Hverdagen skal fylles med fotball, lekser, piano og Facebook. Det er ikke slik at barn bør følge med på denne saken fordi den er så viktig i seg selv, sier barneombud Reidar Hjermann.
Foto: Berg-Rusten, Ole / SCANPIX
Foreldre bør absolutt se Supernytt sammen med barna. Der kan de få gode ideer til hvordan de kan svare på spørsmål, og det er viktig å vite hva barna har sett og hørt, sier Stein Erik Ulvund.
Ingen bør tvinges til å følge med på rettssaken, men om de er opptatt av den og snakker med andre barn om den, må den voksne sjekke om de danner seg feil bilde, sier psykolog Atle Dyregrov.
Foto: UiBNRK har snakket med noen av de fremste ekspertene i Norge om hvordan du snakker med barna om rettssaken og gjerningsmannen.
De neste ti ukene vil samtlige medier dekke rettssaken, og det er vanskelig å skjerme barn fra dette.
– Noen kan bli bekymret og ha en del spørsmål knyttet til dette, hvilket er normalt. Det er en forferdelig sak, og det er ikke et sykdomstegn å være bekymret, sier barneombud Reidar Hjermann til NRK.no.
Viktig med vanlig hverdag
Barn har en evne til selvregulering, og barneombudet er opptatt av at vi må gi dem lov til å være opptatt av andre ting.
– Hverdagen skal fylles med fotball, lekser, piano og Facebook. Det er ikke slik at barn bør følge med på denne saken fordi den er så viktig i seg selv, påpeker han.
Hvis de opplever at det ikke er ok for dem å følge med, holder det at de oppdateres en gang iblant.
– Vi ønsker også at voksne rundt barna er litt proaktive. På skolen burde det kunne være slik at elevene kan spørre om det de lurer på. Og ikke bare vent til de spør, men oppsøk dem og still aktive spørsmål. Det er også viktig at de får avvise temaer om de ikke orker snakke om det der og da, legger han til.
Hva kan du si og ikke si?
Ikke avvis spørsmål fra barna ved å si: Du er for liten til å forstå dette.
Uavhengig av alder bør du ta barnets bekymringer og følelser på alvor.
– Si at du forstår at barnet er redd, men at Breivik er i fengsel og at de kan føle seg trygge, oppfordrer professor Stein Erik Ulvund.
Om barnet blir mørkeredd og redd for at han skal komme, kan du la barnet sove med åpen dør.
Noen barn kan også bli veldig opphengt i Anders Behring Breivik, og det vil ofte komme til uttrykk i barnets lek.
– Ikke stopp barn som leker fantasileker om det som har skjedd. Det er en fin måte å bearbeide det som har skjedd på, og de må få leke grusomme leker for å få ut følelsene sine. Det forverrer ikke, men hjelper dem heller til å bearbeide følelsene, understreker professoren.
– Hvordan forklare barna at han har tatt så mange liv i lille, fredelige Norge?
– Du kan si at det var de rare tankene hans som gjorde det. Han trodde kanskje at han ved å ta liv eller drepe mange mennesker kunne skremme de som bestemmer til å forandre mening om hvem som skal få bo i Norge, svarer han.
Pass på at barna forstår nyhetene de ser
– Foreldre bør absolutt se Supernytt sammen med barna. Der kan de få gode ideer til hvordan de kan svare på spørsmål, og det er viktig å vite hva barna har sett og hørt, oppfordrer Ulvund.
Barn kan ha mange spørsmål, men det er vanskelig å svare på spørsmålene om du ikke vet hva barna har sett.
– Barn må kunne se nyheter sammen med vokse fra 12 år, men de bør skjermes mot skremmende bilder. Det advares det ofte mot, og da gjelder det å sende barna ut på kjøkkenet eller slå av tv-skjermen, mener Ulvund.
Det er vanskelig å kontrollere at barn ikke ser nyheter alene, da de ser på tv etter skoletid før foreldrene kommer hjem.
– Du vet ikke hva de har sett, og det er en glidende overgang der barn kan se nyheter på pc samtidig som de holder på med andre ting. Du er umulig å ha full kontroll på dette, påpeker han.
Gir barnet uttrykk for å ha sett noe de er redd for, så prøv å finne ut hva de er opptatt av før du gir råd og bestemmer deg for hva du skal si.
Små barn speiler foreldrene
Psykolog Atle Dyregrov forteller at jo mindre barna er, jo mindre erfaring har de til å tolke de tingene de får med seg i mediene.
– Vi voksne kan dempe angsten ved å tenke logisk og bruke vår erfaring. Barn har ikke så mange erfaringer som de kan knytte til å skjønne betydning av det som skjer rundt dem, forklarer han.
De minste barna på førskolen får med seg noen nyheter og leser overskrifter. De er mer vare for hvordan de voksne er opptatt av og reagerer på dette.
– Hvis den voksne er opprørt, vil det reflekteres i barnas adferd. Rolige foreldre gir rolige barn, legger han til.
Barn i skolealder leser mer på nett, og da har vi ikke kontroll på hva de leser.
– Da bør foreldre være opptatt av hva de leser om saken, og spørre dem om de lurer på noe, oppfordrer Dyregrov.
Spørsmålene avanserer med alderen
Jo større de blir, jo mer forstår de, og jo mer avansert blir spørsmålene.
– Dette krever at foreldre og skolen følger med. Skolene kan bruke rettssaken som læringsarena for at barna skal forstå mer om vårt rettsvesen. Det er en spesiell sak, men den skal følge de vanlige reglene vi har, og da er det en god læringsarena, mener psykologen.
Ungdom ser ofte på nyhetene, snakk gjerne om det da.
– Noen liker å snakke om det når de ikke sitter ansikt til ansikt, da kan dere for eksempel ta praten mens dere kjører bil, foreslår han.
Forklar hvorfor vi ikke har dødsstraff
Hvis poden spør hvorfor han ikke blir drept kan du forklare systemet vi har i Norge.
– Forklar dem at vi er humanister som gjennom lang tid har sagt nei til dødsstraff, og at det bare er noen få land i verden som fremdeles benytter seg av har det. Før var det øye for øye, tann for tann. Vi tror ikke på slike moralske verdier, vi skal ikke gjøre det samme mot andre som de gjør mot oss.
De minste skal forstå og begripe, og deretter bearbeide de følelsene dette ha skapt.
– Forklar dem at når slike grusomme hendelser skjer, kan vi ha lyst til at han skulle vært skutt akkurat da. Men når følelsene kommer litt på avstand tenker vi bedre. Vi har noen regler og normer i vårt samfunn vi støtter oss til. Det er vanskelig å forklare hvordan en person kan gjøre dette, det er komplisert, og det kan vi si, beroliger Dyregrov.
Heng hendelsene på knagger
Forsøk å gi barna knagger de kan henge hendelsene på.
– Vær forsiktig med å bruke uttrykket tankesykdommer siden retten skal ta stilling til om han var syk, men du kan si at han har forstyrrelser i tankene eller feiltanker, at han ar fått lov til å leve med disse tankene og laget et tankesystem de fleste ikke vil ha, skisserer han.
Da har han trodd at han tar del i en krigføring.
–Vi kan gjøre det forståelig uten å kalle det for en sykdom, legger han til.
Les også kronikken til Atle Dyregrov:
