Newton på NRK

Programleder i «Newton», Lydia Gieselmann, sammen med Jonas og Henrik fra «FlippKlipp». De figurerte som menneskelige forsøksdyr i serien som handlet om hvordan vi har brukt dyr for å oppnå vitenskapelige framskritt.

Foto: Erlend Laanke Solbu, NRK

Unik sjangerbredde

NRK skal tilby ny kunnskap og innsikt på viktige områder som vitenskap, natur, livsstil, helse, forbruk og livssyn.

NATUR OG VITENSKAP: NRK har en sterk tradisjon når det gjelder fakta- og vitenskapsformidling. Vi videreutvikler og fornyer solide suksesser, samtidig som vi jobber kontinuerlig med nye formater og prosjekter.

Et nytt program i 2017 var «Viten og vilje», mens vitenskapsprogrammet «Newton» for barn er et eksempel på hvordan NRK videreutvikler populære konsepter.

Nytt vitenskapsprogram

Havet fylles av plast, vi sitter oss fordervet, vi stresser døgnet rundt med pc og skjerm og tarmen seiler opp som et uutforsket univers. Det nye vitenskapsprogrammet «Viten og vilje» tar for seg våre daglige frustrasjoner og utfordringer og hadde premiere i november.

Vi starter ikke lenger med forskernes funn og oppdagelser, men med problemet som angår den enkelte. Deretter undersøker programleder Per Olav Alvestad hvordan vitenskapen kan bidra til løsninger på problemet.

Publiseringen har vært bred og allsidig, og satsingen var en synlig del av mediebildet i publiseringsmåneden november. Nettredaksjonen samarbeidet med «Dagsnytt», og det ble laget flere nyhetssaker med utgangspunkt i programmene. Engasjementet rundt tematikken på nett ble stort.

På nrk.no var saken om at vi kan komme til å spise vårt eget plastsøppel, den mest delte den dagen den ble publisert. «P3nyheter» laget Facebook-videoer på hovedpersonene i programmene, og filmene fikk stor rekkevidde på Facebook-kontoene til NRK P3 og Viten. Lineært hadde sendingene i snitt 30 prosent i markedsandel, og programmet om avføringstransplantasjon hadde cirka 370 000 seere.

Per Olav Alvestad med bæsjeprøve

VITEN OG VILJE: Frisk avføring kan brukes som medisin mot enkelte sykdommer, ikke bare i tarmen, men også mot psykiske lidelser. Men da må man bytte ut sin egen avføring med en annen persons. Et tilsynelatende drastisk tiltak som enkelte er villig til å prøve for å bli friske og få et bedre liv. Programleder Per Olav Alvestad.

Foto: NRK

Kan vi kurere aldring?

Vitenskapen om aldring omfatter så ulike fagfelt som nanoteknologi, organdyrking, genredigering, datateknologi, trening og kosthold. Å bringe ny og ofte avansert forskning tett på livet i et TV-program var ambisjonen for serien «Evig ung».

Programleder var Solveig Hareide, og hun hadde med seg tre generasjoner av sin familie. Hun vil gjerne leve så godt og så lenge som mulig sammen med dem hun er glad i. I serien utforsket Solveig hva hun selv kan gjøre og hva forskerne kan hjelpe oss med. Svarene var langt mer optimistiske enn programlederen hadde drømt om.

Solveig Hareide med familie i TV-serien Evig ung

EVIG UNG: Fire generasjoner som alle kan få hjelp av vitenskapen til å leve et langt og godt liv. Mange mener at vi snart kan bli 150 år.

Foto: Erlend Laanke Solbu, nrk

På lag med naturen

Jens Kvernmo har tatt filme-selv-sjangeren til et nytt nivå. Den økonomiutdannede ungkaren, med bakgrunn som skarpskytter fra Afghanistan, tok med seg sekk og hund og rifle og dro til det tøffe fjellmassivet Sylan i Trøndelag.

Han ville teste om han klarte å tilbringe en hel vinter alene. Jens filmet, og publikum fikk være med mens han sloss mot vinterstormene, fisket og jaktet – og kjempet mot ensomheten.

«Vinterdrømmen» traff en nerve i tiden, der flere og flere bruker naturen som rekreasjon. Seerkurven viste at ingen seere falt av underveis, og Jens reiser nå land og strand rundt for å holde foredrag for fulle hus.

Vinterdrømmen, Jens Kvernmo med rev

VINTERDRØMMEN: Jens Kvernmo overvintret i naturen og kom tett på dyrelivet.

Foto: Jens Kvernmo

«Tsunamien i Oslofjorden»

Et lytterspørsmål til «Abels tårn» på NRK P2 var starten på årets mest leste sak på nrk.no med over en halv million unike brukere. Hva skyldtes det mystiske bølgefenomenet som daglig kunne observeres i Indre Oslofjord?

En kajakkpadler hadde sett vannet synke før Kiel-ferga seilte forbi. Barn ble trukket ut mot sjøen, båter ble slått mot land og strender ble vasket bort.

Spørsmålet førte til publisert forskning fra Universitetet i Oslo, flere oppfølginger i NRK P2 – og nettsaken «Tsunamien i Oslofjorden». Og til sist til at Color Line senket farten på sine store ferger langs den aktuelle strekningen.

Skjermdump Tsunamien i Oslofjorden

LOKAL TSUNAMI: Fenomenet med kjempebølgen i Oslofjorden skapte stort engasjement blant dem som leste denne artikkelen på nrk.no.

Foto: NRK

«Newton» – fornyelse av tradisjonelt program

«Newton» på TV har lange tradisjoner. Første program ble sendt allerede i 1995. Mediebruken de siste årene viser at færre i målgruppen 8–12 år ser lineær TV. Det var noe av bakgrunnen for at redaksjonen etablerte en egen Youtube-kanal for å nå bedre ut til målgruppen. Innholdet ble samtidig mer tilpasset det seerne allerede er opptatt av, for eksempel å vise fysikken i «bottle flip challenge» eller fysiologien i «mannequin challenge».

«Newton» har nå ti magasinsendinger i halvåret, og disse fylles med egenprodusert stoff som har vært førstegangspublisert på Youtube. I tillegg embeddes mange av videoene og legges på nettsiden nrk.no/newton. De legges også ut på nrksuper.no sin forside.

Ved utgangen av året 2017 hadde kanalen nesten 30 millioner sette minutter og 6,3 millioner klikk. Gjennomsnittlig seertid på videoene er 4,45 minutter.

Flere av videoene er sett over 100.000 ganger, og tilbakemeldingene fra målgruppen er gode både i kommentarfeltet og på de ukentlige skolebesøkene som redaksjonen gjennomfører. Redaksjonen reiser ut til skolene for å holde seg oppdatert på det som rører seg blant 8–12 åringene.

«Newton» har opprettholdt seeroppslutningen i magasinsendingene sine på TV, samtidig som programmet har lyktes i å nå ut til flere gjennom publiseringen på Youtube.

«Newton» er unntaket som bekrefter regelen når det gjelder NRKs bruk av sosiale medier. Sosiale medier er ikke en fjerde publiseringskanal for NRK, men et verktøy vi tar i bruk for å nå ut til publikumssegmenter som vi ellers ikke når godt nok ut til med innhold som er laget til TV, radio og nett. Dette er hovedsakelig unge målgrupper og folk med innvandrerbakgrunn.

Havørn

DYRENE KOMMER TILBAKE: Dyrearter som har vært lenge borte, er i ferd med å vende tilbake. Det er nå havørn i Oslofjorden og ulv i Østmarka. Serien «Rewilding» viser noen overraskende funn.

Foto: NRK

Dronning uten land, isbjørnbinne med to isbjørnunger på Svalbard

ISDRONNING: Dokumentarfilmen «Dronning uten land» er nå nominert til flere internasjonale priser. Naturfotograf Asgeir Helgestad har fulgt den flotte isbjørnbinna Frost gjennom fire år på Svalbard. Resultatet er unik dokumentasjon av det smeltende isriket der nord.

Foto: Asgeir Helgestad

Tok tilbake tiden

Siri og Jørn Hofsø Hjellnes ønsket et enklere, roligere liv. De flyttet til en liten hytte ved havgapet i Lofoten sammen med sine to smågutter, Sindre og Jens Arne. Gjennom syv programmer av serien «Tid til å leve» fikk seerne følge med på hvordan den vesle familien klarte å bo uten naboer, bilvei og strøm – på gamlemåten.

De våget det kanskje mange bare drømmer om, nemlig å ta seg et friår fra bylivets stramme timeplan. Hovedpublisering av serien var gjennom NRK1, og 585.000 seere fulgte i snitt med på familiens eventyr. Det vil si at en serie om å ta det med ro klarte å samle i snitt over 40 prosent av all lineær TV-seeing på akkurat det tidspunktet.

Tid til å leve

TID TIL Å LEVE: Jens Arne, Jørn, Siri og Sindre Hofsø Hjellnes flyttet til et enklere liv i Lofoten i serien «Tid til å leve».

Foto: NRK

NRK Skole – i dialog med lærerne

NRK Skole tilbyr nå over 8000 videoer som er tilpasset pensum i skolen. Mye av innholdet er hentet fra NRKs arkiver, og noe er egenproduksjoner. Etter at NRK Skoles nettsider ble helt nye i 2016, har 2017 vært et år der trafikken sakte, men sikkert er bygget opp igjen. Ved utgangen av året besøkes NRK Skole av opptil 150.000 personer hver måned.

NRK Skole klarer å nå målsettingen om at over halvparten av Norges 90.000 lærere bruker nettstedet jevnlig. Redaksjonen har deltatt på store skolemesser i løpet av 2017 og snakket med lærere både der og via sosiale medier. Nettsidene utvikler seg i dialog med lærerne.

I 2017 lanserte NRK Skole Musikkparken, en nettressurs for musikkelever og andre som vil lære mer om musikk. Her får man grundig innføring i musikkhistorie, komponering, teori, instruksjon og ledelse.

Tom Olav Moen, mattelærer på NRK Skole

NRK SKOLE: Pensum i matematikk for ungdomsskolen er også i ferd med å dekkes på plattformen NRK Skole. Mattelærer Tom Olav Moen går gjennom de helt grunnleggende begrepene, og disse videoene treffer også ungdommene direkte på Youtube.

Foto: NRK

STATISTIKK

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjonsprogrammer på NRK1

Diagrammet viser 2283 sendetimer med informasjonsprogrammer på NRK1, fordelt på tema.

Infoprogrammer på NRK1, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjonsprogrammer på NRK2

Diagrammet viser 2938 sendetimer med informasjonsprogrammer på NRK2, fordelt på tema.

Info programmer NRK2, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjonsprogrammer på NRK3

Diagrammet viser 707 sendetimer med informasjonsprogrammer på NRK3, fordelt på tema.

Infoprogrammer på NRK3, årsrapport 2017

Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen