Silje Ese på Kos

P3-reporter Silje Ese besøkte Kos og møtte flyktninger. Her ser hun på en ødelagt gummibåt på stranda.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Først – med hele bildet

NYHETER: For å løse nyhetsoppdraget må NRK være til stede på alle relevante medieplattformer med siste nytt, analyser og bakgrunnsstoff. Et stort flertall sier at nett og mobil nå er deres viktigste kilder for nyheter. Samtidig er radioen en viktig kilde for informasjon og oppdatering både lokalt og nasjonalt. TV er viktig for fordypning, analyse, debatt og for direkteformidling av levende bilder under store hendelser.

Nyhetsår preget av terror i Europa

NRK i Paris

NRK-TEAM I PARIS: Kristian Aanensen, Åse Marit Befring og Espen Aas etter drapene i Charlie Hebdo-redaksjonen i januar.

Foto: JOHAN BULL / NRK

Nyhetsåret 2015 ble sterkt preget av terroraksjonene i Europa. Først angrepet på redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i januar, deretter terrorangrepene mot litteraturhuset «Krudtønnen» og en synagoge i København – og så drapene i Paris i november.

Alle hendelsene ble dekket tett på alle plattformer. Publikum har et stort informasjonsbehov i slike sammenhenger og ønsker en bred nyhetsdekning fra NRK.

Publikums høye forventninger til NRKs nyhetsdekning merket vi spesielt i forbindelse med terroren i Paris.

Storskog

ASYLSTRØM: NRK fulgte tett på da et stort antall syklende flyktninger kom over den norsk-russiske grensen på Storskog.

Foto: Silja Arvola / NRK

Fredag 13. november utvidet vi «Kveldsnytt» fram til klokken 23.44, og hadde deretter et opphold i nyhetsdekningen på TV fram til klokken 00.20. I mellomtiden informerte NRK om ny ekstrasending og henviste til nett og mobil, før vi var igjen var på direkten gjennom natten.

I ettertid fikk NRK kritikk for å ha tatt en pause i TV-sendingene. Publikum forventer at NRK er kontinuerlig til stede med direktesending når noe dramatisk skjer.

I tillegg har året vært preget av flyktningsituasjonen i Europa. NRKs korrespondenter og reportere har gjennom året vært tett på strømmen av flyktninger gjennom Europa og inn i Norge, særlig over Svinesund og Storskog.

Åse Marit Befring på Lesvos

FLUKTEN TIL EUROPA: NRKs Europakorrespondent Åse Marit Befring fulgte flyktningstrømmen tett i 2015 med reportasjereiser blant annet til Lesvos og Lampedusa.

Foto: Bert Degraeve /NRK
Tenn et lys for ofre for terroren i Paris på nrk.no

MINNESIDE: På nrk.no ble brukerne invitert til å tenne lys i solidaritet med ofrene for terroren i Paris i januar 2015.

Foto: NRK

Denne situasjonen har også fått konsekvenser for de politiske prioriteringene her hjemme. For NRK Nyheter har det vært et mål å være til stede der det skjer og samtidig sette hendelsene inn i en sammenheng på radio, TV og nett.

NRK valgte i år å dekke pilegrimsvandringen til Mekka. Reportasjeteamet sto plutselig midt oppe i en alvorlig nyhetshendelse etter at mer enn 2000 pilegrimer ble trampet i hjel. NRKs team var blant de første som rapporterte om tragedien.

Iram Ansari i Mekka

MEKKA: Med et reportasjeteam som behersker språket og har kunnskap om den religiøse tradisjonen, fikk publikum møte norske pilegrimer under markeringen av hajj. Reporter Iram Ansari gjør seg klar til direktesending fra Mekka.

Foto: NRK

Innholdsformater i endring

Urix

«URIX»: Duoen Hege Moe Eriksen og Gry Blekastad Almås styrer utenriksmagasinet med stø hånd.

Foto: Anne Liv Ekroll / Anne Liv Ekroll, NRK

NRK ønsket i 2015 å justere nyhetstilbudet, først og fremst for å nå flere publikumsgrupper, men også for å speile nyhetsbildet bedre. Det ble besluttet å utvide «Urix» på TV fra 20 til 30 minutter og sende programmet tidligere på kvelden, samt å erstatte «Aktuelt» med et ukentlig intervjuprogram.

«P3nyheter» fikk i oppdrag å utforme et nyhetstilbud på NRK3. Disse endringene trådte i kraft ved årsskiftet 2015/2016.

Høsten 2015 overtok «Ytring» sendeflaten til «Søndagsavisa». Programmet ble fornyet og videreutviklet med stor plass for frimodige ytringer og meningsbrytning, men fortsatt med vekt på fordypning knyttet til aktuelle saker.

Fra hele landet

Supernytt-programlederne Dang Trinh og Tone Rekdal

SUPERNYTT: Programlederne Dang Trinh og Tone Rekdal lager nyheter for de yngste.

Foto: NRK

2015 har vært et år med store omveltninger i norsk nærings- og arbeidsliv. Økende arbeidsledighet og stadig lavere oljepris har satt politikere, næringsliv og lokalsamfunn på prøve. NRKs nyhetsdekning har vist fram konsekvensene av «oljebremsen» i norsk økonomi både lokalt og nasjonalt. NRK har vært til stede når hjørnestensbedrifter må legge ned, men også når det satses på å skape nye arbeidsplasser.

NRK Nyheter har i 2015 satt søkelys på politiets arbeid. Politiets håndtering av Monika-saken i Hordaland fikk stor oppmerksomhet. NRK avdekket flere kritikkverdige forhold og hadde det første intervjuet med varsleren Robin Schaefer. Diskusjonen rundt bevæpningen av norsk politi har også preget nyhetsåret 2015.

NRK hadde det første intervjuet med Monika-varsleren Robin Schaefer. 13. februar 2015.

POLITISKANDALE: NRK hadde det første intervjuet med Monika-varsleren Robin Schaefer. 13. februar 2015.

Foto: NRK
Robin Schaefer

MONIKA-SAKEN: Politimannen Robin Shaefer snakket ut i et NRK-intervju om den mangelfulle etterforskningen og hvordan han ble behandlet som varsler.

Spesielle markeringer

8.mai-markeringen ble viet stor oppmerksomhet i alle NRKs kanaler. Her fra NRK.no-forsiden.

FRIGJØRINGSJUBILEUM: 8. mai-markeringen ble viet stor oppmerksomhet i alle NRKs kanaler. Her fra NRK.no-forsiden.

Foto: NRK

8. mai ble det markert at det er 70 år siden Norge igjen ble et fritt land. Markeringen ble viet stor oppmerksomhet. Sammen med alle landets distriktsredaksjoner sendte nyhetsredaksjonen direkte fra jubileumsmarkeringer over hele landet. Gjennom møter med tidsvitner og overføringer av seremonier kunne publikum følge markeringene i en over ni timer lang sending på NRK1.

Torsdag 10. september brukte NRK flere kanaler og plattformer for å rette oppmerksomheten mot flyktningstrømmen til Europa for å gi publikum bakgrunn og fordypning. Hovedformålet med temadagen var å fortelle og forklare det som skjer – gi publikum det store bildet. Navnet på satsingen var «Flukten til Europa».

I 2015 styrket NRK korrespondentnettet med to nye stillinger i Istanbul og Berlin. Til sammen har NRK dermed ti korrespondenter i London, Berlin, Brussel, Moskva, Beijing, Istanbul, Kairo, Nairobi samt to i Washington.

Korrespondentene 2015

UTSTASJONERT: NRKs 11 korrespondenter er stasjonert i 9 byer. To holder til i Nairobi (50 prosent stilling hver), og 2 er på fulltid i Washington DC. Brussel: Åse Marit Befring, Moskva: Morten Jentoft, Washington: Tove Bjørgaas, London: Espen Aas, Istanbul: Kristin Solberg, Nairobi: Sverre Tom Radøy. Nederst fra venstre: Kairo: Sigurd Falkenberg Mikkelsen, Berlin: Guri Norstrøm, Beijing: Peter Svaar, Nairobi: Christine Præsttun, Rio de Janeiro: Arnt Stefansen (frilanser) og Washington: Gro Holm

Foto: NRK

Faste nyhetsprogrammer

Ingvild Sættem Beltesbrekke - P3nyheter

P3-NYHETER: Ingvild Sættem Beltesbrekke er en av stemmene.

Foto: Tom Øverlie/NRK

Radio:
Foruten faste nyhetssendinger på timeslaget, og lokale nyheter fra NRKs distriktskontorer, kan følgende nyhetsflater i radio nevnes:

  • «Nyhetsmorgen» – oppdaterende og utdypende nyhetsflate i NRK P2 og NRK Alltid Nyheter, hvori inngår «Politisk kvarter» og «Kulturnytt».
  • «Oddasat» – daglige nyheter på samisk i NRK P2 og på NRK1.
  • «P3nyheter» – eget nyhetstilbud tilpasset yngre lyttere på NRK P3. Publiserer også nyheter gjennom sosiale medier og fra 2016 på NRK3.
  • «Nyhetslunsj» i NRK P2, NRK Alltid Nyheter og NRK P1+.
  • «Nyhetsettermiddag» i NRK P2 – to timers
  • nyhetsoppdatering i samsending med NRK Alltid Nyheter.
  • «Her & Nå» – nyhetsmagasin på ettermiddagen i NRK P1.
  • «Dagsnytt 18» – debattprogram i NRK P2, sendes også på TV i NRK2.
  • «Ytring» – nyhetsmagasin med ytringer og meningsbrytning på NRK P2 søndag.
  • «Ukeslutt» – nyhetsmagasin i NRK P1 og NRK P2 på lørdag.
  • «Urix på lørdag» – ukemagasin fra utenriksredaksjonen på NRK P2.
Hvilke tema er ‘ferdig snakka’ i norsk offentlighet?

YTRING-TV: Programleder Sigrid Sollund.

TV:

Korte nyhetssendinger gjennom dagen og lav terskel for ekstra tilbud når nyhetsbildet krever det.

  • «Dagsrevyen» – NRK Nyheters daglige hovedsending på NRK1, alle dager i året.
  • «Aktuelt» – aktuell debattflate på NRK2, mandag, tirsdag og onsdag, fra 2016 erstattet meds «Torp» og et utvidet «Urix».
  • «Urix» – aktuelt utenriksmagasin på NRK2, mandag – torsdag.
  • «Debatten» – ukentlig stor debatt fra studio på NRK1.
  • «Kveldsnytt» – daglig kveldsnyhetssending på NRK1.
  • «Supernytt» – daglig nyhetssending på NRK Super som presenterer nyhetsbildet slik at barn kan forstå det. Redaksjonen publiserer også nyheter gjennom sosiale medier.

Stabile seertall for nyhetssendinger på NRK1

Christine Præsttun i Yola

STEMMEN FRA AFRIKA: Korrespondent Christine Præsttun var i Nigeria for å dekke presidentvalget i mars.

Foto: NRK

Gjennomsnittlig seertall nyhetssendinger 2015

2013

2014

2015

«Dagsrevyen» alle dager

705 000

693 000

703 000

«Dagsrevyen 21» man-torsdag

507 000

523 000

517 000

«Kveldsnytt» alle dager

413 000

428 000

433 000

Kilde: TNS Gallup TV-undersøkelsen

Seertall nyhetssendinger på NRK1

Min viktigste nyhetskilde

NRK arbeider kontinuerlig med å tilpasse nyhetspresentasjonen til folks medievaner. Det er viktig å lykkes på alle plattformene for å gi befolkningen et best mulig nyhetstilbud.

NRKs nyhetsavdeling oppsummerer nyhetsåret 2015. Begivenhetene har stått i kø i året som har gått, stikkord er blant annet flyktningekrise, terror og klima. Skal du se en time nyheter på TV i år, se denne timen.

NYHETSÅRET 2015: Oppsummert med de største hendelsene og høydepunktene.

Min viktigste nyhetskilde er ... 2015 (graf)

Spørsmålet som ble stilt var: «? ... er min viktigste nyhetskilde». Fra og med 2015 er mobil en del av internett. Kilde: TNS Gallup Forbruker & Media.

Seertall for debatt- og aktualitetsprogrammer på NRKs TV-kanaler

Signaturbilde Dagsrevyen

NYTT STUDIO: Fra venstre, Viggo Johansen, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Atle Bjurstrøm, Ingvild Bryn, Jon Gelius.

Foto: Ole Kaland / NRK

Debatt- og aktualitetsprogrammer på NRK blir sett av like mange eller flere i 2015 enn i 2014.

Nyheter og debattprogrammer 2015 (graf)

Seertall i 1000. Gjennomsnitt for førstegangsutsendelse. Kilde: TNS Gallup TV-undersøkelsen

Mobil, nettbrett og datamaskin var vel så viktige som TV og radio da angrepene i Paris startet

Mobil med nyhet om terrorangrepet i Paris januar 2015

TERROR: 13. november tok en dramatisk vending da væpnede menn slo til på seks forskjellige steder i Paris. 130 personer mistet livet og over 350 ble såret. NRK.no fulgte utviklingen tett. Foto: NRK.

Foto: NRK
Nyheter Terror Paris (graf)

Spørsmålet som ble stilt var: «Hvilken medieplattform brukte du første gang du hørte om terroraksjonen i Paris?», i prosent. Kilde: Norstat for NRK november 2015.

Mange oppsøkte NRK på TV, radio eller nett med en gang og for å få vite mer

NRKs Europa-korrespondent Åse Marit Befring rapporterer i Dagsrevyen om terrorangrepet på Charlie Hebdo og jakten på gjerningsmennene samme kveld som angrepet skjedde.

PÅ DIREKTEN: NRKs Europa-korrespondent Åse Marit Befring rapporterte fra Paris etter terrorangrepet.

Som vi ser ble de redaksjonelle mediene brukt i størst grad da folk var på leting etter informasjon om terroren i Paris. Dette kan henge sammen med den ulike tilliten befolkningen har til redaksjonelle og sosiale medier.

Nyheter terror Paris 2

Flere svar mulige og oppgitt i prosent. Kilde: Norstat for NRK november 2015

Thor-Albert Frøsland i NRK Alltid Nyheter-studio

PÅ LUFTA: Thor-Albert Frøsland i NRK Alltid Nyheter-studio.

Foto: Chris Carlsen / NRK

De redaksjonelle mediene har høyere tillit enn sosiale medier

Spørsmålet som ble stilt var «Hvor stor eller liten tillit har du til informasjonen i følgende kanaler?»

Nyheter terror Paris 3

Flere svar mulige og oppgitt i prosent. Kilde: TNS Social Media Tracker 2015