Da Breivik ba om å få komme over til Utøya fra landsiden 22. juli dro kapteinen over med AUF-fergen MS Thorbjørn.

Samboeren Moncia Bøsei, kjent som «mor Utøya», var også med på overfarten.

Da Breivik begynte å skyte på øya ble Bøsei og politimannen Trond Berntsen massedrapsmannens første ofre.

Fra plenen utenfor det hvite hovedhuset var Monicas samboer vitne til skytingen.

– I det jeg runder hushjørnet mot fjorden ser jeg at han skyter Trond Berntsen bakfra. Jeg er ikke sikker på om jeg ser at han skyter Monica. Jeg er ikke sikker, men tror jeg ser det. Jeg greier ikke å få det opp selv om jeg har tenkt mye på det, forteller MS Thorbjørn-kapteinen i rettssalen torsdag morgen.

Også parets eldste datter var på Utøya. Hun overlevde.

– Løp i panikk

Kapteinen fortalte i retten at han satt i informasjonshuset på øya og fulgte med på TV om det som hadde skjedd i Oslo, da han ble bedt om å hente politimannen som sto på landsiden.

Han forklarer at han har problemer med å huske detaljer fra hendelseforløpet, men at han husker Breivik som kortfattet og bestemt, og at han ba om å bli fraktet over til øya.

Da han ble vitne til skuddene mot Berntsen og samboeren fikk kapteinen panikk.

Han tenkte først at terrorister fra Libya hadde gått i land på øya.

– Når jeg ser at Trond Berntsen går ned, tenker jeg at det må være en øvelse. Samtidig skjønner jeg at det er noe galt. Jeg tenkte på det som ble sagt tidligere den uka, om Gaddafi som sa han skule sende terrorister til de landene som bombet Libya. Jeg tenkte at det var det som skjedde, sier kapteinen.

Han forteller at han snur seg og begynner å løpe i motsatt retning. Hans eneste tanke var å komme seg bort fra Breivik.

– Jeg løper oppover bakken og tenker at nå får jeg et skudd i ryggen. Jeg tenker at dette blir en gisselsituasjon. Monica og jeg hadde tidligere pratet om hvor perfekt Utøya var for en gisselsituasjon, forteller han.

– Angst

Kapteinen tenkte at det eneste logiske var å bruke fergen til å komme seg bort fra øya. Etter å ha løpt i en ring rundt øya kom han tilbake til strandkanten ved fergen. Her ringte han nødetaten og varslet om situasjonen. Han ba også politiet om å kontakte ham direkte.

– Jeg løper bort til båten. Jeg husker at det var en del folk der. Eskil Pedersen kom. Det er mulig han kom før meg. Vi ser ingen andre og bakker ut. Så kjører vi mot landsiden.

– Jeg var full av angst og frykt, og full av panikk, beskriver kapteinen.

Fergen rygget ut frå kaien med totalt ni personer ombord rundt klokka 17.30, om lag et kvarter etter at Breivik kom i land.

Av frykt for at det skulle komme flere terrorister ved fergeleiet på Utvika styrte kapteinen fergen nordover. Da de nådde land forlot AUF-erne båten, mens kapteinen og matrosen fortsatte mot Storøya.

Utover kvelden deltok kapteinen i redningsarbeidet med MS Thorbjørn.

– Mistet det kjæreste

Han forteller at familien har hatt det tøft etter 22. juli. Mens den eldste datteren overlevde Breiviks skudd på Utøya, skulle den yngste datteren egentlig til Utøya samme dag for å overnatte. Hun var fortsatt hos bestemoren da skytingen begynte.

Alle tre er fortsatt sterkt preget av hendelsene på øya.

– Det har vært tøft. Jentene har mistet det kjæreste de har. Hverdagen tar oss, og det er kanskje bra. Det er skole og venner, i hvertfall for dem.

– Jeg bruker mesteparten av tiden på å tenke på om jeg kunne gjort noe annerledes. Konklusjonen min er hver gang at jeg gjorde det rette, forteller kapteinen.

Ville belyse ansvar

Selv om han syns det var vanskelig å møte i retten, er fergekapteinen svært opptatt av å belyse hendelsene på MS Thorbjørn, forteller bistandsadvokat Christian Lundin.

– Han reagerte veldig på lekkasjene i pressen om hendelsene på MS Thorbjørn, og spekulasjoner om ansvaret for at de dro. Det var bare han som kunne føre båten, og han var opptatt av å få fram at det var han som tok valget om å forlate Utøya, sa Lundin til pressen etter vitnemålet torsdag.

Bakgrunn: Eskil Pedersen snakker ut om flukten fra Utøya

Les også: Kommisjonen gransker fergens rolle