NRK Meny
Normal

– Systemet rundt rettspsykiatri i Norge bør endres

Rettspsykiatri i Norge er noe man gjør «i helgene og på privat basis», sier psykiater Randi Rosenquist, som etterlyser mer ordnede arbeidsforhold.

Randi Rosenqvist

Psykiater Randi Rosenqvist mener det rettspsykiatrien i Norge må få mer ordnede arbeidsforhold.

Foto: Nina Lochoff Dauge / NRK

Onsdag var Anders Behring Breiviks tilregnelighet igjen tema i rettssal 250 i Oslo tingrett, et tema som har vært heftig diskutert etter at det i forkant av rettssaken har blitt utarbeidet to, motstridende rapporter om Breiviks psyke.

Den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist har vært leder for Den rettsmedisinske kommisjon i perioden 1998 til 2009. Det er denne kommisjonen som i siste instans godkjenner rettssakkyndige rapporter.

Rosenqvist mener rettspsykiaterne i Norge har for dårlige arbeidsforhold.

– Rettspsykiaterne må få bedre, mer ordnede arbeidsforhold. Jeg synes det er helt merkelig at vi har et institutt for rettstoksologi, genetikk og rettspatologi, mens rettspsykiatri er noe man gjør i helgene og på privat basis, sier Rosenqvist til NRK.

Trenger et faglig miljø

Spørsmålet om tilregnelighet har vært helt sentralt under rettssaken mot Anders Behring Breivik, og den terrortiltalte har ikke lagt skjul på at han ønsker å bli vurdert som tilregnelig.

– Jeg tror at vi må større kompetanse hos rettspsykiaterne, og det får vi bare hvis de er tilknyttet et faglig miljø, sier Rosenqvist.

Det finnes per i dag ingen egen spesialitetsutdanning innen rettspsykiatri, ei heller noen organisert skolering eller videreutdannelse innen feltet.

Rosenqvist har ved to anledninger møtt den terrortiltalte på Ila fengsel, for å vurdere om Breiviks helse hadde blitt påvirket av fengselsoppholdet.

Den erfarne psykiateren skrev notater til fengselsledelsen etter møtene. Ingen av gangene fant Rosenqvist tegn til psykose hos Breivik.

– For dårlige betingelser

Debatten om rettspsykiatri har blusset kraftig opp etter 22. juli, og flere andre eksperter har tatt til orde for at man må vurdere det norske, rettspsykiatriske systemet.

En annen som etterlyser bedre vilkår for rettspsykiatrien i Norge er rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl. I et debattinnlegg i Dagsavisen med tittelen «For dårlige betingelser for norsk rettspsykiatri» skriver Grøndahl at det er «rimelig å stille spørsmål ved mye av de metoder som sakkyndige benytter seg av».

Grøndahl mener dette for eksempel gjelder «den sterke tiltroen til klinisk skjønn, uten å supplere den med mer strukturert og etterprøvbar metodikk».

Grøndahl skriver videre at dagens rettspsykiatere jobber under betingelser som «neppe kan sies å være gode».

Grøndahl mener også at det er et problem at det ikke finnes egne klinikker der rettspsykiaterne kan gjøre sine undersøkelser, i motsetning til i Sverige og Danmark, som etterlyser mer penger fra politikere til fagområdet.

På tross av innvendingene mener Rosenqvist man kan stole på rettspsykiatrien i Norge.

– Jeg tror nok at norsk rettspsykiatri holder en god standard, og at det er uenighet om rapportene skulle egentlig bare mangle i en så spesiell sak, sier Rosenqvist.