– Jeg har minner, men jeg tror ikke jeg skal dele alle, sier Jens Stoltenberg med et lite smil.

Om ham blir det sagt at han brukte turene langs Kjærlighetsstien på Utøya til å prate politikk heller enn å sverme. Men sånn var det nok ikke bare.

– Det var lettere for meg å snakke om politikk enn om følelser. Men en del av turene jeg har gått her, tror jeg ikke jeg skal omtale. De er private, sånn som det er når man er på leir, sier han til NRK i dokumentaren «Historien om en øy».

Se hele dokumentaren i nett-tv.

Lykkens og dødens øy

De har dem alle sammen - Gro, Thorbjørn, Jens, Anniken, Trond og omtrent enhver Ap-topp du kan komme på. Alle har de paradisiske ungdomsminner fra Utøya, både om politiske diskusjoner og om fellesskapet de opplevde på leir med hundrevis av andre unge.

Gro Harlem Brundtland var der første gang som seksåring, og ble sneket ut til leirbålet av tenåringsjenter som syntes det var for galt at hun måtte legge seg. Thorbjørn Jagland møtte kona Hanne på Utøya. Trond Giske følte han vant kampen mot EU der ute.

Nå, to år etter at 69 av deltakerne på sommerleiren ble brutalt drept, er alle de idylliske minnene for alltid blandet med minnene om grusomhetene den 22. juli 2011.

– Men begge historiene er viktige. Også for de som var der sommeren 2011, sier Jo Stein Moen, tidligere nestleder i AUF og medforfatter av boka «Utøya - en biografi».

Kommunistene var motivasjonen

Det var i 1933 at arbeiderbevegelsen kjøpte Utøya av Høyre-mannen Jens Bratlie. De første årene ble øya brukt som feriekoloni, også under krigen - da i regi av et nazifisert LO.

Først etter krigen ble øya et leirsted for politisk ungdom, og i 1950 fikk AUF øya i gave. Verden var preget av den kalde krigen, og frontene i politikken var skarpe.

– For Arbeiderpartiet var kampen mot den kommunistiske innflytelsen viktig. Det var en del av motivasjonen for å gi øya til AUF, ungdomsmønstringen for å demme opp mot kommunistene, sier Trond Giske.

Han har skrevet Utøya-biografien sammen med Jo Stein Moen.

En stadig synkende interesse for de primitive sommerleirene på Utøya, førte til at AUF måtte stenge stedet i 1966. Men utover 70-tallet kom ungdommene tilbake, nå med et sterkt politisk preg på leiren.

Vietnamkrig og EF

Rundt 1970 var det to store saker som fikk mange unge til å engasjere seg: USAs krig i Vietnam og spørsmålet om norsk EF-medlemsskap.

– Vietnam-saken var veldig spesiell. Det var for eller mot USA på en måte. Etter andre verdenskrig var vi jo alle USA-vennlige, men så begynte vi å få øynene opp for hva som egentlig skjedde, forteller Rune Gerhardsen.

Alliansene og fraksjonene ble til på sommerleir på Utøya.

AUFs syn på Vietnamkrigen vant etter hvert fram også i Arbeiderpartiet, men slik var det ikke med EF-saken. Da AUF-erne jublet over resultatet i folkeavstemingen, gikk en skuffet Trygve Bratteli av som statsminister etter nederlaget.

– De skrudde faktisk ned bevilgningene til AUF som straff. Vanligvis er det en fulltidsstilling, men da jeg ble AUF-leder i 1973, måtte jeg ha deltidsjobb ved siden av, forteller Gerhardsen.

– Utøya avgjorde EU-kampen

For Trond Giske står minnet om sommerleiren 1992 sterkt i bevisstheten.

– Av alle politiske saker som er avgjort eller sterkt påvirket av det som har skjedd på Utøya, er EF- og EU-kampen de viktigste. På sommerleiren var frontene lagt, og kampen sto om hjertet og sjelen til de som ikke hadde bestemt seg, forteller han.

Da AUF-landsmøtet kom i oktober, var resultatet et nei-flertall og en tydelig opposisjon til moderpartiets ja.

At det var dette som til slutt vippet et knapt flertall i folket over på et nei, er ikke Trond Giske i tvil om.

– Men samtidig satt vi sammen rundt leirbålet, gikk på den samme kaféen og vandret på den samme kjærlighetsstien. Utøya virket kompenserende for de politiske stridene og gjorde dem mer håndterbare, mener han.

– Tross alt var vi venner.

«– Mange idioter opp gjennom åra»

Haakon Lie var lenge i konflikt med AUF og besøkte ikke øya på 20 år. Da ble han igjen invitert av daværende AUF-leder Jens Stoltenberg.

– Jeg husker fortsatt ordene hans da han gikk i land: «Fy faen, på denne øya har det vært mange idioter opp gjennom åra», minnes Stoltenberg.

– De sterkeste minnene mine fra Utøya er nettopp møtene med veteraner. Det at det sitter mange unge og hører på Einar Gerhardsen, Haakon Lie og mange andre fortelle. Jeg hørte Haakon Lie fortelle om 9. april. Og om frontene utenfor Madrid i den spanske borgerkrigen, der han selv var.

Flere unge AUF-ere vervet seg frivillig i den spanske borgerkrigen på slutten av 30-tallet. Noen av dem dro rett til fronten fra sommerleir på Utøya.

Sommeren 2011, før alt ble forandret, ble det avduket en minneplakett for de som døde.

Skal tilbake på Utøya

Etter 2011 har det ikke vært arrangert sommerleir på Utøya. Årets AUF-leir ble avholdt på landsiden ved Tyrifjorden. Men planen er å komme tilbake, selv om følelsene er delte blant de etterlatte. Både sentralstyret og landsstyret i AUF har enstemmig gått inn for å gjenreise Utøya.

Det er samlet inn 40 millioner kroner til «nye Utøya» gjennom et eget fond, og planen er å rive flere bygg, bygge nytt og utbedre området. Men foreløpig er det bare generelt vedlikehold som foregår på øya.

Det er ikke bestemt når AUF igjen skal avholde sommerleir på Utøya, men det blir i alle tilfeller med datobegrensning:

– Vi har bestemt at det i all overskuelig framtid ikke vil bli avholdt sommerleir på årsdagen til 22. juli, sa AUF-leder Eskil Pedersen til NRK i fjor.