19 år gamle Tim får spill med KORK.

JUBLER: 19år gamle Tim får spille med KORK.

Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn og Patrick da Silva Sæther

Kultur og identitet

NRKs kulturinnhold skal balansere mellom det å løse det «tradisjonelle» kulturoppdraget og åpne opp sjangeren for å treffe nye målgrupper.

KULTUR OG MANGFOLD: NRK skal styrke norsk kultur, språk og identitet. Med sterk internasjonal konkurranse og et økende konsum av engelskspråklig innhold er oppdraget å ‘styrke norsk og samisk språk’ en viktig del av oppdraget.

Konkurransen og omverden utfordrer vår formidling av ‘det norske’. Hvem er vi i dag, hvordan utvikler vi oss som nasjon? Hva er våre felles verdier, hva kan vi samles om, og hva utfordrer oss?

Lekegrind for digitalt innhold

Kulturavdelingen opprettet i 2017 en egen avdeling for «digital og event», som er en forskningspark og lekegrind for å utvikle digitalt kulturinnhold. Eventer fra kulturavdelingen skal berøre, overraske, underholde og skape engasjement gjennom unike kulturopplevelser. De skal tilrettelegge for magiske møter mellom de potensielt og de spesielt interesserte.

Netthistorien «Blås i det» er et eksempel på et av disse magiske møtene. Vi møter 19 år gamle Tim og følger hans opplevelse av å få spille sammen med Kringkastingsorkestret. Tim spiller i Torshovkorpset, som trolig er verdens første og største korps hvor musikantene er psykisk utviklingshemmede.

Et annet eksempel er «Maratonsendingen om Jeff Buckley». Dette ble en flere timer lang sending på radio, streaming på nrk.no og et program i NRK TV. Satsingen ble også fulgt av en featureartikkel.

Arkivet og de store spørsmålene I «Lisenskontrolløren og livet» granskes den norske folkesjela ved dypdykk i NRKs arkiv. Programleder Njål Engesæth tar oss gjennom historien for å utforske og besvare noen av livets store spørsmål. Når er det historien gjentar seg? Hva er likt til alle tider? Hva er egentlig likt selv om det ser ulikt ut? Hvorfor er kjærligheten så vanskelig når den samtidig er så viktig?

Dette er en serie om det tidløse, det vanskelige, det pinlige og det fantastiske ved det å være menneske.

Lisenskontrolløren og Liv Ullmann

DYPDYKK I ARKIVET: Liv Ullmann var gjest i en av episodene i «Lisenkontrolløren og livet».

Foto: Jørn Veberg, NRK

Der programleder Engesæth i «Lisenskontrolløren og livet» forteller om hvordan felles opplevelser har vært med på å forme oss som mennesker og nasjon, får vi et musikalsk dypdykk i en tilsvarende formende epoke i dokumentarserien «Takin Ova».

Lars Vaular i serien «Takin Ova» - historien om norsk hiphop

HIPHOP: Lars Vaular i serien «Takin Ova» – historien om norsk hiphop.

Foto: NRK

I denne dokumentarserien fortelles historien om norsk hiphop gjennom møter med sentrale aktører fra da hiphopen kom til Norge som en subkultur tidlig på 80-tallet, og til i dag, hvor den er en stor kommersiell suksess. Denne serien er et viktig dokument over sjangerens utvikling.

Oppfinneren, Erik Alfred Tesaker

OPPFINNER: Tradisjonshåndverk i kombinasjon med leken skaperglede var en suksessoppskrift også i 2017. Serien viser at bærekraft, kreativt gjenbruk, reparasjoner og kunnskap fra gamle dager kan gjøre hverdagen rikere for små og store.

Foto: Thomas Kvitvik, NRK

Slampoesi og jazz

Kulturopplevelser i radio er flettet inn i mange flater. Ambisjonen er å nå både bredere og yngre med kulturinnholdet.

Ettermiddagsprogrammene «Studio 2» og «Salongen» var to av satsingene fra NRK P2 som skulle styrke posisjonen hos kultur- og samfunnsinteresserte – med utvidet og aktiv publikumskontakt som en del av nysatsingen.

I tillegg ble det utviklet spesialprogrammer innen litteratur og andre relevante og aktuelle kultursjangere.

I «Faktasjekken» med Hans Olav Brenner på NRK P2 jaktet vi på Norges beste sakprosa skrevet etter andre verdenskrig.

Med serien «Da Luther kom til Norge» markerte vi at det er 500 år siden Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg.

Poesisjangeren ble fornyet med NRK P2-programmet «Ordet fanger». Programmet nådde ut til et bredt publikum gjennom å fortelle hvordan poesien engasjerer og lever som kunstuttrykk på tvers av sjangere i dagens Norge.

En av de store satsingene fra Radioteatret var «22. juli – Hvordan kunne det skje?», sesong tre av en dramaserie om hendelser i norsk historie. Alle episoder ble sendt samme dag på NRK P2 og publisert på podkast. Serien fenget publikum både på direkteradio og podkast.

KORK – hele landets orkester

Kringkastingsorkestret legger vekt på aktiviteter som når ut til mange – som «Hele landets orkester». Kontakt med folk rundt om i landet er viktig og prioritert. Til sammen hadde orkesteret 61 eksterne samarbeid i 2017.

Kringkastingsorkestret samarbeider med kulturaktører i hele landet, på tvers av stilretninger og fagfelt. De møter publikum direkte, på flere arenaer og i flere områder i landet.

I 2017 samarbeidet KORK med Aftenposten, Gloppen Musikkfest i Sogn og Fjordane, Oslo Friluftsråd, Ski kulturhus, Warner, festivaler, plateselskaper og mere.

Kringkastingsorkestret bidrar inn i store NRK-begivenheter som NRKs årlige innsamlingsaksjon, NRKs juleparty i samarbeid med Underholdningsavdelingen, Nobelkonserten og produksjoner som «Klassisk vorspiel» på radio (NRK Klassisk) og på TV. Et utvalg av amatørmusikere rundt om i Norge sang og spilte julesanger med KORK som akkompagnement.

Oslo-Filharmonien på Slottsplassen

KONSERT: «Oslo-Filharmonien på Slottsplassen». Sammen med internasjonalt anerkjente solister ble det spilt amerikanske klassikere som Bernstein og Gershwin på en slottsplass fylt av et entusiastisk og ungt publikum.

Foto: Fred-Olav Vatne, NRK

Modig formidler av ny norsk musikk

Musikkmarkedet er i endring. Ikke bare har urbanmusikken forbigått rocken i popularitet i den vestlige verden, strømming er nå for første gang oppgitt som den viktigste kilden til ny musikk blant unge mennesker.

Radiolyttingen lider noe som følge av denne utviklingen. Likevel har NRK P3 hatt en tydelig ambisjon om å fortsette å satse på ny musikk for å kunne stå ut i et stadig mer fragmentert radio- og mediemarked. Hvem skal satse på ny, norsk musikk om ikke NRK P3?

Hovedfokuset til NRK P3 er nettopp ny, norsk musikk. For selv om den nye norske musikken er tilgjengelig hos strømmetjenester som Spotify, er det ikke slik at folk oppsøker musikken av den grunn.

NRK P3 har gjennom hele 2017 spilt stadig mer ny, norsk musikk og satt en ny standard med hensyn til mengde. Nærmere halvparten (48 prosent) av musikken som ble spilt på kanalen sist år, er norsk.

Med en tydelig satsing på nye artister som Hkeem, Unge Ferrari, Fieh, Sassy009, Ezzari og Linda Vidala har kanalen bidratt sterkt til å utvide den norske musikkscenen og gitt den selvtillit.

Likevel er det Sigrid som skinner sterkest fra året som er gått. NRK P3 var først ute med å løfte Sigrid opp og fram. Allerede i 2013 spilte kanalen hennes første single «Two Fish». Dette ga Sigrid et skyv i retning av å fortsette med musikk. I dag topper Sigrid BBCs liste over hvem de har størst tro på i 2018, og hun reiser verden rundt for TV-opptredener i de største markedene i verden.

Sigrid ble årets nykommer på P3 Gull 2017

HEDRET: Sigrid ble Årets nykommer på «P3 Gull 2017»

Foto: Tom Øverlie, NRK

Mangfoldet NRK P3 har stått for i året som er gått, speiles i antallet låter kanalen har spilt. I overkant av 12.000 låter har fått eksponering på kanalen. Det er mye. Videre har NRK P3 gitt om lag 200 ulike norske artister flere spillinger i året som har gått.

NRK P3 er gjennom spillelistene og «Urørt» med på å gi norske artister pågangsmot og selvtillit til å satse på musikk. En tydelig trend er at stadig flere også tør å satse på det norske språket i musikken. Hele tre av de fem mest spilte låtene på kanalen var på morsmålet i 2017.

Mangfold

NRK har et særlig ansvar for å synliggjøre et flerkulturelt mangfold og Norges nasjonale minoriteter. Dette gjør vi gjennom innhold som søker å nå bredt til ulike målgrupper.

Innholdet er innvevd i publiseringer på tvers av sjangere og flater. Eksemplene er mange, som «Flukt» med programleder Leo Ajkic, og dokumentarfilmen «Hjerte av gull» om filippinske kvinner som drevet av nød, forlater sine egne barn og familier for å jobbe i Norge – og passe på norske barn og familier.

Mangfoldet synes også i deltakere og casting i ulike programmer. Som f.eks. i «Stjernekamp», «Brillebjørn», NRK Supers programmer, «Familieekspedisjonen» og gjennom nyhetsankere i «Dagsrevyen».

Familien Azeem i serien «Familieekspedisjonen».

MANGFOLD: Fra serien «Familieekspedisjonen». Her familien Azeem.

Foto: NRK

I tillegg til bredden i publisert innhold og medvirkning legger vi vekt på organisasjonens mangfold. Et mangfoldig NRK, med kjennskap til mange kulturer, er en vesentlig forutsetning for å kunne produsere et mangfoldig og relevant innhold.

Kompetanse og erfaring fra/med ulike flerkulturelle ståsted er viktig å ha/innhente i alle redaksjonelle miljø og på ledernivå.

NRK har som mål å rekruttere flere ansatte med flerkulturell kompetanse for å kunne levere best mulig innhold til hele befolkningen. Vi definerer flerkulturell kompetanse som språk, nettverk og perspektiv fra innvandrergrupper eller andre kulturelle minoriteter.

Nytt tilbud til den kvenske/norsk-finske minoriteten

På tampen av året 2017 (13. desember) kunne kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen lansere NRKs nye tilbud til kvener og norskfinner. Det nye tilbudet er digitalt og tar sikte på å nå flere kvener og norskfinner enn finsksendingen (et 12 minutter langt radioprogram gikk på lufta i Nord-Norge en gang i uka fram til FM-slukkingen). Etter slukkingen var det ikke lenger mulig å fortsette denne distribusjonen.

Et nytt tilbud på nett ble konklusjonen på et utredningsarbeid som NRK startet i januar 2017 for å finne ut hva som ville være den beste måten å erstatte finsksendingen på. NRK Troms arbeidet med dette sammen med blant annet NRKs utviklingsavdeling, og hadde også workshops og innsiktsintervjuer med kvener i alle aldre.

Utviklingsarbeidet viste at det var viktig for målgruppen at det nye tilbudet tok opp i seg: Stolthet og fellesskapsfølelsen, behovet for å delta i et større, stolt fellesskap og dele sin kultur, leken språklæring skriftlig og muntlig (å både høre, lese og praktisere språket), nettverksbehovet (å snakke med andre om det kvenske i et større, stolt fellesskap og dele sin kultur). Dette ble utgangspunktet for det som i dag er www.nrk.no/kvensk, www.nrk.no/kveeni.

Barn/unge og unge voksne med barn er en viktig målgruppe ettersom det er de som skal redde det utryddingstruede språket. Det har samtidig vært viktig for NRK at også eldre skal finne et tilbud på nettsiden.

NRK/kveeni – NRKs nye tilbud for (og om) den kvenske minoriteten.

UTRYDNINGSTRUET SPRÅK: NRK/kveeni – NRKs nye tilbud for (og om) den kvenske minoriteten.

Foto: NRK

Siden lanseringsdatoen (ca. to måneder) er det publisert til sammen 33 artikler på nrk.no/kvensk. En blanding av egenproduserte artikler og tidligere produserte programmer for NRK som er publisert på nytt (ligger i NRK TV).

Mye av innholdet på nettsiden er på norsk ettersom kvener flest ikke lenger kan språket. Men redaksjonen har et tydelig mål om også å skrive kvensk eller finsk på siden og å gi et tilbud om å få høre på kvensk og finsk tale. Så langt har det vært:

  • 6 artikler med kvensk tekst (hele artikkelen eller et sammendrag),
  • 3 av TV-programmene som er lagt ut, er med en kort kvensk tekst.
  • I 3 saker har vi lagt ut en eller flere lydlenker med kvensk tale samt 1 med finsk tale.
  • 2 artikler inneholder video med kvensk tale og 1 med finsk.

Et erklært mål er at vi skal ha et tilbud til barn, unge og unge foreldre med barn. Dette er langt framme i valg av stoff. Vi har av den grunn lagt ut enkle konkurranser for barn, i et samarbeid med NRK Super.

Et annet tilbud er eventyr fortalt på kvensk og norsk, og dette er noe vi skal publisere flere av for å se om det kan fenge barna. Vi har også lagt ut en lydlenke Meänraatio, Sveriges Radios tilbud til den kvenske befolkningen, der Meänkieli-redaksjonen i SR blant annet har et tilbud til barn. Meänkieli er ganske likt kvensk, og det er mulig å forstå for dem som kan kvensk eller finsk.

Arbeidet er i gang med å få til en «klippbank» eller et medietek der alle TV-programmer, både NRKs og andres, om kvenske temaer skal samles. Det er også et mål å få til et samarbeid med andre medier, som Ruijan Kaiku (den kvenske avisa i Norge), Meänraatio, SVT og YLE. Av kvensk TV-sendt innhold i 2017 kan nevnes filmen «Stein, saks og sisu», en historie om kvensk kultur i Alta, om skiferdrift i kombinasjon med jordbruk og fiske.

Effekten av å publisere kvensk stoff på en egen nettside er allerede merkbar, med bl.a. flere saker løftet opp i distriktssendingen på TV (Nordnytt) og i bl.a. «Språkteigen» (NRK P2).

Konklusjonen etter kort tids drift av den kvenske nettsiden er at vi har kommet et godt stykke på vei med det nye tilbudet, og vi får mye positiv tilbakemelding fra de kvenske miljøene. Av tilbakemeldingene ser vi også at vi klarer å spre kunnskap om kvenene ut til andre.

Innhold til andre minoriteter

«Rozas sang», norsk dokumentar om den norske romkvinnen Roza.

MINORITET: «Rozas sang», norsk dokumentar om den norske romkvinnen Roza.

Foto: Medieoperatørene AS

NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. Dette innholdet synliggjøres i ulike flater og sjangere, og er en blanding av egenprodusert (reportasjer, dokumentarer, filmer) og innkjøpt materiale. F.eks. belyses skogfinnene i radioreportasjer fra NRK Oppland, blant annet i reportasjer om norsk skogfinsk museum i Grue.

«P2-portrettet» har i 2017 portrettert «Aina Tvengsberg – en sterk kvinne av skogfinneslekt». NRK P2s «Museum» omhandlet blant annet flyktningruter fra annen verdenskrig i et program om flyktningleiren på Kjesäter utenfor Stockholm, som ble første stopp for nesten 50.000 norske krigsflyktninger under annen verdenskrig.

I et annet program gjennomgikk «Museum» jødisk historie gjennom tusen år og besøkte det jødiske museet POLIN i Warszawa.

NRKs programflater «Ekko», «Verdibørsen», «Salongen», «Verden i går» og andre nyhets- og magasinflater har et variert innhold for og om de nasjonale minoritetene.

"Mot en av mine minste". Solveig på barnehjemmet

ROMANI: Solveig på barnehjemmet, fra serien «Mot en av mine minste». Produsert av Marius Loland/Sørnorsk Filmsenter.

Foto: Marius Loland, Mediart

«Mot en av mine minste» er en norsk dokumentar om to barn av romanislekt som ble tatt fra sin familie og satt på barnehjem og deretter i fosterhjem.

Vi følger historien til Martin og Solveig og ser nærmere på statens nådeløse politikk mot folkeslaget de siste hundre år.

«Drømmen om en jødisk jul» er en ukonvensjonell musikkdokumentar som forteller historien om en gruppe jødiske komponister som skrev lydsporet til den amerikanske julen, blant dem Irving Berlin, Mel Tormé, Ray Evans, og Gloria Shayne Baker.

En utrolig historie om ukjente immigranter som ble uerstattelige aktører i underholdningsindustrien og som skjønte at julen var den perfekte tiden for å tenke seg en bedre verden – i alle fall for én dag i året – og få oss til å tro det.

Hovedscenen: «Drømmen om en jødisk jul»

HOVEDSCENEN: «Drømmen om en jødisk jul» forteller historien om en gruppe jødiske komponister som skrev lydsporet til den amerikanske julen.

Foto: Medieoperatørene as

STATISTIKK

Musikkprofil radio

Musikkprofil NRK P1, sendetimer 2017

Antall timer

Diverse lett musikk/pop/rock

126

Diverse musikk

624

Lett musikk

23

Musikk

42

Norsk musikk

89

Pop/rock

1.138

Klassisk musikk

40

Totalt NRK P1

2.082

Kilde: Kantar TNS PPM

Musikkprofil NRK P2, sendetimer 2017

Antall timer

Blues

53

Diverse musikk

114

Etnomusikk/verdensmusikk

123

Folkemusikk

98

Jazz

176

Musikk

44

Klassisk musikk

2.447

Totalt NRK P2

3.055

Kilde: Kantar TNS PPM

Musikkprofil NRK P3, sendetimer 2017

Antall timer

Diverse lett musikk/pop/rock

763

Diverse musikk

157

Hiphop, dance, house, techno, trance

4

Musikk

10

Norsk musikk

174

Pop/rock

5.008

Totalt NRK P3

6.116

Kilde: Kantar TNS PPM

Nynorskandelen i NRK

Andelen nynorsk på TV og radio inkluderer all normert nynorsk, samt halvparten av dialektandelen. På nrk.no representerer andelen kun publiserte artikler på normert nynorsk. NRK1 og NRK P1 inneholder distriktssendingene. Oppgitt i prosent.

Nynorskandelen i NRK, årsrapport 2017

Kilde: Opoint og NRK Statistikk

Aldri før har NRK P3 spilt mer norsk musikk

NRKs tre største radiokanaler sender en høyere andel norsk musikk i 2017 sammenlignet med 2015 og 2016. NRK P3 har aldri spilt så mye norsk musikk, og spiller for første gang mer norsk musikk enn NRK P1. Andel norsk språk på NRK P2 er lav sammenlignet de andre kanalene fordi kanalen spiller mye instrumentalmusikk.

Norsk musikk vil si musikk av norsk artist/utøver, komponist, tekstforfatter eller med norsk språk.

Andel norsk musikk av totalt avspilt musikk, i prosent, 2017

2015

2016

2017

NRK P1

45

46

46

NRK P2

36

36

35

NRK P3

39

41

48

Kilde: NRK Statistikk

Andel av norsk musikk med norsk språk, i prosent, 2017

2015

2016

2017

NRK P1

66

66

63

NRK P2

19

19

25

NRK P3

29

31

33

Kilde: NRK Statistikk

Andel av norsk musikk med norsk komponist/tekstforfatter, i prosent, 2017

2015

2016

2017

NRK P1

93

97

95

NRK P2

56

58

62

NRK P3

94

95

96

Kilde: NRK Statistikk