Det var Renate Tårnes som ringte inn nødsamtalen som ble spilt av under aktoratets innledningsforedrag, og fikk flere pårørende til å forlate salen .

Da Tårnes vitnet i Oslo tingrett mandag, fortalte hun at hun først trodde det var en øvelse.

– Jeg hadde akkurat vært på et delegatmøte i en av LO-hyttene sammen med kjæresten min og to andre gutter, der vi forklarte hva som skjedde i Oslo. Så vi satt der og forsøkte å få på en radio på høyttaleren, da vi hørte de første skuddene, sier hun.

Tårnes forteller at hun trodde det var noen som tullet, og sier hun ble irritert.

– Jeg tenkte først at det var en øvelse, og var litt sint for at jeg ikke var informert om den, sier hun.

Like etter ble kjæresten skutt, og hun måtte rømme inn i Kafébygget hvor hun etter hvert barrikaderte seg på et av toalettene. Det var derfra hun ringte mens Breivik skjøt rundt seg inne i Lillesalen.

Prøvde å gi førstehjelp

Etter å ha gjemt seg lenge inne på toalettet hørte Tårnes til slutt at det ekte politiet kom.

– Vi hørte folk som ropte «Delta» og «politi», forteller hun til retten.

Sammen med flere andre valgte hun derfor å komme ut, og de samlet seg i Storsalen og i korridoren.

Tårnes var i Storsalen, og politiet bar inn en hardt skadet jente. Tårnes hjalp til, og fikk lagt henne i stabilt sideleie.

– Vi fant også klær, så vi skulle holde varmen i henne. Jeg merker at hun bare forsvinner mer og mer, sier hun.

Aktor Svein Holden spør henne en del om hvordan hun hjalp andre, og hvordan de prøvde å holde liv i jenta.

– Hvordan var det å sitte inne i Kafébygget på slutten? spør Holden.

– Det føltes håpløst. Alt tok så lang tid, det føltes som om vi satt der i flere timer, svarer Tårnes.

Hun var opptatt av å prøve å hjelpe andre, men jenta hun hjalp døde til slutt av skadene.

I retten fortalte hun også om hvordan det for henne virket som politifolkene ikke ville finne alle som overlevde.

Selv så hun noen som bevegde seg på gulvet, og ba politiet sjekke.

– Jeg sier til en politimann og sier at det er en som lever, og at de må sjekke. En annen politimann kommer til, men han bare rister på hodet, forteller 22-åringen fra Sør-Trøndelag.

Dette reagerte hun sterkt på der og da.

– Da blir jeg fly forbanna og sier at vi ikke skulle dra fra noen, sier Tårnes.

Tårnes mistet både kjæresten sin og flere venner på Utøya, men er fast bestemt på å fortsette i AUF.

– Jeg har mistet mange av mine beste venner, og jeg har mistet kjæresten min. I februar ble jeg leder av AUF i Sør-Trøndelag, og jeg har ladet opp til denne dagen med å ha kurs i helgen. Det har vært tungt, men også på mange vis godt. Og det blir bare bedre og bedre, sier hun.

Så kjæresten bli skutt

Første gang Renate Tårnes så Breivik var kort tid etter at hun og kjæresten hørte skudd i en av LO-hyttene. Først møtte de livredde ungdommer som kom løpende:

– De så livredde ut. De sa vi måtte løpe. Jeg løp sammen med kjæresten min, og vi kom til plassen foran Kafébygget, sier hun. Jeg sier at de må komme seg inn, så skulle vi barrikadere oss der. Jeg tror også at jeg tok tak i noen i nakkeskinnet. Jeg var ganske krass, sier Tårnes.

Så oppdaget hun Breivik komme mot dem.

– Jeg ser at det kommer en skikkelse mellom buskene og trærne. Jeg så at det var en politimann. Det første jeg ser, er den ene gutten som detter fremover. Snorre snur seg mot meg og begynner å løpe, og så faller han også fremover, sier hun.

Kjæresten til Tårnes, Snorre Haller, ble skutt og drept rett foran henne. Tårnes anslår at hun sto 7-10 meter unna.

Les også: – Han så rett på oss med et tomt, iskaldt blikk

Hørte skrik og skudd

Like etter å ha sett kjæresten falle i bakken løp hun selv for livet mot Kafébygget.

– Han begynner å ta opp våpenet igjen. Jeg begynner å løpe, og hører at det smeller bak meg. Jeg løp inn døra til Kafébygget. Jeg var helt i sjokk, og begynte å forstå hva som hadde skjedd, sier hun.

Tårnes forteller at hun kom seg inn på et toalett sammen med en annen jente, og ringte politiet.

– Rett etter at vi smalt igjen døra, startet de første skuddene i Lillesalen. Mens vi satt på toalettene, var det skrik hele tiden mens skuddene pågikk. Etter at skuddene sluttet, var det urovekkende stille. Det var altfor stille. Det eneste vi hørte da, var telefonene som ringte, sier hun.

På nødsamtalen som ble spilt av i retten kan man tydelig høre en rekke skudd i bakgrunnen.

– Vi hørte han beveget seg rundt i Kafébygget. Vi hørte surkling fra en person utenfor. Jeg aner ikke hvor lang tid det tar før det igjen sies noe, men vi hørte noen si «hjelp». Så hører vi et par skudd til, og surklingen stanser, sier hun.