Filming av vignett til VM i skyskyting 2016

Vignetten til VM i skiskyting 2016 vakte oppsikt.

Foto: Terje Røkke, NRK

Innhold og innovasjon

Nye virkemidler og ny teknologi kan bidra til å fortelle og spre gode historier på friske, nye måter.

NYSKAPENDE: Tradisjonelt har NRK hatt sterke merkevarer på TV og radio som nasjonal nyhetsformidler. Den voldsomme teknologiske utviklingen og publikums endrede medievaner har gitt oss nye muligheter til å formidle innholdet vårt på. Det handler både om teknologi, og måten vi tar de nye mulighetene i bruk på.

Forklaringsvideoer

Fjoråret var et år med gjennomgripende politiske omveltninger internasjonalt, blant annet brexit, kuppforsøk i Tyrkia og det amerikanske presidentvalget. Hendelser som dette fører til et økt behov for å forstå bakgrunnen for det som skjer.

Informasjonsgrafikere og motiondesignere har i samarbeid med journalister og fotoredigerere skapt ny fortellerkunst som gir innsikt på NRK. Designerne har også tidligere laget forklaringsvideoer om valg og klima, men i 2016 fikk slike videoer en mye større tematisk bredde, og en mer leken form med et visuelt formspråk utenom det vanlige.

Wales, Skottland og Nord-Irland vil gjerne bli i EU, England er mer i tvil. 23. juni stemmer Storbrtiannia om de skal forlate EU eller ikke.

URIX FORKLARER: Wales, Skottland og Nord-Irland vil gjerne bli i EU, England er mer i tvil. Espen Aas forsøker å forklare hva det er med EU som gjør at motstanden er så stor i Storbritannia.

En forklaringsvideo om sult satte i gang en prosess som endte med formatet «Urix forklarer», en innholdskategori som treffer målgruppen godt.

Io fikk kreft

GRAFIKK: Historien om Io ble blant annet fortalt gjennom effektfulle tegninger.

Foto: NRK

På nett inngikk flere redaksjoner og informasjonsgrafikere et tett samarbeid med mål om å lage visuelt spennende og engasjerende journalistikk på nett. Fortellerteknikken i videoene er så effektfull at mange også har fungert meget bra på TV.

Gjenkjennelig

Når NRK innhold nå kan deles opp og sees løsrevet i sosiale medier, er det en utfordring å sørge for at seerne opplever at sakene er troverdige. Designprofilen til NRK Nyheter skal sikre at avsender av innholdet er tydelig og gjenkjennelig, selv i små formater.

Grafiske designere arbeider tett på digitale historieutviklere som lager design og digitale løsninger for nettartiklene på NRK.no, slik at temaer og satsinger fremstår likt, enten brukerne ser innholdet på TV, nett eller i sosiale medier. Når farger, typografi og illustrasjonsstil er gjenkjennelig, bringes publikum raskere inn i fortelleruniverset.

I 2016 samarbeidet grafiske designere på TV og nett tett om den grafiske utformingen av sakene om «Isdalskvinnen», «Hemmelige rom», «Purk eller skurk» og «Modig». Det amerikanske valget fikk også en bred og tydelig visuell felles innramming.

NRKs designprofil vant i 2016 Merket for God Design, Gullruten og diplom i Visuelt. Sammen med en tydeligere SoMe-strategi og et nyskapende innhold, har dette bidratt til økende bruk av NRKs sider på sosiale medier.

Bildekortstokk

Tekstmal

MOBILVENNLIG: Skriftstørrelsen på videoer beregnet på små skjermer er en helt annen enn den som fungerer på TV-skjermen.

Foto: NRK

Et prosjekt om asylmottak i Otta ble starten på en nytt innholdsformat for bildefortellinger spesielt tilpasset mobil med høydevideoer som en viktig komponent.

Historier om å skape nye jobber i Stavanger – «Etter oljen», søppeldeponier som truer lokalbefolkningen – «Kampen om søppelmilliardene », veien mot høydepunktet i Solskjærs karriere – «Den usannsynlige helten», er noen av historiene fortalt i dette formatet.

Den usannsynlige helten - historuen om Ole Gunnar Solskjær

KORTSTOKK: «Den usannsynlige helten» bød på en helt ny fortellerteknikk, basert på plakater med bilde og tekst. Solskjær-historien har en imponerende gjennomsnittlig lesetid på 12,5 minutter.

Foto: NRK

Det siste året har dette formatet banet vei for en ny interesse for stillfotografi i NRK, som tradisjonelt har vært mest opptatt av levende bilder. Gode stillbilder er en viktig ingrediens i nettartikler, og for å vekke interesse i sosiale medier.

I tillegg er det utviklet nye maler for å tekste videoer på en måte som skal fungere på små skjermer og i sosiale medier.

Fuglefjellet

Nils Arne Sæbø (t.v.) og Tore Zakariassen monterer kamera ved lomvikolonien på Hornøya.

FUGLEFJELLET: Nils Arne Sæbø (nederst) og Tore Zakariassen monterer kamera ved lundekolonien i fuglefjellet i forbindelse med NRKs produksjon på Hornøya i 2016.

Foto: Sindre Skrede, NRK

Det mest krevende tekniske rigget som NRK hadde i fjor, var sendingen fra Hornøya i Finnmark. Med 15 avanserte kameraer og nesten åtte tonn utstyr fortalte NRK historien om den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestanden.

Mye av utstyret måtte spesialbygges, og forberedelsene til den teknisk krevende sendingen tok over et år.

Nils Arne Sæbø med hjemmelaget kameraløsning

HJEMMELAGET: Prosjektleder Nils Arne Sæbø med den hjemmesnekrede kameraløsningen på Hornøya. Helt til venstre selve kameraet, deretter en konverteringsboks for videosignalet fra HDMI til SDI, en boks for fjernstyring og til slutt strømforsyning. Det hele settes inn i et utendørs kamerahus.

Foto: Sindre Skrede, NRK

På nett og TV kunne publikum følge fuglenes familieliv gjennom hektiske sommeruker. NRK sendte direkte fra fuglefjellet 24 timer i døgnet på nett, og fem dager i uken på NRK2, samt oppsummering på NRK1.

På nett kunne brukerne følge direkte videostrømmer fra ulike fuglereir, med et kommentarfelt som ble fylt med livlig prat og fuglenerderi. I tillegg kunne brukerne på nett utforske fuglefjellet og øyas innbyggere i en 3D-modell.

På toppen av dette kom daglige oppdateringer fra dramaet på fuglefjellet, bakgrunnsstoff og bidrag fra publikum. Direktestrømmene på nett ble sett i til sammen tre år i løpet av denne perioden.

Saltstraumen

En annen produksjon som krevde ny teknologi, var de spektakulære bildene fra Saltstraumen ved Bodø, en av verdens kraftigste tidevannsstrømmer. Over et år med planlegging, testing og utvikling måtte til for å vise tidevannets krefter på direkten.

Et avansert gyrostabilisert Cineflex-kamera svevde over Saltstraumen i et rekordlangt wirestrekk (11

EKSPERIMENTERENDE: Et avansert gyrostabilisert Cineflex-kamera svevde over Saltstraumen i et rekordlangt wirestrekk (1100m).

Foto: Sindre Skrede, NRK
Sterk strøm gjør dykking i Saltstraumen farlig. Løsningen ble en spesialbygget miniubåt med kamera.

UBÅTKAMERA: Sterk strøm gjør dykking i Saltstraumen farlig. Løsningen ble en spesialbygget miniubåt med kamera.

Foto: Sindre Skrede, NRK

For å vise Saltstraumen fra sin beste side ble det eksperimentert med en rekke nye tekniske løsninger. Blant annet ble det bygget en 360 graders undervannskameraløsning og GPS-styrte strømmålere.

Jon Ståle Carlsen fikk testet ut både sin hjemmebygde strømmåler og undervannskamera.

OPPFINNER: Jon Ståle Carlsen fikk testet ut både sin hjemmebygde strømmåler og undervannskamera.

Foto: Sindre Skrede, NRK

Saltstraumen grafikk

GRAFIKK: Nye grafiske løsninger bidro til å forklare hva som faktisk skjer når Saltstraumen reiser seg i hvitt skum to ganger i døgnet. Grafikk: Marco Vaglieri, Harald K. Jansson. Bunntopografi: Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket

Quiz

TV-programmet «Hva feiler det deg?» var tidlig ute med et ønske om en digital komponent for å engasjere seerne utover å rope diagnoseforslag mot TV-ruta. «Burde du vært lege?» ble en populær quiz på nett. Med en gjennomsnittlig lesetid på nesten 10 minutter hadde de digitale historieutviklerne laget en løsning som både engasjerer og gjør publikum litt glupere.

Quizkomponenten ble gjenbrukt for å gjette på stedsnavn i tilknytning til «Nomino», forklare regler i krig i forbindelse med TV-aksjonen, og for å la publikum teste om de kanskje kunne vært amerikansk president.

VM i siskyting 2016 vignett

PREMIERT: Vignetten til VM i skiskyting ble laget ved hjelp av drakter med LED-lys som deretter ble animert. Vignetten ble nominert i kategoriene «Beste grafisk design/vfx» og «Årets innovasjon» under Gullrutens Fagpris 2016.

Oppsiktsvekkende vignett

Stuntkvinne Kristin Bugge Lyche er en av skiskytterne i videoen som ble spilt inn i 20 minusgrader.

STUNTKVINNE: Kristin Bugge Lyche er en av skiskytterne i videoen.

Foto: NRK

NRKs avdeling for grafisk design ga skiskyting et nytt og moderne ansikt ved å bryte med gamle normer. Designerne ville løfte opplevelsen av skiskyting fra noe vi er vant til å se, til noe nesten overmenneskelig som ville engasjere seerne mer.

Vignetten til VM i skiskyting ble laget ved hjelp av drakter med LED-lys som deretter ble animert. Vignetten ble nominert i kategoriene «Beste grafisk design/vfx» og «Årets innovasjon» under Gullrutens Fagpris 2016. Det ble også laget en bakomfilm som fikk sendetid under VM.

Nyskapende regikontroll i studio

Vanligvis styres visningen av grafikk på storskjermene i TV-studio fra regikontrollen. I «Urix»-sendingene fra den amerikanske valgkampen ble kontrollen overført til programleder i studio.

Ipad brukergrensesnitt regikontorll programleder, presidentvalg i USA 2016

GRAFIKK-STYRING: Ved hjelp av en spesiallaget Ipad-løsning kunne programleder selv styre fremdriften i sendinger med mye grafikk

Foto: NRK

Løsningen kan også brukes til å legge ut innhold på sosiale medier, med f.eks. ekstra fakta. Alt kontrollert av programleder i studio på direkten under sending. Dette ble brukt til USA-valget i NRKs sendinger i NRKs studio 3, studio 5 og studio 7, med stor suksess.

Her styrer «Urix»-programleder Gry Blekastad Almås visningen av valgresultatene i de amerikanske del

REGIKONTROLL I STUDIO: Her styrer «Urix»-programleder Gry Blekastad Almås visningen av valgresultatene i de amerikanske delstatene fra en håndholdt Ipad, noe som gir henne mer kontroll og bedre flyt i sendingen.

Foto: NRK

Verdensledende på luftfoto

Reidar Otto Johnsen med drone

DRONESJEF: Reidar Otto Johnsen så tidlig mulighetene for å bruke droner i TV-produksjon, og slike dronebilder inngår nå i en rekke produksjoner.

NRK er en av verdens ledende kringkastere på luftfoto. Dronefoto inngår i stadig flere sendinger, blant annet de spektakulære bildene fra Skibladners ferd på Mjøsa sommeren 2016.

Primus motor for luftfoto i NRK er Reidar Otto Johnsen, som blant annet har bidratt til nasjonale regler for sikkerhet under droneflyging. Avdelingen NRK Luftfoto ble etablert i 2013 og tilbyr foto og video fra luften på bestilling fra andre avdelinger.

Skibladner på brygga ved Panengen, luftfoto

LUFTFOTO: Kamera festet på droner sørget for spektakulære bilder fra DS Skibladners ferd Mjøsa rundt sommeren 2016. Her da hjuldamperen la til ved brygga på Panengen 17. juli.

Foto: NRK Luftfoto