– Det blir tungt. Vi skulle vært der sammen, sier Teiria Svebakk-Urke om kusinen, som ble drept på Utøya i fjor sommer.

Sharidyn Svebakk-Bøhn – også kalt Sissi – fra Drammen var den eldste av de to kusinene. Men det var sterke bånd mellom henne og seks måneder yngre Teiria.

• Les også: – Vi skal være modige for jenta vår

Skulle konfirmeres sammen

Mødrene, Vanessa og Vicki Svebakk, er tvillinger, og har alltid hatt tett kontakt. De la til rette for at barna deres skulle få den samme nærheten. I feriene var de alltid sammen, og kontakten var god, til tross for at de to familiene ikke bor så nær hverandre.

De to jentene planla å konfirmere seg sammen i Bragernes kirke i Drammen. Selv om Teiria og familien bor i Ålesund, sa presten at det ikke skulle være noe problem.

Flagger for Sharidyn

Da Sharidyn reiste til Utøya i fjor sommer, var planleggingen av jentenes felles festdag allerede kommet langt. Sharidyn fylte 14 år få dager før hun dro til Utøya, og skulle stått til konfirmasjon sammen med Teiria førstkommede søndag.

Onsdag ble obduksjonsrapporten til Sharidyn Svebakk-Bøhn fra Drammen lagt fram i Oslo tingrett. I retten leste bistandsadvokaten et minneord om den fredselskende og engasjerte jenta, som skulle begynt i 9. klasse i fjor høst. Ei jente som hadde store ambisjoner, og som da hun var liten, drømte om å bli motedesigner.

Under rettssaken har det vært flagget fra hjemmet til Vanessa Svebakk og Odd Roger Bøhn i Drammen.

– Vi gjør det for at alle skal se hvor høyt vi elsker datteren vår, sier Vanessa.

• Les også: Tiltalen i 22.7-rettssaken

To uker etter at Sharidyn så brutalt ble drept på Utøya, skulle hun og Teiria vært på konfirmasjonsleir sammen.

– Jeg dro alene. Det var tungt, sier Teiria. Da hun dro, bestemte hun seg for at hun ville være der også for Sharidyn.

Begravelse i stedet for konfirmasjon

Sharidyn Svebakk-Bøhn ble begravet fra Bragernes kirke. Alle som kom i begravelsen, var kledd i hvitt. Minnesamværet ble holdt i festlokalene på Spiralen, der Sharidyn og Teiria skulle feiret konfirmasjonen sin sammen.

Lokalet var pyntet slik jentene hadde planlagt at de skulle ha det i konfirmasjonsselskapet sitt.

• Les også: Slik vil helseberedskapen være under terror-rettssaken
• Les også – Jeg ble rørt da politiet beklaget
• Les også: – Ho fortener at eg er modig

– Allerede da vi var på Sundvolden i fjor, bestemte Odd Roger og jeg at alt vi gjorde skulle være bygget opp rundt kjærlighetsforholdet vi hadde til datteren vår. At folk skulle forstå hvor høyt vi elsket Sharidyn, forteller Vanessa.

– Jeg tenker på alt det jeg ikke kan være med på. Jeg vil aldri se henne gifte seg. Jeg vil aldri få mitt første barnebarn fra henne. Men vi ville likevel prøve å gjøre noe av det som skulle ha vært – hennes konfirmasjon. Og det var det vi følte vi gjorde da vi pyntet til minnestunden, alt i hennes farger, ut ifra de planene hun hadde rukket å legge for konfirmasjonen, forteller Vanessa.

Tungt å være eldst

Vicki følger med i tingretten sammen med resten av familien til Sharidyn.

– Jeg gjør det for å støtte søsteren min. Hun vil ha noen å prate med om dette. Derfor er det viktig at jeg er til stede og får vite hva som skjer.

Vanessa forteller at hun snakker med søsteren sin to til tre ganger og dagen.

– Vi gråter, og vi spøker og ler. Jeg er heldig som har henne, sier Vanessa.

• Les også: Hedret med hvit begravelse

Teiria og Sharidyn var like nær hverandre.

– Sharidyn var som en søster, sier Teiria.

– Hun var eldst av alle barna i familien, og det var jeg vant til. Nå er det jeg som er det. Det er tungt. Jeg har aldri vært eldst før, sier hun.