Fra serien «Helene sjekker inn»

Fra serien «Helene sjekker inn».

Foto: NRK

Nære møter

I 2016 har NRK fornyet helse- og livsstils­journalistikken ved stadig å utforske nye forteller­grep og publiserings­måter. Målet er å nå bredere ut.

FORDYPNING: I serien «Helene sjekker inn» flytter programleder Helene Sandvik inn på forskjellige institusjoner. I programserien «Hva feiler det deg» serveres helsestoff i et lekent og utforskende konkurranse­format.

Nyskapende helsejournalistikk

Abinaya føler seg ikke trygg på asylmottaket på Dikemark

Abinaya føler seg ikke trygg på asylmottaket på Dikemark.

Foto: NRK

I dokumentarserien «Helene sjekker inn» møter vi programleder Helene Sandvik på asylmottak, sykehjem, hospits, i fengsel, på avdeling for spise­forstyrrelser og på rusbehandling. I fem døgn bor hun på institusjonene.

Serien gir innsikt i det som for mange er ukjente sider ved vårt velferds­samfunn, og gir stemmer til mennesker i sårbare situasjoner.

Etiske utfordringer

Helene Sandvik sjekker inn

Korte videoer ble laget fra serien for deling i sosiale medier.

Foto: NRK

Det ligger et omfattende og tidkrevende arbeid til grunn for hvert program. Grundige, etiske avveininger og omfattende dialog med institusjons­ledelse, beboere og ansatte over tid, har bygget gjensidig tillit.

Hensynet til de medvirkende har vært bærende i arbeidet med serien, og åpenhet har preget hele prosessen fra de første møtene til publisering.

Sju tegn på spiseforstyrrelser - Helene sjekker inn

Serien ble fulgt opp med artikler på nett med mer informasjon.

Foto: NRK

De medvirkende møtte Helene og teamet med åpenhet, raushet og vilje til å dele sine historier. NRK er takknemlig for den tilliten vi er vist. Målet med serien har vært å skape større forståelse, et mål vi har delt med beboerne og institusjonene som har sluppet oss inn.

Tilbakemeldingene fra publikum har vært overveldende, og tyder på at serien har truffet en nerve. Engasjementet i sosiale medier har vært stort, med ros, reaksjoner og tilbake­meldinger.

Reax Some Helene sjekker inn

Programleder Helene Sandvig blir kjent med Maren (21) på avdeling for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. Foto/redigering: Gjerde/Martinsen/Engelsviken

Hva feiler det deg?

I den medisinske kunnskaps­leken «Hva feiler det deg?» presenteres helsestoff i et format som er både lekent, varmt og engasjerende. Et erfarent legelag utfordres hver uke av et nytt folkelag uten særskilt medisinsk kompetanse, men som ved hjelp av internett forsøker å slå legelaget i antall riktige diagnoser, foran ekte pasienter som deler sine sykdoms­historier. Programmet alminneliggjør sykdommer og sprer kunnskap om helse, og bevisstgjør også publikum om fallgruvene ved selv­diagnostisering.

Hva feiler det deg

På legelaget i «Hva feiler det deg?» (f.v.) Astrid Nylander Almaas, Elisabeth Holmboe Eggen og Wasim Zahid.

Foto: NRK

Bak hvert program ligger en grundig kvalitets­sikring av oppgavene i samarbeid med medisinske fagfolk. Programleder Kjetil Røthing Askeland er selv lege, og sammen med helse­redaksjonen har han beveget seg inn i helt nytt terreng med programserien, som mikser helse­journalistikk med elementer fra gameshow­sjangeren. Det er lagt ned et stort arbeid i forkant for at alle medvirkende i programmet skal oppleve det som trygt å være åpen om sin sykdom, både under opptak og når det blir sendt.

TV-serien følges av nettsaker med utdypende informasjon om sykdommene i programmene. Redaksjonen har utviklet nettesten «Vil du bli lege?». Her får publikum medisinske gåter, hvor løsningene kvalifiserer til fjonge titler som kan deles i sosiale medier.

I første sesong prøvde 330 000 brukere seg på nettesten. TV-programmene traff også blink hos publikum våren 2016. Serien var oppe i en markeds­andel på over 49 prosent. I snitt hadde hver episode 536 000 seere på NRK1, og det gjorde programmet til et av de aller mest sette programmene på hverdager i NRK i fjor.

Undersøkende journalistikk og digital historie­fortelling

Politibetjent Jan Erik Bresil

Politibetjent Jan Erik Bresil

Foto: Kjetil Solhøi, NRK

NRK eksperimenterer med nye forteller­former og presentasjons­måter på nett. Målet er å dra nytte av de mulighetene nettet byr på, gjennom en kombinasjon av stillbilder, lydopptak, video og tekst.

I nettdokumentarene «Politi og røver» og «Gate­kampen» ble publikum kjent med politibetjent Jan Erik Bresil. I nesten et halvt år fulgte NRK Bresil og gatepatruljen i Oslo. Dokumentarene viser en mørk side av landets hovedstad, fra et miljø der slagsmål, dop og knivstikking er en del av hverdagen.

Laster innhold, vennligst vent..

Politibetjent Bresils møte med ungdom på skråplanet gjorde inntrykk på mange, blant andre kongen, som i sin nyttårstale refererte til Bresils håp og arbeid med ungdom i trøbbel.

Et av de fineste ønskene jeg har hørt uttrykt gjennom året som har gått, kom fra en politimann som jobber med ungdom i trøbbel. Da den unge gutten mente politimannen bare drømte når han trodde på en endring, svarte politimannen: Kanskje det. Men min drøm starter med deg."

Kong Harald V i nyttårstalen 2016

Dokumentaren skapte ikke bare en debatt om politiets måte å håndtere problemene på, men også om hvor trygt det egentlig er i Oslo sentrum. Noen dager etter at dokumentaren ble publisert, lovte innvandrings- og integrerings­minister Sylvi Listhaug (Frp) å bevilge 10 millioner kroner til kamp mot ungdoms­kriminalitet i bydelen.

Https-prosjektet

De aller fleste stoler på offentlige etater i Norge. Få tenker over om systemene til kommunen eller staten er sikre nok når de sender informasjon, ofte sensitive opplysninger, digitalt. NRK avdekket at under fem prosent av offentlige nett­steder hadde sikre tilkoblinger av typen HTTPS, og mange var til overmål satt opp feil.

NRKs saker førte til at en rekke offentlige etater ryddet opp i systemene sine. Ved årsskiftet ble et slikt krav om HTTPS foreslått som IT-standard for hele det offentlige Norge.

Brennpunkt, en premiss­leverandør for samfunns­debatten

«Brennpunkt» har i 2016 levert saker som har skapt stort engasjement. I dokumentaren «Framtids­bonden» undersøkte «Brennpunkt» om det finnes et alternativ til dagens jordbruks­politikk.

Hva skjer når jordbruk ikke lenger handler om å bruke jorda? Melke­kartongenes idylliske bilder av dyr som går fritt i vakker norsk natur, er langt fra hverdagen til norske melkekyr. Når gresset byttes ut med importert soya, får det konsekvenser for dyra, for maten vår og for landskapet rundt oss. Dokumentaren skapte stor debatt og ble sett av over 600 000. To Facebook-videoer hadde en rekkevidde på over 1,6 millioner.

«Pengepredikanten» var en annen dokumentar som vakte oppsikt. Filmen om pastor Jan Hanvold, hans penge­innsamling og helbredelses­virksomhet ble debattert, parodiert og analysert. Filmen hadde et stort publikum på TV, og er også en av de mest sette dokumentarene på NRK TV i 2016.

Både «Penge­predikanten» og filmen «Ikke i mitt nabolag», om planene for å opprette et asylmottak på Montebello i Oslo, ble diskutert i Kringkastingsrådet. «Brennpunkt»-redaksjonen mottok der ros for sitt arbeid med disse dokumentarene

Fremmedkrigere fra Skandinavia

I 2016 var fortellinger om skandinaver som har reist til Syria for å slåss, et viktig tema. NRK, Danmarks Radio og Sveriges Radio samarbeidet om en radio­dokumentar­serie med støtte fra Norvisjons­fondet. Hvert land produserte flere dokumentariske historier og utvekslet disse.

Fremmedkrigerne fra Skandinavia
Foto: NRK

For NRK ble resultatet en fire-episoders serie à 50 minutter med tittelen «Fremmed­krigerne fra Skandinavia». Serien ble promotert på TV, radio og sosiale medier. På NRK P2 nådde serien en halv million lyttere.

Serien ble også distribuert som podkast som fremdeles når nye lyttere. Det vellykkede samarbeidet har også resultert i en ny satsing der de nordiske radio­dokumentar­miljøene nå jobber mot en samproduksjon om høyre­ekstreme miljøer i Norden.

Teikning av Isdalskvinna

Tegning av den ukjente kvinnen som ble funnet død i 1970.

Foto: Stephen Missal (illustrasjon)

Isdalskvinnen

Hvem var den unge kvinnen som ble funnet død og sterkt brannskadet i Isdalen ved Bergen i 1970? Hvorfor hadde hun åtte falske pass og identiteter, og hvem hadde gjort så mye for å fjerne alle mulig­heter til å identifisere henne? I nesten 50 år har politi, presse og hobby­detektiver jaktet på spor som kan ta saken videre.

I 2016 var det NRK og Inge Morild som fant dem. Jakten på «Isdals­kvinnen» har blitt et av de største nett­prosjektene NRK har gjennomført. Isdal­saken publiseres på en helt ny måte – der publikum kan følge etterforskningen etter hvert som den skrider fram.

Et sted i Isdalskvinnens tenner - enten i den harde emaljen eller dypt inne det indre - ligger kanskje svaret på hvor i verden den mystiske kvinnen kom fra. Nå er de første undersøkelsene gjennomført. Er det mulig å finne informasjon i det 46 år gamle materialet, eller har tiden slettet alle spor?

Kronprinsesse Märthas krig

I dokumentarfilmen «Kron­prinsesse Märthas krig» fortalte NRK den dramatiske historien om hvordan den norske kron­prinsessen ble trukket inn i stor­politikken ved utbruddet av andre verdens­krig.

President Franklin D Roosevelt og kronprinsesse Märtha på yachten Potomac

President Franklin D. Roosevelt og kronprinsesse Märtha på yachten Potomac under krigen.

Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger

Etter et kort opphold i sitt fødeland Sverige, flyktet hun med barna til USA etter personlig invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. De kongelige krigs­flyktningene ble boende i USA gjennom de fem krigs­årene, og den norske kron­prinsessen og den amerikanske presidenten ble være venner.

For første gang åpnet Slottet i Oslo sine samlinger og ga tilgang til kron­prinsesse Märthas private film­opptak og fotografier, brev og gjenstander. Dette kastet et helt nytt lys over kron­prinsessens betydning i historisk sammenheng, og over hennes nære forbindelse til den amerikanske presidenten i krigsårene.

NRK Skole

NRK skal bidra til utdanning og læring, herunder tilby innhold tilrettelagt for skole­verket. De fleste programmer og serier NRK lager, har et element av læring, ikke bare der målgruppen er skole­elever eller lærere.

Men på noen områder har NRK et ekstra fokus på denne oppgaven. I 2016 publiserte NRK Skole en egen­produsert nettserie om koding «Kode­knekkerne», og et nytt opplærings­tilbud til nyankomne enslige, mindre­årige asyl­søkere.

Kodeknekkerne

Kodeknekkerne i aksjon. Max, Mia og Anniken lærer seg å løse ulike dataproblemer

Foto: Hans Erik Lindbom, NRK

Dubbet norsk innhold til ny­ankomne

Høsten 2016 kunne ny­ankomne flyktninger i Norge se utvalgte «Newton»-episoder på sitt eget morsmål. NRK Skole har dubbet «Newton»-innslag og matte­klipp for ungdoms­skolen på fem språk: Dari, pashto, kurmanji, tigrinja og arabisk.

Klippene i «NRK Skole for Flere» er laget spesielt med tanke på enslige, mindre­årige asyl­søkere på mottak. I stedet for å tekste på de ulike språkene er det valgt å dubbe fordi mange i den aktuelle mål­gruppen hverken kan lese eller skrive sitt eget morsmål. Tekstingen på norsk vil gi dem en mulighet til å bli kjent med det norske språket gjennom å se norske programmene og forstå innholdet.

I tillegg til dette tilbudet utarbeider også NRK Super et nettsted under «Supernytt»-fanen med en digital velkomst­pakke til barn som er nye i Norge. Her skal også barna få innhold om ulike sider av livet i Norge.

Kodeknekkerne

Koding (programmering) er flettet inn i hverdagen vår, ofte uten at vi tenker over det. Å lære barn grunn­prinsippene i programmering gir dem en forståelse av hvordan verden fungerer. Det gir dem større mulighet til å påvirke sin egen fremtid. Men for mange er terskelen inn til kodingens verden høy. Høsten 2016 ble det satt i gang et prøve­prosjekt på 149 norske skoler, der målet var å tilby koding og programmering som valgfag.

Samtidig lanserte NRK Skole «Kodeknekkerne». Gjennom åtte episoder lærer 11-åringene Max, Mia og Anniken seg koding. De hjelper kjente folk som Youtube-rne Prebz og Dennis og «Folke­opplysningen»s Andreas Wahl. 11-åringene får flere programmerings­oppdrag fra det helt grunn­leggende til det mer avanserte.

STATISTIKK

Seertall for «Hva feiler det deg» og «Helene sjekker inn»

Seertall for «Hva feiler det deg» og «Helene sjekker inn» 2016

Totale seertall i tusen. Kilde: Kantar TNS Scores og Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjons­programmer på NRK1

NRK1 2016 Informasjonsprogrammer

Sendetimer med informasjons‡programmer på NRK1 fordelt på tema i prosent. Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjons­programmer på NRK2

NRK2 2016 årsrapport informasjonsprogrammer

Sendetimer med informasjons‡programmer på NRK2 fordelt på tema i prosent. Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen

NRK gir deg et bredt tilbud av informasjons­programmer på NRK3

NRK3 2016 årsrapport Informajsonsprogrammer

Sendetimer med informasjonsprogrammer på NRK3 fordelt på tema i prosent. Kilde: Kantar TNS TV-undersøkelsen