Svarte på spørsmål om tilregnelighet

– At Breivik ønsker straff og ikke behandling, skal ikke ha noe å si når retten skal avgjøre om han er tilregnelig eller ikke. Det sier lege og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Aslak Syse.

Aslak Syse

Aslak Syse er både lege og jusprofessor.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Det var mange som stilte spørsmål om tilregnelighet da professoren stilte til nettmøte hos NRK.no tirsdag.

Merete ville blant annet vite hva som er grunnen til at det å bli kjent utilregnelig betraktes å være til tiltaltes gunst/ fordel.

Syse svare blant annet at tilregnelighet er et spørsmål om den tiltalte har skyldevne eller ikke.

– Dersom du ikke har evne til å forstå det moralsk gale i det du gjør på grunn av brist i realitetsvurderingsevnen, er det ikke moralsk riktig å gjøre en person strafferettslig ansvarlig. Hvorvidt det er til tiltaltes fordel eller ikke å være utilregnelig, er et åpent spørsmål.

Syse fikk også spørsmål om denne saken som sprenger grensene for det lovgiverne trodde var mulig da lovene ble laget. Professoren mener at det viktig å la denne saken få hvile litt før man går løs på regelendringer. Raske regelendringer i skyggen av Breivik-saken vil kunne gjøre mer skade enn gavn og han mener det bør nedsettes et offentlig utvalg som kan vurdere dette.

Les alle svarene her:

Fra Klas: Det virker helt utrolig vanskelig å vurdere om Breivik er utilregnelig eller ikke, siden det ser ut som om psykiaterne vurderer ham utifra sin egen bakgrunn og tolkning (og det er jo helt naturlig at vi mennesker tolker ting på denne måten) Hva om man verken kan si om Breivik er tilregnelig eller ikke? Hva skjer da? Vil han ikke kunne dømmes?

Aslak Syse: Tingretten er "nødt" til å ta stilling til tilregnelighetsspørsmålet. Dette er en helt vesentlig del av skyldspørsmålet. Tingretten kan derfor ikke la være å ta stilling til dette spørsmålet.

Fra Pål H.: Hei, Aslak Syse. Kan Breivik overføres til fengselsstraff etter å ha blitt behandlet, hvis han blir kjent utilregnelig?

Aslak Syse: Til Pål H. Dersom Breivik blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er det i psykisk helsevernloven åpnet for en snever adgang for å overføre behandlingen til en fengselsinstitusjon dersom det fortsatt er nærliggende fare for eget eller andres liv og helse, og opphold i institusjon under psykisk helsevern ikke lenger anses som hensiktsmessig.

Fra tonje: Til Aslak Syse: Det virker jo som om alle vitnene nå taler for at Breivik er tilregnelig og ikke psykotisk. Hvor mye må da retten ta hensyn til den første sakkyndigrapporten hvis de ikke endrer konklusjon?

Aslak Syse: Til Tonje. Tingretten må foreta en fri bevisvurdering av tilregnelighetsspørsmålet, herunder de to rapportene, de mange som har vitnet og de fire sakkyndige skal avgi særskilte forklaringer seinere i uka.
Det er ikke slik at det legges avgjørende vekt på enkelte erklæringer eller enkelte vitner.

Fra Katarina i Sverige: Professor Syse! När man sitter i Sverige och följer rättegången och det straffrättsliga är det lite svårt att förstå varför de Psykiater som skrivit intyget sitt i rätten och också skall förhöras. Anser du att det skulle behövas en egen specialisering inom rättspsykiatri, som är fallet i andra länder? Skulle det förbättra rättssäkerheten?

Aslak Syse: Hei tilbake Katarina
Dette er en spesiell rettssak der det både er flere vitner enn vanlig i forhold til tilregnelighetsspørsmålet, og det er ikke sikkert at spesialisering øker rettssikkerheten. Det er ingen grunn til å tvile på kvalifikasjonene til de som har framlagt erklæringer med ulik konklusjon.

Fra Liv: Hei Aslak Syse, hva gjøres for å fremme klarhet ved begrepet utilregnelighet i norsk rett?

Aslak Syse: Hei tilbake Liv,
denne saka viser tydeligvis at det er uklarheter det er vanskelig ikke å bringe klarhet i. Det vanlige i Norge er da å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere hvordan reglene bør være for framtiden.

Fra Susanne: Er det normalt å kalle inn så mange sakskyndige i en strafferettsak???Å pleier andre stafferettsaker vare så lenge???

Aslak Syse: Hei Susanne
Breivik-saka er helt spesiell. Derfor er det innkalt så mange vitner. Noe av bakgrunnen er selvfølgelig den uenigheten som foreligger mellom to sakkyndighetserklæringer, og Tingretten må ta et standpunkt. Derfor kan denne vitneføringen bidra til å opplyse tilregnelighetsspørsmålet. Dette er et bevisspørsmål.

Fra Jan Erik: Det er stillt stor spenning til om de 2 første psykriaterne fremdeles mener om Breivik er utilregnelig. Etter deg bekjent, har det skjedd at psykriatere har endret mening under en rettsak. Og tror du at de vil gjøre det, når det er så mange som vitner for at han må være tilregnelig

Aslak Syse: Hei Jan Erik,
det er ingen grunn for meg til å gjette på hva som skjer når de to første sakkyndige skal forklare seg i retten.

Fra Marianne: Hei Aslak. Er det injurerende å kalle Breivik for "terrorist" så lenge han ikke selv omtaler seg slik, og så lenge han bare er tiltalt, men ikke dømt ennå for terrorisme?

Aslak Syse: Hei Marianne,
Handlingene som er begått er terrorhandlinger i straffelovens forstand. Det er ingen grunn til å legge dette til tiltalte, akkurat som en person som er tiltalt i en voldtektssak, ikke er en voldtektsmann

Fra Gunnar Øyro: Om tilregnelighet: Eg påstår at så lenge det foreligg skyld og ingen straffrihetsgrunnar så bør ein gjerningsmann dømmast til straff gjennom ein juridisk prosess uansett om han er tilregnelig eller ikkje. Vi må ikkje lata som at bortsetjing av psykisk sjuke gjerningsmenn ikkje er straff, all den tid det er gjerningen som er den direkte og einaste årsak til bortsetjinga. Vi ville aldri ha diskutert om ABB skulle tvangsinnleggjast om han ikkje hadde utført sine handlingar. Enig?

Aslak Syse: Hei tilbake Gunnar Øyro
den rettssituasjonen du beskriver foreligger for tiden i Sverige, og de er i ferd med å legge om, slik at tilregnelighet blir en del av skyldsspørsmålet, og ikke straffespørsmålet. Hva med en person uner 15 år. Vedkommende er i dag utilregnelig etter norsk rett. Ønsker du å endre det også?

Fra td: Til jusprofessoren: Det heter seg at tvil skal komme tiltalte tilgode. Man må vel kunne si at det er tvil rundt tilregnelighetsspørsmålet. Hvordan skal tvilen komme tiltalte til gode? Ved at hans ønske om å bli erklært tilregnelig etterkommes? Eller ved å erklære ham utilregnelig, og dermed fritatt for straffeansvar?

Aslak Syse: Dette er et vanskelig og prinsipielt viktig spørsmål. Tvil skal komme tiltalte til gode, og det er et utvilsomt utgangspunkt. Tingretten må faktisk ta stilling til både beviskravet og hvorvidt dette er oppfylt, herunder at tvilen skal komme tiltalte til gode

Fra Inger: Hei Aslak. Jeg forstår ikke at Breivik kommenterer vitnene. Han sier jo ting der som kun setter han i et dårligere lys enn noen gang. For meg virker det som han har veldig dårlig selvinnsikt og fatter lite av spillereglene i rettsalen.

Aslak Syse: Hei Inger,
Det er ikke urimelig at tiløtalte får kommentere det enkelte vitnet. Om vedkommende da setter seg i et dårlig lys eller ikke, er et spørsmål som andre da må ta stilling til.

Fa Andreas: Hei Aslak. Mener du at terskelen for å bli erklært psykotisk er for lav

Aslak Syse: Hei Andreas,
Det å bli erklært psykotisk i medisinsk forstand, er noe som skjer i henhold til diagnoselister og er et medisinsk diagnosespørsmål.

Det å være psykotisk i juridisk forstand krever en aktiv brist i evnen til å foreta realistiske vurderinger.

Hvorvidt denne terskelen ligger for lavt eller ikke, er et politisk spørsmål og vil nok uansett bli utredet når Breivik-saken er ferdig behandlet av domstolene. Breivik må dømmes etter reglene som gjelder i dag, og derfor er det ingen grunn til å ha oppfatninger om denne terskelen akkurat nå.

Fra Merete: Jeg følger nå debatten på NRK - vedr. at tvil skal komme tiltalte til gode. Hva er grunnen til at det å bli kjent utilregnelig betraktes å være til tiltaltes gunst/ fordel?

Aslak Syse: Hei Merete,

Tilregnelifghet er et spørsmål om du har skyldevne eller ikke. Dersom du ikke har evne til å forstå det moralsk gale i det du gjør pga brist i realitetsvurderingsevnen, er det ikke moralsk riktig å gjøre en person strafferettslig ansvarlig.

Hvorvidt det er til tiltaltes fordel eller ikke å være utilregnelig, er et åpent spørsmål. Breivik f.eks. har uttrykt tydlig at han gjerne vil bli vurdert som tilregnelig.

Men strafferetten er ikke basert på gjerningspersonens egen oppfatning av skyldspørsmålet. Det skal bevises at handlingene er begått av vedkommende og at vedkommende er tilregnelig, at det ikke foreligger nødrett mv.

Fra Espen:
Hei Aslak! Er det helt utelukket at ABB kan være suggerert/manipulert av andre til å utføre ugjerningene? Burde ikke dette i det minste være vurdert i sakkyndige-erklæringene og så formelt eventuelt være avvist?

Aslak Syse:
Hei Espen
Påtalemyndigheten har arbeidet ganske vesentlig - og svært alvorlig - med å finne ut om Breivik står i ledtog med andre, reelt eksisterende organisasjoner, forbund e.l.

Dette ville vært et svært viktig informasjon idet tilsvarende trusler da ganske raskt kunne være aktuelle. Det er neppe grunn til å tro at dette ikke ville være funnet med den nitide etterforskningen som er foretatt nettopp hva gjelder dette spørsmålet.

Dette er et spørsmål om faktum og ikke om sakkyndighet. Om det er pålegg fra "indre stemmer" e.l., er det mer et spørsmål om psykiatri.

Fra Veronica:
Hvis en mann har innrømmet en voldtekt, er han vel en voldtektsmann.

Aslak Syse:
Hei Veronika,

det er et spørsmål om en person er en side av seg eller en handling manhar begått, eller om man er en person der også slike sider er aktuelle.

Dette er viktige spørsmål. Ert man kriminell, eller en person som begår lovbrudd, er man funksjonshemmet eller en person med funksjonsnedsettelser, er man en person som har begått en voldtekt, eller en voldtektsmann. Dette er mer enn semantikk, det er spørsmål om å ha blikk for den hele personen som kan både være OK far, aktet kollega mv.

Men du har rett til å fortsatt bruke dine karakteristikker. Det verste ved denne måten er at kvinner f.eks. definerer seg for evig og alltid et voldtektsoffer, eller et kvionne som har vært utsatt for et meget stygt overgrep, en voldtekt, men har mange andre sider ved seg enn dette.

Fra Bjarne:
Etter pågripelsen på Utøya 22 juli mener jeg å ha lest at Breivik ville bli ført til forhandlinger med regjeringen. Tyder ikke dette på en massiv brist på virkelighetsforståelse? Må det finnes en psykiatrisk definisjon for at retten skal avgjøre tilregnelighet ?

Aslak Syse:
Hei Bjarne,
jeg har ikke lest de psykiatriske erklæringene. Det du peker på er en del av bevismaterialet om tilregnelighetsspørsmålet.

Fra Camilla:
Hvis men er i sjokk og handler i sjokktilstand, kan man da regnes som psykotisk?

Aslak Syse:
Hei Camilla,
det er en særlig regel om at den som er bevisstløs i gjerningsøyeblikket, heller ikke kan straffes. Det er svært avhengig av hva slags "sjokk" som foreligger, og om det evnt. fører til utilregnelighet.

Fra M.R.:
Kan du kommentere om alle fagfolkene UTENOM de oppnevnte sakkyndige som de siste måneder har gått ut i avisene/TV/internet med diagnoser rundt den terrortiltate?

Aslak Syse:
Hei M.R.
Jeg ønsker ikke å kommentere fagfolk som har uttalt seg i denne saka. Jeg er ikke noen metakommentator.

Fra Anne Lise Torud:
Hei Aslak, Hvorfor tillegges den manglende eksistensen av Knights Templar ordenen så stor vekt i vurderingen av tilregneligheten? En regulær bløff er vel ikke nødvendigvis et utslag av psykotiske vrangforestillinger

Aslak Syse:
Hei Anne Lise
Vi vet ikke hva som blir vektlagt til slutt. Poenget er at de ulike steinene skal snus, herunder om man opererer aleina og ut fra egne forestillinger, eller om det er ledd i en større strategisk vurdering.

Fra Cathrine:
Gitt at alle vilkårene for straff defineres oppfylt, og gjerningsmannen dømmes til fengsel, kan tvilen også komme tiltalte til gode slik at dommen også innebærer behandling av et medmenneske? Vil det være å anse som dobbelstraff eller er det juridisk mulig med både fengsel og medisinering/samtaler/terapi?

Aslak Syse:
Hei Cathrine,

mange personer som sitter ifengsel blir behandlet for ulike lidelser, som diabetes, hjertesvikt mv. I tillegg kan man selvfølgelig behandles for ulike nervøse og psykiske plager. Det er avhengig av frivillighet. Tvangsbehandling kan bare skje i psykiatriske institusjoner. Om dette er aktuelt for fengselsinsatte, må de overflyttes dit.

Fra Viktor:
Tilregnelig eller ikke er vel det store spørsmål. Men jo mer jeg følger rettsaken og hører Breiviks kommentarer, så dukker et begrep opp: "Å være forherdet." Er dette et begrep i psykiatrien eller jussen?

Aslak Syse:
Hei Viktor,
Å være forherdet er ikke et juridisk begrep, men etter bruken i dagligtalen vil det bety tilregnelighet. Men det løser ikke mye å innføre en slikt koplingsord.

Fra Torbjørn:
Hva er årsaken til at Norge har andre rettsregler med sterkere vekt på psykiatrisk diagnose enn andre land, dvs. sykeliggjøring av handlinger i steden for straff ? Jmf. også aktoratets (riksadvokatens) merkelige holdning til en ny psykiatrisk rapport, som ikke ble ansett for nødvendig, siden tilstrekkelig tvil var etablert. De skal vel ikke framstå som dommere ?

Aslak Syse:
Hei Torbjørn,
de er vektlagt psykiatrisk ekspertise også i andre land, men tilregnelighetsreglene er noe forskjellige, spørsmålet om årsak/kausalitet mv. kan være mer sentral i andre lands regler i tillegg til psykose. Det blir for langt å gå videre inn på dette.

Fra MF:
Det at Breivik aldri har vært underlagt behandling, verken umiddelbart etter pågripelsen eller i ettertid: sier ikke det alt om at han ikke er eller har vært medisinsk syk? Hvis ikke, vil det vel være en grov forsømmelse fra helsepersonellet?

Aslak Syse:
Hei MF,
vil ikke bli overrasket om slike synspunklter kommer opp under prosedyrene i neste uke.

Fra Runar:
Hva er reglene for permisjon under soning? Betyr forvaringsdom automatisk ingen permisjon?

Aslak Syse:
Hei Runar
Forvaringsdom er betinget av at samfunnsvernet oppfattes som særlig viktig. Permisjon uten tilsyn vil være vanskelig uten sterke sikkerhetsvurderinger. Men framstilling med tilstrekkelig vakthold vil være aktuelt f.eks. i begravelser til nærte pårørende mv. Etter hvert som løslatelsen nærmer seg, må det jo bli lettere å få permisjoner også.

Dette med permisjoner er nærmere regulert i lov og forskrift.

Fra Mary Anne:
Hei Aslak. Det er jo noe som heter grensepsykotisk (jeg har hatt dette selv ) Kan dette være relevant ?

Aslak Syse:
Hei Mary Anne,

spørsmålet er realitetsvurderingsevnen og brist i denne på gjerningstidspunktet.

Fra Sigmund Hov Moen:
Er det et problem både for jurister og psykiatere/psykologer at denne saken sprenger alle grenser for hva det var mulig for lovgivere å ta hensyn til da lovene ble skrevet. I så tilfelle kan det vel hende at saken ødelegger vårt rettsystem for lang tid fremover ved at det blir umulige å gjøre straffene proposjonale med handlingene som er gjort?

Aslak Syse:
Hei tilbake Sigmund

Enig i det du skriver om at det er vanskelig å gi regler som også innbefatter helt utenkelige handlinger.

Av denne grunn er det viktig å la denne saken få hvile litt før man går løs på regelendringer. Raske regelendringer i skyggen av Breivik-saka vil kunne gjøre mer skade enn gavn.

Et offentlig utvalg er derfor ønskelig. De må med nødvendighet bruke noen år på en full gjennomgang av regelverket. Og det er faktisk et gode.

Fra Torbjørn:
Hei, Aslak. Konstaterer at du ikke kommenterte aktoratets rolle i forhold til psykiatrirapport nr. 2. Ville gjerne hørt ditt syn på dette.

Aslak Syse:
Hei Torbjørn,

dette kommer opp for fullt i løpet av de kommende rettsdagene der begge rapportenes sakkyndige og Kommisjonen skal avgi forklaringer, og utspørres av de ulike partene i saka. Ser ingen grunn til å gjette noe om dette.

Fra peder:
tror du det teamet av psykologer som får sin rapport underkjent vil miste sin annseelse i fagmiljøet

Aslak Syse:
Hei Peder

det er ingen grunn til å gjette om framtiden og fagfolks anseelse. Jeg er jurist i denne sammenhengen og kan en del om regelverket og ikke anseelse

Fra Barbara: Er ikkje det ei vrangforestilling, at han trur at han er generell legitimert til å utføre handlingane han utførte?

Aslak Syse:
Hei Barbara,

det er et godt spørsmål som også Retten må ta stilling til.

Fra Tina:
Hvor lenge kan Breivik sitte i isolasjon? Det er vel noen regler for det?

Aslak Syse:
Hei Tina,

spørsmål om isolering er viktig. Det kan være umenneskelig og nedverdigende og i strid med menneskerettighetene å være isolert. På den andre sidene r det ogsåspørsm¨ål om sikkerhets- og farevurderinger. Det er oppfattet slik at Breivik er i fare for å bli skadet av andre.

Dette innebærer at det må foretas en forholdsmessighetsvurdering mellom det onde isolasjon innebærer og det onde som fare for personer innebærer.

Fra pårørendevenn:
hei aslak.. kan ABB bli dømt både tilregnelig og utilregnelig?? at han var utilregnelig 22 juli osv??

Aslak Syse:
Pårørendevenn,

Breivik må finnes enten tilregenelig eller utilregnelig. Noen mellomkategori finnes ikke slik reglene er i dag.

Fra Hilsen Rut-Ine:
Hei Aslak- fikk du ikke spørsmålet mitt? jeg undres på om ikke høyreekstremisne er en slags paranoid massepsykose ?? Og vår tids" sjelelige svartedau?? Sjukt, hva!

Aslak Syse:
Rut-Ine
Jeg har ikke forutsetnbinger for å vurdere om høyreekstremisne er en slags paranoid massepsykose. Spørsmålet i straffesaken nå er om Breivik, rent konkret, vurderes å ha vært psykotisk i juridisk forstand 22. juli.

Fra Leif:
Er det slik at en person fra Oslos beste vestkant må ha en diagnose for å gjøre det som Breivik har gjort? Er han ikke sammenlignbar med Henry Rinnan? En person som ikke evner å forstå hvilke onde handlinger han har gjort.

Aslak Syse:
Hei Leif,

det er godt spørsmål som Tingretten må ta stilling til.

Fra Jan P.:
Hei Aslak. Ved innføringen av forvaring i det norske rettssystemet kan man i teorien bli sittende i fengsel på livstid. Hvilke kriterier må ligge til grunn for en slik straff?

Aslak Syse:
Hei Jan P

Forvaring kan forlenges uten nye straffbare handlinger. Dette må begrunnes i nærliggende og alvorlig fare dersom personen settes på frifot etter at den opprinnelige forvaringstiden er utløpt. Dette krever domstolsbehandling.

Fra H:
Hej Aslak Syse. Hur ska retten besluta om de är i tvil om den tilltalades tilregnelighet? Låt oss anta att de skulle uppfatta det som lika sannolikt att han är tilregnelig som att han är otilregnelig.

Aslak Syse:
Hei H

om det er så mye tvil om tilregneligheten som du skriver, må Breivik kjennes utilregnelig. Staten har bevisbyrden for at han er straffeskyldig.