«Broshow» – Et urbant talkshow om brorskap

«Broshow» – Et urbant talkshow om brorskap.

Foto: Hans Petter Skolsegg , NRK

Flerkulturell kompetanse

Skal NRK fortsette å være viktig og relevant for alle mennesker i Norge, må vi hele tiden ha evnen til å fornye og endre oss i takt med samfunnet.

MANGFOLD: Dette betyr at også NRKs redaksjonelle innhold må speile en stadig mer flerkulturell befolkning. Rekruttering av nye talenter er viktig for å nå målet om å speile befolkningen gjennom relevant innhold i alle flater.

Minst én av tre

NRK har som mål at minst én av tre nyrekrutterte i faste stillinger skal ha «flerkulturell kompetanse», som defineres ut fra nettverk, språkkompetanse, perspektiv (kjennskap) og familiebakgrunn.

Siden 2008 har NRK tatt inn 60 stipendiater med slik flerkulturell kompetanse, i hovedsak journalister, til opplæring og praksis i virksomheten. Rekrutteringstiltaket NRK FleRe mottar hvert år over hundre søknader til de fem stipendiatstillingene som lyses ut. Etter endt opplæring søker stipendiatene på ledige jobber i NRK.

FleRe kull 2016: Patrick da Silva Sæther, Matunda Bigirimana, Sagal Guleid, Sara Aghili Taslimi og R

FLERE-KULL 12: Patrick da Silva Sæther, Matunda Bigirimana, Sagal Guleid, Sara Aghili Taslimi og Ragnhild Aarø Njie.

Foto: Ole Kaland, NRK

Av de 54 tidligere stipendiatene som har gjennomført treningen til nå, er i dag 28 fortsatt i NRK – 24 av disse i fast stilling. Noen arbeider i andre mediebedrifter.

Nye talenter

Nora Ibrahim

HATA PÅ NETT: Prosjektleder for «Hata på nett», Nora Ibrahim. Foto: Sidsel Mundal, NRK

Foto: Sidsel Mundal, Nrk

Den flerkulturelle delen av befolkningen i Norge består av mange unge. Ungt innhold og flerkulturell relevans er derfor ofte to sider av samme sak.

Nora Ibrahim, fersk prosjektleder i NRK P3, ledet samarbeidsprosjekt «Hata på nett» i 2016 – et prosjekt der store deler av NRK satte nettmobbing blant ungdom i fokus. En rekke redaksjoner bidro til at budskapet nådde ut til et stort publikum.

Nye programkonsepter

I april 2016 gikk siste sending av «Migrapolis», et program som har hatt en viktig funksjon gjennom 19 år. Det erstattes nå av nye serier om og fra det flerkulturelle Norge.

I serien «99 % norsk» reiser seks norske vennepar til et land i verden hvor den ene av dem har sine røtter. Her avslører de historier om mobbing, foreldrepress, krig og kulturkollisjoner.

Norsk dokumentarserie.
Mattias og Jaysant er begge 22 år og vokste opp på Grünerløkka i Oslo. På vei inn i voksenlivet reiser kameratene til Sri Lanka sammen. Der lærer Mattias mer om Jaysants familiebakgrunn, forventninger og press. Kan Jaysant velge ei norsk jente eller må han gifte seg med en foreldrene velger? (4:6)

99 % NORSK: Mattias og Jaysant er begge 22 år og vokste opp på Grünerløkka i Oslo, og reiser til Sri Lanka sammen. Der lærer Mattias mer om Jaysants familiebakgrunn,

Programmet tar seerne med på reise til Iran, Pakistan, Polen, Israel, Sri Lanka og Irak. I 2016 ble programmet fra Pakistan nominert i klassen «Beste dokusåpe». I 2017 arbeides det med å utvikle serien videre.

Nye serier

NRK jobber med flere nye serier som kommer i 2017 og 2018, blant annet en dokumentarserie «Bosetterne», hvor NRK skal følge flyktninger den første tiden i Norge. I «Vita og Wanda» blir det glamour, mote, festing, men også en sår historie om mobbing og utenforskap i ungdomsårene.

Og det jobbes med en serie om ungdom i Oslo «Ung-2017, den nye TV-fortellingen» – et samarbeid mellom Elvebakken, Orkis og NRK. NRK har høsten 2016 hatt flere workshops for mediestudenter på Elvebakken, og ti unge er valgt ut til å være med og lage serien sammen med NRK.

Nissrin Khalaf var en av dem vi møter i serien «Inside – offside», en dokumentarserie om unge i Euro

FOTBALLJENTER: Nissrin Khalaf var en av dem vi møtte i serien «Inside – offside», en dokumentarserie om unge i Europa som elsker fotball. Enten de sliter med psyken, venter på oppholdstillatelse eller er skilt fra familien en periode, tyr de til fotballen. Det gir dem glede, vennskap og nytt håp i en vanskelig tid.

Foto: Tim Christian Wassmo, NRK

I NRKs nye nettserie «Mottaket» får vi et innblikk i livet på mottak, nærmere bestemt Landås avlastnings- og transittmottak i Bergen. Vi møter blant andre Lazkeen og sønnen Mohamed fra Syria og får høre deres sterke historie om et liv på flukt, livet på mottak og endelig gjenforeningen med familien.

Lazkeen og sønnen Mohamed ble sendt fra Landås til et mottak i Hitra. Nå har de fått oppholdstillatelse - men får de flytte tilbake til Bergen? Norsk dokumentarserie fra det store asylmottaket på Landås i Bergen.

ET EGET HJEM: Lazkeen og sønnen Mohamad på Landås transittmottak i Bergen, i serien «Mottaket».

Nasjonale minoriteter

NRK har i sitt oppdrag et særlig ansvar for å synliggjøre nasjonale minoriteter: jøder, rom (sigøynere), romani (tatere), skogfinner og kvener. NRK søker å gjøre dette gjennom innhold som når bredt.

Minoritetene er en del av det norske mangfoldet og speiles i stor grad også slik fra NRK, omtalt og innvevd i ulikt innhold.

Er Folkemuséet nøkkelen til en forbedret norsk integreringspolitikk, og hvordan går det når Yousef skal lære innvandrere nynorsk? (6:6)

UNDERSØKER FORDOMMER: I«Svart humor» tar komikeren Yousef Hadaoui for seg fordommer og forskjeller i samfunnet, og gir folk fargerike øyeblikk med en stor dose humor og varme

Finsk og kvensk

NRK har ukentlige sendinger på finsk i NRK P2. Sendingen har i mer enn 25 år vært kringkastet i Nordland, Troms og Finnmark. I dag publiseres finsksendingene også på NRKs nettsider, slik at alle som ønsker det, kan få tilgang på radiosendingen.

NRK har også et tilbud på kvensk i værtjenesten yr.no.

Språkvalgene for yr.no er norsk, nynorsk, samisk, kvensk og engelsk. I 2017 ser NRK på en mulig utvikling og modernisering av innholdet til den kvenske befolkningen. I løpet av våren 2017 skal det utredes på hvilke plattformer og i hvilket omfang dette tilbudet skal ha i framtiden.

Den øvrige tematikken på minoritetsområdet er bredt og til stede i mange sjangre og for ulike målgrupper. Her er et knippe eksempler fra publisert innhold fra 2016.

Einar Benjaminsen i Speilsalen på Grand hotell

TO VERDENER: Einar Benjaminsen i Speilsalen på Grand hotell.

Foto: Anstein Mikkelsen/Harry Johansen, NRK

I 2016 sendte NRK portrettet «Fra Grand Hotel til Köykiniemi» om Einar Benjaminsen som lever i to verdener: En dag omgitt av krystall og hvite duker på Grand hotell i Oslo – den neste i en tjærebredd elvebåt i Lakselvdalen.

Ragnvald, broren til Einar, bor på hjemgården og brødrene deler den samme lidenskapen for tradisjonene. Og begge har de den samme bekymringen for om den gamle kvenske kulturen og det kvenske språket vil overleve.

No. dokumentar. 16 mars er kvenfolkets dag, og kvensk har vært snakket i våre nordligste fylker i 800 år. Likevel er det svært få nordmenn som kjenner til kvenene og språket deres. I dramatiske omgivelser i Finnmark møter vi en folkegruppe med en ofte glemt historie. Hva skjer med deg når morsmålet ditt ikke anerkjennes som et ordentlig språk? Og hvordan oppleves det for kvener av i dag å gjenoppdage sitt språk og sin identitet?

DET HEMMELIGE SPRÅKET: 16. mars er kvenfolkets dag, og kvensk har vært snakket i våre nordligste fylker i 800 år. Likevel er det svært få nordmenn som kjenner til kvenene og språket deres.

Det hemmelige språket

HEMMELIG SPRÅK: Hvordan opplever kvener i dag å gjenoppdage sitt språk og sin historie?

Foto: Lightsource Film Productions ANS

«Det hemmelige språket». I dramatiske omgivelser i Finnmark møter vi i denne dokumentaren en folkegruppe med en ofte glemt historie. Hva skjer med deg når morsmålet ditt ikke anerkjennes som et ordentlig språk? Og hvordan oppleves det for kvener av i dag å gjenoppdage sitt språk og sin identitet?

Tatere

I 2016 hadde NRK Hedmark og Oppland flere programmer med et historisk blikk på taterkulturen. I oktober sendte P1 en serie om tatergutten Josef Elvebakken, basert på en bok av Thor Gotaas: «Josef Elvebakken – eneboer og skogsarbeider i Nordre Land». Serien handlet om livet til tatergutten Josef, som ble bortplassert, tvangsinnlagt og levde et kummerlig liv.

Programmet «Brenner og bøkene» tok høsten 2016 opp den samme historien og fulgte i fotsporene til lofferen Josef på Nordre Land. Vi fikk innblikk i en flik av historien til eneboeren og skogsarbeideren i en fortelling om en som levde utenfor «folkeskikken».

"Brenner & bøkene" er på Hamar bibliotek. Åsne Seierstad bok om søstrene fra Bærum som ble IS-sympatisører er antagelig en av årets viktigste utgivelser. Og Alf Cranner har skrevet bok om Alf Prøysen og vennskapet deres (6:8)

BRENNER OG BØKENE: Historien om Josef Elvebakken fra Nordre Land.

«Stor-Johan». Hvem var Stor-Johan, spurte P1-programmet om en av norgeshistoriens mest legendariske tatere. Av de reisende ble han ansett som en høvding, men i over 100 år har Stor-Johan vært et mysterium. Hvem var han, og hvor kom han fra? Vi møter Nora Christin Pettersen og Holger Gustavsen fra Taternes landsforening som fulgte sporene av den legendariske taterskikkelsen tilbake til 1600-tallet.

Romfolk

«Sigøynernes musikk» var en svensk serie om romfolkets musikkultur som ble sendt i NRK P2 i juni 2016.

P2s program «Ekko» har jevnlig stoff om nasjonale minoriteter. Noen eksempler:

Solomia Karoli

P2-PORTRETT: Solomia Karoli

Foto: Arne Raanaas / NRK

«På jakt etter kjernen i sigøynermusikken – i Oslos gater». En gang spilte gatemusikerne i de beste orkestrene i Romania. Nå sitter de med lua i hånda på fortauet i byen.

«P2-portrettet – Solomia Karoli». I Europa lever det rundt 12 millioner rom, rundt 700 av dem er norskfødte. Solomia Karoli bærer navnet til en av de mest kjente familiene i Norge, og hennes turbulente oppvekst mellom to kulturer preger hennes engasjement.

Religiøse minoriteter

«Trenger vi å revidere fortida?» spurte vi forfatter og idehistoriker Dag Herbjørnsrud. Han pekte på at jøder og muslimer spilte mye større rolle enn vi tror, fordi historien er revidert.

«Stolt jøde». Hva er det som gjør at man føler seg som jøde, selv om man kanskje ikke tror på Gud eller følger alle regler? En dokumentarfilm om hvordan det er å være jøde og ungdom i Norge.

Katinka (Tink) Gresvig.

VIL BLI JØDE: Katinka (Tink) Gresvig.

Foto: Hege Holm, NRK

Radiodokumentaren «Tink vil bli jøde» handler om Tink (Katinka Gresvig) fra Risør som har et ønske om å konvertere til jødedommen, gifte seg med sin jødiske forlovede fra Israel og stifte familie. Hun forklarer at hun vil bli en del av den jødiske tro også uavhengig av om det blir henne og forloveden.

I serien «Museum» ble det sendt et program om såkalte «snublesteiner», minnesmerker over jøder som ble drept under krigen. Siden 1993 har den tyske kunstneren Günter Demnig murt ned titusenvis av slike brosteiner med navn i europeiske gater. Nå får også norske jøder sine steiner.

Dette er noen av de såkalte «snublesteinene» som er murt ned i Elverums gater til minne om jøder som

MINNESTEINER: Dette er noen av de såkalte «snublesteinene» som er murt ned i Elverums gater til minne om jøder som ble deportert og drept

Foto: Stein S. Eide, NRK

«Husk oss til livet» er en dypt personlig dokumentar hvor norske jøder forteller om de dramatiske høstdagene i 1942.

Flere av de intervjuede hadde tidligere ikke snakket om sine opplevelser, selv ikke til sin nærmeste familie. Filmen «Husk oss til livet» handler om varsling, arrestasjoner og flukt, og om livet etter Holocaust.

Mona og Solveig Levin.

73 ÅR ER GÅTT: I filmen «Husk oss til livet» møter vi blant andre Mona og Solveig Levin. Bildene av de to kvinnene er tatt i 1942 og i 2015.

Foto: Privat og Jan T. Espedal, NTB scanpix

STATISTIKK:

7 av 10 i innvandrerbefolkningen bruker NRKs tilbud daglig

Innvandrerbefolkningen i Norge kjennetegnes av en yngre alderssammensetning enn befolkningen totalt. Medievanene blant innvandrere samsvarer derfor ofte med mediebruken til befolkningen 12–29 år generelt.

7 av 10 i innvandrerbefolkningen bruker NRKs tilbud daglig 2016

Daglig dekning i prosent. Innvandrerbefolkningen er første- eller annengenerasjons innvandrere. Kilde: Kantar TNS Forbruker & Media