NRK-flagg
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Slik bruker NRK pengene

I 2016 gikk NRK med et overskudd på 2,9 millioner kroner av et driftsbudsjett på 5679 millioner kroner. Driftskostnadene ble redusert, mens ressurser brukt på medieinnhold økte.

Last ned og les hele årsberetningen her (PDF)

NRKs kostnader fordelt på de tre mediene

NRKs driftskostnader ble redusert med 142,5 millioner kroner i forhold til året før. 2015 var imidlertid et spesielt år med ekstraordinære kostnader til omstilling og engangskostnader i forbindelse med overgangen til en innskuddsbasert pensjonsordning for NRKs medarbeidere.

Beregninger i etterkant av 2016 viser at de direkte kostnadene til programvirksomhet, sjangere og kanaler til sammen ble 2.580 millioner kroner. Andre kostnader som lar seg fordele direkte til medier, deriblant distribusjonskostnadene og musikkrettigheter som de største postene, er til sammen 730 millioner kroner. Totalt utgjør de mediefordelte kostnadene 3.310 millioner kroner i 2016, noe som er en økning fra året før.

Mediekostnader og andre kostnader i 2016

År 2015 / Mkr

Sum

TV

Radio

Nett

Etterkalkylen

2 477,2

1 560,5

469,8

447,0

Andre mediekostnader

718,0

191,6

483,9

42,5

Andre kostnader

2 626,2

Sum driftskostnader NRK

5 821,5

Kilde: NRK

Mediekostnader og andre kostnader i 2015

År 2015 / Mkr

Sum

TV

Radio

Nett

Etterkalkylen

2 477,2

1 560,5

469,8

447,0

Andre mediekostnader

718,0

191,6

483,9

42,5

Andre kostnader

2 626,2

Sum driftskostnader

5 821,5

Kilde: NRK

Kostnader fordelt på TV, radio og nett 2016

Sum

TV

Radio

Nett

Mediekostnader (Mkr)

3 310,0

1 883,1

941,8

485,1

Mediefordeling

100 %

56,9 %

28,5 %

14,7 %

Kilde: NRK

Mediefordeling

Mediefordeling

Grafen viser NRKs mediefordelte kostnader og ufordelte kostnader i millioner kroner. De ufordelte kostnadene er ledelse og administrasjon i avdelingene, sentrale staber, eiendomskostnadene i hele Norge, teknologi og annen infrastruktur samt samlede avskrivninger. Sum ufordelte kostnader i 2016 utgjorde 2.369 millioner kroner, som er 41,7 prosent av de samlede driftskostnadene. Kilde: NRK

NRKs kostnader fordelt på sjangrene

NRK har et bredt oppdrag og en unik innholdsbredde. Fordelingen av ressurser på ulike sjangre vil variere fra år til år avhengig av begivenheter og NRKs egne satsinger. Dette gjelder særlig innenfor sport og dramaproduksjon – både voksendrama og barnedrama. Grafen viser de mediefordelte kostnadene fordelt på sjangrene i 2015 og 2016, alle mediene sett under ett.

Kostnader sjanger2016

Mediekostnader fordelt på sjangere, i millioner kroner. Kilde: NRK

Sjangerfordeling TV

Grafen viser den prosentvise fordelingen av hhv timer sendt, ressursbruken og seingen hos publikum pr sjanger på TV i 2016. Totalt var de mediefordelte kostnadene på TV 1,88 milliarder kroner. Samlet sendetid på de fire kanalene var 23.015 timer. I snitt brukte hver nordmann 61 minutter (2år+) på NRKs TV-kanaler.

NRK bruker mest ressurser på sjangere som nyheter, sport og underholdning. Disse sjangrene trekker også et bredt publikum til TV-kanalene. Sport står i en særstilling da sportssendingene utgjør 5 prosent av sendte timer, mens de står for 19 prosent av all seingen. Innkjøpte programmer innen de flest sjangre står for til sammen ca halvparten av all sendetid på TV.

Innen drama-sjangeren er det stor variasjon, avhengig av om det er norsk drama produsert for NRK – internt eller eksternt – eller om det er innkjøpt fra utlandet. Som grafen viser er det ressurskrevende å produsere norsk drama sett i forhold til antall timer sendt og hvor mye det genererer av seertid på kanalene.

Tallene i grafen inkluderer imidlertid ikke seing på NRK TV. Folks vaner når de ser TV-innhold på nett skiller seg noe ut fra seing på de lineære kanalene, og både norsk drama og underholdning er relativt sett viktig for oppslutningen om innholdet i NRK TV.

Sjangerfordeling

Grafen viser sjangrenes andel av TV-kanalenes ressurser, output og seing. Kilde: NRK

Andel til norske produsenter

NRK opprettet en egen eksternredaksjon i 2009. Etter dette har all kontakt med eksterne produksjonsmiljøer gått gjennom denne redaksjonen. De eksterne prosjektene inngår som en del av den helhetlige planleggingen av NRKs innhold, og målet er å utvikle «Beste ide» enten det er med eksterne eller interne produksjonsmiljøer.

Uten en betydelig andel eksterne produksjoner vil det totale innholdstilbudet fra NRK svekkes. Flere av de store underholdningsprogrammene på NRK – som Skavlan, Mesternes Mester, Anno og Stjernekamp – er produsert utenfor NRK.

Fra 2007 til 2016 har den årlige summen til eksterne produksjoner økt fra 115 millioner kroner til 320 millioner kroner, det vil si nærmere en tredobling av beløpet. Gjennomsnittlig andel av det frie TV-budsjettet som går til eksterne produsenter for de tre siste årene er på 35 prosent.

Grafen viser rullerende 3 års-snitt av kostnader til eksterne produsenter, og den viser andel av sammenlignbar TV-ramme, det vil si det såkalte frie TV-budsjettet som er all TV-produksjon med unntak av nyheter, distrikt, NRK Sapmi, innkjøp og sport.

Ekstern produksjon

Grafen viser hvor mye NRK bruker på eksterne produksjoner, målt i antall millioner og som en prosentandel av det frie programbudsjettet for TV. Alle tall er et gjennomsnitt av de siste tre år. Kilde: NRK