFRI: «Valgfri» fredag kveld med Atle Bjurstrøm og Live Nelvik var NRKs politiske talkshow, der formålet var å erstatte konfrontasjon og fokus på konflikt med vennlighet og humor. Her med Siv Jensen og Bjørnar Moxnes i studio.

Foto: NRK
Verdens rikeste land, P3, radiosending valg 2017

VERDENS RIKESTE LAND: Hva har sykehuset, NAV-kontoret og oljeplattformen til felles? Det er der folk jobber. Niklas Baarli og Tuva Fellman reiste på verdiskapningsturné i Norge for å finne ut hva landet er bygget av. Hva driver den oppvoksende generasjon med? Det ble til tolv livesendinger på NRK P3.

Foto: NRK

NRK var viktig

Over 40 prosent i aldersgruppen 23–29 visste ikke hva de skulle stemme før valgkampen startet. Ifølge NRKs valgundersøkelse svarte en tilsvarende andel at NRKs valgdekning var et viktig verktøy for dem når de skulle finne ut hva de skulle stemme. Den samme undersøkelsen viser at NRK klarte å nå ni av ti over 18 år med valgstoff i løpet av valgkampen.

På nett var NRKs valgomat en viktig satsing. Den var et verktøy for å gi folk en pekepinn på hvilket parti som i størst grad deler og ivaretar deres interesser, holdninger og verdier.

Designere og journalister samarbeidet tett for å utvikle en mest mulig lærerik og brukervennlig valgomat. Resultatet ble nesten dobbelt så høy bruk som tidligere valgomater fra NRK. Bruken økte i takt med at valgdagen mandag 14. september nærmet seg.

Grafisk valgredaksjon Valg 2017
Foto: NRK

Det ble opprettet en grafisk valgredaksjon for illustrasjoner og innholdsgrafikk. Redaksjonen jobbet tett på innholdet og forklarte komplekse saker for folket til bruk inn i valgomaten, på sosiale medier, i nettsaker og til bruk i TV-sendinger.

NRK samlet på valgnatten På selve valgkvelden var det nærmere 1,2 millioner seere som så på NRK1 i tidsrommet fra valgdagsmålingene ble offentliggjort kl. 21.00 og fram til kl. 23.00.

Totalt var 2,3 millioner mennesker innom «Valgnatt»-sendingen på NRK1. Det er flere enn på tilsvarende sending ved forrige stortingsvalg.

De høye seertallene viser at NRK1 fortsatt er en fellesarena som evner å samle store deler av befolkningen rundt viktige nasjonale begivenheter. Det var de eldste som så mest på TV-sendingene, men også mange unge mennesker var innom «Valgnatt»-sendingen, som ble den mest sette sendingen i løpet av valgkampen, etterfulgt av åpningsdebatten fra Arendal og den avsluttende partilederdebatten fra Bergen. NRK sendte fire store TV-debatter – fra Arendal, Loen, Tromsø og Bergen.

Partilederdebatt fra Arendal 14. aug. 2017. Audun Lysbakken har ordet.

PARTILEDERDEBATT: NRKs partilederdebatt fra Arendal 14. august markerte starten på valgkampen. TV-debatten førte til stort engasjement målt blant annet som høy aktivitet på Twitter under emneknaggen #NRKvalg, antall brukere som gjennomførte valgomaten, og 65 000 stemmer i den uhøytidelige kåringen av hvilken partileder som gjorde det best.

Foto: NRK

«Statskanalen har flyttet de store debattene ut av Oslo i denne valgkampen. Til Arendal, Jostedalsbreen og Tromsø. Den siste, partilederdebatten 8. september, skal gå fra Bergen. Man har latt folket slippe mer til, det samsvarer godt både med samfunnsoppdraget og NRKs egne vedtekter. Å la toppolitikerne våre møte det folket de skal tjene, utenom de godt regisserte partitilstelningene, vekker interesse. Det viser den kjempelange køen det var for å komme inn på statsministerdebatten i Tromsø». Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Stabilt oppdrag, nye løsninger

NRKs oppdrag om å dekke sosiale, kulturelle og demokratiske behov i samfunnet er stabilt og uforandret gjennom mange år. Men forutsetningene for å løse det har endret seg, og vil endre seg dramatisk fremover.

Nett og mobil er blitt nordmenns viktigste kilde til nyheter. I 2017 har NRK Nyheter vært gjennom en omfattende omorganisering for å møte publikums nye behov. Nett og mobil har fått en viktigere prioritet i nyhetsarbeidet.

Samtidig skal NRK videreutvikle den sterke posisjonen som nyhetsleverandør på TV og radio. «Dagsrevyen» og «Dagsnytt» kommer til å være to av Norges viktigste nyhetsprodukter også i årene fremover, og vi skal jobbe for å innfri på alle plattformene.

NRK Nyheter har som mål å være først med hele bildet. I dette ligger ambisjonen om både å være ledende på de løpende nyhetene, og å være best på dybde og egne avsløringer.

I den nye organiseringen av nyhetsdivisjonen er ansvaret for den hurtige og løpende nyhetsoppdateringen samlet i en spesialisert Direktelinje.

Programflater på radio og TV er samlet i en Nyhetsprogramlinje, mens fagredaksjonene Innenriks, Utenriks, Kultur, Økonomi og politikk er samlet i en tredje Faglinje.

NRK Nyheter har tidligere fått kritikk for å ha vært for sent ute med å rapportere på store nyhetssaker. Det er en klar forventning hos publikum at NRK Nyheter leverer først og best på de store hendelsene.

Omorganiseringen i 2017 har bidratt til at NRK nå oftest er blant de første til å melde nyhetssaker. NRKs løpende profilmålinger viser at nrk.no nå er det nettstedet flest oppgir at de foretrekker å gå til først ved breaking news.

NRK Nyheter har også intensivert arbeidet med gravende og fordypende journalistikk. Av store avsløringer det siste året kan nevnes koranskolesaken og nødnettsaken.

NRKs nyhetsdivisjon har 365 medarbeidere totalt. I tillegg til løpende nyhetsdekning på alle plattformer produserer vi en rekke programtitler gjennom døgnet og uken, så som «Dagsrevyen», «Dagsrevyen 21», «Kveldsnytt», «Nyhetsmorgen», «Nyhetslunsj», «Nyhetsettermiddag», «Politisk kvarter», «Kulturnytt», «Dagsnytt 18», «Debatten», «Torp», «Urix» TV, «Urix» radio, «Ukeslutt», «Ytring» og radiokanalen Alltid Nyheter.

NRKs utenriksredaksjon med Utenrikskorrespondenter 2017

URIX-GJENGEN: NRKs utenriksredaksjon består av 20 journalister hjemme og 10 korrespondenter med kontor i Nairobi, Beijing, Istanbul, Kairo, Moskva, Berlin, Brussel, London og Washington D.C. I en tid med overflod av tilgjengelige internasjonale nyhetskilder er det viktig å levere kvalitetssikret utenriksjournalistikk tilpasset et norsk publikum.

Foto: Ole Kaland, NRK

NRK i verden

Donald Trumps første år som president i USA preget nyhetsåret 2017 – både hans politikk innad i USA og presidentens rolle på den internasjonale scenen, som for eksempel i konflikten rundt Nord-Koreas atomprogram. For første gang på lang tid ble faren for atomkrig satt på dagsorden igjen, noe som også bidro til at Nobels fredspris for 2017 gikk til kampen mot atomvåpen.

Terroraksjoner i flere europeiske land og dekningen av IS’ fall i Irak og Syria preget også nyhetsåret 2017. Det samme gjelder saker knyttet til flyktninger og migrasjon.

Frykter du terror? Se Urix forklarer.

Det har vært viktige valg i store europeiske land som Frankrike og Tyskland, mens #metoo-kampanjen ble en stor nyhetssak mot slutten av året.

NRK har vært til stede med våre reportere og korrespondenter ved de store begivenhetene i 2017. Tilstedeværelsen er viktig for presisjonen i nyhetsformidlingen og tilliten til den informasjonen som blir presentert i våre nyhetsformater.

NRKs utenriksredaksjon har i 2017 brukt mye tid på å forklare hva som ligger bak nyhetshendelsene. I serien «Urix forklarer» får NRKs brukere både analyserende artikler som gir bakgrunn og korte videoer med enkle analyser, kart, grafikk, bilder og tekst som gir forståelse for hvorfor ting skjer. Videoene er en blanding av fortellergrep fra TV, nett og sosiale medier, og publiseres på alle plattformer. Disse forklarer-videoene er også med på å fornye fortellerformen på TV.

I utenriksmagasinet «Urix» som sendes fire dager i uka på NRK2, «brettes» aktuelle saker ut i reportasjer og med studiogjester. Den utvidede satsingen på programmet resulterte i 128 utgaver med dybde og analyse, ledet av erfarne utenriksjournalister.

I tillegg lager også utenriksredaksjonen radioprogrammet «Urix på lørdag» samt mange nyhets- og kommentarartikler på nrk.no hver eneste uke. I sum gir dette NRKs publikum god mulighet til å orientere seg og forstå verden utenfor.

Øst-Ghouta er kanskje et navn du bare såvidt har blitt kjent med i flommen av nyheter fra Syria. Hva er det egentlig som foregår der? Og hvem er det som slåss mot hvem? Urix forklarer.

STATISTIKK:

«Min viktigste nyhetskilde»

NRK arbeider kontinuerlig med å tilpasse nyhetspresentasjonen til folks medievaner. Internett har de seneste årene vokst frem som den viktigste kilden til nyheter for en størst andel av befolkningen, men som tallene viser er det viktig å lykkes på alle plattformene for å gi befolkningen et best mulig nyhetstilbud. En betydelig andel av befolkningen mener enten TV eller radio er den viktigste nyhetskilden. Spørsmålet som ble stilt: « ... er min viktigste nyhetskilde». Fra og med 2015 regnes mobil som en del av internett. Tallene er oppgitt i prosent.

Min viktigste nyhetskilde, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS Forbruker & Media

Seertall for nyhetssendinger

NRK Nyheter, daglig gjennomsnittlig seertall, 2017

Nyhetsprogram

2015

2016

2017

«Dagsrevyen» alle dager

703.000

659.000

641.000

«Dagsrevyen 21» mandag–torsdag

517.000

481.000

482.000

«Kveldsnytt» alle dager

433.000

407.000

383.000

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

Seertall for debatt- og aktualitetsprogrammer

Diagrammet viser seertall i tusen. Snitt for førstegangssendinger i 2017.

Nyheter og debattprogram, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen