Zombielars

ANNERLEDES: «ZombieLars» handler om å være annerledes i et samfunn som dyrker det gjennomsnittlige. Leonard Valestrand Eike spiller Lars

Foto: Agnete Brun

Det sterkeste fellesskap for alle barn i Norge 

NRK SUPER: 1. desember 2007 startet NRK et eget medieunivers for barn. I løpet av de ti årene som har gått, har verden og barna vært gjennom en liten medierevolusjon.

Bytte av heltinne

NRK Super ble startet som et svar på at barna i Norge benket seg foran amerikansk TV-innhold. Disney hadde kommet til landet med en egen barnekanal, og det unge publikummet var begeistret. Endelig var det noe på TV for dem når de selv ville se. Den største TV-stjernen av dem alle var den fiktive popstjernejenta Hannah Montana. Tenk å kunne ha et liv som henne!

«Barn trenger ikke mer TV, barn trenger å klatre i trær», var det mange som mente. NRK argumenterte med at barna nå i større grad bestemmer selv hva de vil gjøre. Og når de yngste ønsker å se TV, skylder vi å gi dem norsk innhold som reflekterer deres liv, språk og kultur.

I løpet av få år tok NRK Super igjen Disney i oppslutning. Den første norske nettdramaserien ble skapt, med hovedfiguren Sara. Hun bodde med skilte foreldre i Larvik, lignet til forveksling på en hvilken som helst annen 11-åring i Norge. Sara tok raskt plassen fra Hannah Montana som den rollefiguren jentene beundret, irriterte seg over, sammenlignet seg med og lærte av.

Strømmetjenesten – den nye utfordreren

Disney Channel og andre amerikanske TV-kanaler finnes fremdeles i Norge, men den viktigste konkurransen om barnas tid og oppmerksomhet kommer fra et helt annet hold. Barn og unge strømmer video mer enn noen andre målgrupper, og de store aktørene innenfor dette feltet i Norge i dag er NRK Super og Netflix – i den rekkefølgen.

NRK Supers visjon er å være «Det sterkeste fellesskapet for alle barn i Norge». I en verden hvor barna har egne skjermer de bestemmer over, ser vi det som en viktig oppgave å skape opplevelser som inspirerer til refleksjon og handling i samspill med andre.

Et eksempel på dette i 2017 er den nordiske spill-konkurransen «Ragnarok». Alle barn og ungdommer fra Danmark, Finland og Norge var invitert til å delta, og eventet ble publisert på allmennkringkasternes egne kanaler og på Youtube i alle land.

Også for barn er drama en viktig og populær sjanger. Drama gir rike muligheter for identifikasjon og for å fortelle mange ulike historier.

I 2017 var det spesielt to serier som utmerket seg i NRK Super: Den ene er «ZombieLars», en dramaserie i tre sesonger om barn og vennskap, men aller mest om frykt og utenforskap.

«ZombieLars» Helena F. Ødven (Tess), Leonard Balestrand Eike (Lars), Dat Gia Nguyen (Robert), Hannah

ANNERLEDES: «ZombieLars» handler om å være annerledes i et samfunn som dyrker det gjennomsnittlige. Fra venstre Helena F. Ødven (Tess), Leonard Balestrand Eike (Lars), Dat Gia Nguyen (Robert), Hannah Raanes-Holm (Anna).

Foto: Anna Myking, Tordenfilm

Den andre er «Min venn Marlon», som skildrer hvor fint og krevende det kan være i et vennskap mellom tre gutter i åtteårsalderen.

Min venn Marlon: Fra venstre Leon Rørtveit Sølland (Sander), Martin Evensen (Marlon) og Petter Mort

BESTEVENNER: Marlon og Hugo har vært bestevenner siden barnehagen, men vennskapet settes på prøve når Sander flytter til nabolaget og begynner i klassen. Fra venstre Leon Rørtveit Sølland (Sander), Martin Evensen (Marlon) og Petter Mortensen (Hugo).

Foto: Lena Saugen, NRK

I NRK Super sier vi gjerne at vi vil lage godt innhold – og gjøre godt med innholdet vårt. Også i 2017 var «BlimE!» en viktig satsing om å se og inkludere hverandre. Barn over hele landet deltok, og dagen ble avsluttet med en direktesendt vennskapsfest i NRKs bakgård.

Årets temadager i NRK Super: Seksuelle overgrep

NRK Super har tidligere hatt temadager om skilsmisse og rus, og i år var temaet seksuelle overgrep.

Seksuelle overgrep mot barn skjer oftere enn vi tror. Gjennomsnittstiden fra et overgrep skjer til den utsatte forteller om det, er hele 17,5 år. Å snakke med barn om seksuelle overgrep er viktig for å avdekke og forebygge seksuelle overgrep, og for å gjøre barna mer bevisst på egne og andres grenser.

Målet med temadagene var å gi barn kunnskap om hva et overgrep er, at det aldri er barnets skyld, at det er ulovlig, og at alle barn som er utsatt for dette, har rett til å få hjelp.

Norsk musikkvideo. En sang som handler om å sette egne grenser. Dina synger låten til NRK Supers temauke om overgrep: "Jeg bestemmer selv".

MUSIKKVIDEO: «Jeg bestemmer selv» lærer barn å sette egne grenser.

Barn har ikke de samme referanserammene som voksne, så for at de skulle forstå budskapet i temadagene, måtte innholdet være så tydelig og direkte som i animasjonsserien «Kroppen min eier jeg». Serien var et samarbeid mellom Bivrost Film, Redd Barna og NRK Super, og til serien ble det laget et samtaleverktøy rettet mot skolen.

Ekspertpanel: Younas Mohammad-Roe, Silje Vold, Rolf-Arne Sætre og Else-G

SPØR OSS: Ekspertpanelet bestod av fra venstre Younas Mohammad-Roe fra Barnevernet, Silje Vold fra Redd Barna, Rolf-Arne Sætre fra Politiet og Else-Gro Jørgensen fra Støttesenter mot Incest.

Foto: NRK

I tillegg produserte NRK Super dramaserien «Ikke din skyld» om ei ung jente som blir groomet* av sin eldre fetter, musikkvideoen «Jeg bestemmer selv», spesialsendinger av «Supernytt» og flere radioprogrammer og nettsaker. (*Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep.)

På nrksuper.no svarte et ekspertpanel fortløpende på barnas mange spørsmål.

«Kroppen min eier jeg» er en animasjonsserie for barn om grenser og seksuelle overgrep.

FOKUS PÅ OVERGREP: «Kroppen min eier jeg» er en animasjonsserie for barn om grenser og seksuelle overgrep.

Foto: Bivfrost Film
«Kroppen min eier jeg»

MSUE10003117AA. 00_01_57_09. Still002 «Kroppen min eier jeg» er en animasjonsserie for barn om grenser og seksuelle overgrep. Foto: Bivrost Film

Foto: Bivrost fILM

For å nå den voksne målgruppen ble det også publisert innhold om seksuelle overgrep i nyhetene, på radio, nett og i flere dokumentarer på NRK2 og NRK3. Tilbakemeldingene fra publikum har vært overveiende positive.

Når NRK tar initiativ som denne «kampanjen» rettet mot barn, beviser statskringkasteren sin enorme berettigelse. Ingen andre gjør det samme, og ingen andre har samme evne til å nå ut eller ta ansvar.

Fra Dagsavisens leder 13. november 2017 

Nå riktig målgruppe

NRK Super planlegger alltid innholdet først, og deretter hvilke plattformer som er viktigst å publisere på for å nå riktig målgruppe.

Et eksempel er dramaserien «Min venn Marlon» for aldersgruppen 4–7 år, som er laget både for radio og som videoinnhold som sendes lineært på NRK Super, og som kan strømmes i NRK Super på nett og mobil. Tittellåten til serien er også produsert som en musikkvideo. «Min dust» finnes på NRKs plattformer og på Youtube. Låten spilles også i radiokanalen NRK P3.

MIN DUST: Musikkvideo fra serien "Min venn Marlon" som kom høsten 2017. Foto: NRK

Laster Twitter-innhold

STATISTIKK

32 prosent av barna hører på radio daglig

I 2017 hørte 32 prosent av barn mellom 3 og 11 år på radio daglig. P4 og NRK P3 er de to kanalene flest barn er innom daglig. NRK Super klarer seg godt til tross for en synkende bruk av radiomediet. Diagrammet viser daglig dekning i prosent for barn 3–11 år.

Barn radiolytting årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS Radiobarn.

Bruken av NRK Supers strømmetjeneste øker

Bruken av NRK Supers strømmetjeneste har siden lanseringen i 2013, økt hvert år. Diagrammet viser daglige unike brukere i NRK Supers strømmetjeneste. (Diagrammet mangler data for oktober og november i 2016 på grunn av kodefeil, samt april 2017 på grunn av målefeil.)

Strømming NRK Super, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS Scores.

Barn ser mindre på tradisjonell TV

Barn så i 2017 i gjennomsnitt 52 minutter TV hver dag. Tiden barn bruker på tradisjonell TV-seing er redusert de siste årene, i takt med at stadig flere barn ser TV når de vil på mindre skjermer.

Tabellen viser hvor mange minutter barn ser på TV hver dag, hvor stor prosentandel av barna som er innom TV-en hver dag, og antallet barn som daglig er innom TV-skjermen.

TV-seing blant barn 2–11 år 2015–2017

Gj.snittlig daglig minutter sett

Daglig dekning i prosent

Daglig dekning

2015

80

55

322.000

2016

71

50

291.000

2017

52

40

235.000

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK Super er den største TV-kanalen blant barna

Diagrammet viser markedsandeler i gruppen 2–11 år i NRK Supers sendetid (kl. 06.30–19.30).

NRK Super markedsandel, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen.

Barna ser mer fra NRK Super på nett enn på tradisjonell TV

2017 er det første året barna bruker mer tid på NRK Supers strømmetjenester enn på NRK Super på tradisjonell TV. Diagrammet viser andel av NRK Supers TV-innhold som konsumeres på nett og på tradisjonell TV. Barn 2–11 år. Oppgitt i prosent. Snitt per år, i 2016 uten oktober og november, og i 2017 uten april og juli på grunn av målefeil.

NRK Super, lineær kontra strømming, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen og Kantar TNS Scores.

40 prosent så «Jul i Svingen» på nett

I snitt ble hver episode av årets julekalender «Jul i Svingen» sett av over 750.000 barn og voksne. Julekalenderen blir i økende grad sett på nett, og i 2017 fulgte i snitt 40 prosent julekalenderen på NRK TV og NRK Supers strømmetjeneste. Diagrammet viser snitt per episode. Befolkningen 2 år+. Rating i tusen.

NRK Super, julekalender, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen og Kantar TNS Scores.

NRK Supers temauke

I snitt ble hver episode av animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» sett av i underkant av 200.000 barn og voksne på tradisjonell TV og på nett. Diagrammet viser snitt per episode. Befolkningen 2 år+. Rating i tusen.

NRK Supers temauke om overgrep, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen og Kantar TNS Scores