– Min vurdering av de bevisene som er kommet frem i saken, er lik med den vurdering som sakkyndige nummer to har kommet til: At det ikke er volden som er mor til handlngene, men den ekstreme politikken.

Slik oppsummerer forsvarer Geir Lippestad sin påstand om at retten bør se bort fra den første sakkyndigrapporten som mener Breivik er psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig.

– Å sykeliggjøre ham bryter menneskerettighetene

Dersom retten sykeliggjør de politiske meningene til Anders Behring Breivik, tar de fra ham en grunnleggende menneskerettighet, mener forsvareren. Han hevder Breivik motiveres av ideologi, ikke voldelige vrangforestillinger.

– Tiltalte har et radikalt politisk prosjekt. Det å sykeliggjøre hans handlinger tar fra ham en grunnleggende menneskerettighet, som er retten til å ta ansvar for egne handlinger, sier Lippestad.

• DIREKTE: Følg Lippestads prosedyre her!

I 43 dager har Geir Lippestad og resten av aktørene møtt i rettssal 250 i Oslo tinghus.

Breiviks mål er fengsel

Hver dag har målet vært det samme: Å overbevise dommerne om at Anders Behring Breivik var tilregnelig da han drepte 77 mennesker den 22. juli fjor.

På rettssakens siste dag argumenterer Lippestad for dette synet i sin prosedyre, vel vitende om at aktoratet la ned påstand om det motsatt.

• BAKGRUNN: Aktoratet mener Breivik bør dømmes som utilregnelig
• REFERAT: Rettssaken - Aktoratets prosedyre

Må bevise at rapport én tar feil

Et sentralt poeng for Lippestad er en uttalelse fra den anerkjente juristen Johs Andenæs: «Når det faktiske grunnlag for psykiatrisk diagnosen svikter, må retten stå fritt».

Lippestad må derfor overbevise retten om at Torgeir Husby og Synne Sørheim tar feil når de mener at Breivik er psykotisk og paranoid schizofren.

Dersom Breivik skal bli dømt som tilregnelig, må retten velge å stole mer på konklusjonen til Terje Tørrissen og Agnar Aspaas – nemlig at Breivik er tilregnelig.

Ifølge Lippestad skyldes de motsatte konklusjonene at de to sakkyndigrapportene har lagt ulike forutsetninger til grunn.

– Slik jeg ser det, er utgangspunktet i rapport nummer én at tiltaltes handlinger er styrt av vrangforestillinger og voldsforherligelse. Når det gjelder rapport nummer to, er min klare oppfatning at de ser hans handlinger i en høyreekstrem, kulturell kontekst, og de går inn i terroristens tankeverden.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Retten er suveren

Også aktor Svein Holden brukte mye tid på å snakke om hvor krevende det har vært å forholde seg til to rapporter med ulike konklusjoner.

Mens statsadvokatene mener at tvilen om Breiviks psykose er så stor at retten ikke kan gjøre annet enn å overføre han til tvungent psykisk helsevern, hevder Lippestad at retten står fritt til å ignorere den første rapporten.

– Er retten enig i at forutsetningene som er lagt til grunn i rapport nummer to er mest korrekte, er det lett å se bort fra rapport nummer én. Og motsatt. Som så ofte ellers, må retten ta stilling til hvilket faktum som skal ligge til grunn.

• Les også: – En terrorhandling i seg selv er ikke et symptom på psykose

– 22. juli var et voldsinferno

Lippestad viser til setningen som oppsummerer Sørheim og Husbys begrunnelse for at Breivik er for syk til å straffes med fengsel:

Observandens grunnleggende vrangforestilling er at han mener at han skal berge oss alle fra undergang i kampen mellom det gode og det onde. Han mener at han har ansvaret for hvem som skal leve eller dø, og at dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon.

Men Lippestad mener Sørheim og Husby tar feil når de hevder at Breivik er drevet av vrangforestillinger og stimulert av tanken på å drepe.

– Det er ingen tvil om at 22. juli var et voldsinferno, men la oss se på tiden før det, sier Lippestad.

• Les også: Her ler Breivik av psykiaternes opplesning

Han viser til at Breivik beskrives som en god og omsorgsfull sønn og venn. Det er heller ingen vitner som kan fortelle at Breivik har vært voldelig i barne- og ungdomsårene.

– En alternativ tolkning til at det er vold som er mor til disse grusomme handlingene, er at det er terroristen, den kyniske, skruppelløse terroristen som er mor til handlingene 22. juli.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Grusomt å høre

For å underbygge denne påstanden, viser Lippestad til at Breivik kom «for sent» til Regjeringskvartalet fordi han slet med å sende ut manifestet til alle han ønsket å sende det til.

– Tiltalte har vært konsekvent fra dag én. Ha sier, det er grusomt å høre, men han sier at handlingene den 22. juli var bare et fyrverkeri for å spre manifestet.

Ifølge Lippestad viser også innholdet i manifestet at Breivik først og fremst er drevet av et politisk mål, ikke voldsfantasier.

– Hvorfor skulle en som bare er drevet av voldsfantasi, bruke så mange år av sitt liv hvis han ikke hadde et politisk prosjekt, spør han retorisk.

Trekker fram dem Breivik «sparte»

Lippestad mener også at valgene Breivik tok under massakren på Utøya viser at høyreekstrem ideologi lå til grunn for terroraksjonen.

Han viser til at Breivik ikke skjøt kapteinen på fergen fordi han «ikke var definert som politisk aktiv». Han tok heller ikke livet av de aller yngste barna.'

Lippestad trekker også fram AUF-eren Adrian Pracon.

– Vi husker vitnet Pracon, en av de mange flotte deltakerne på øya. Han forklarte at han sto ute i vannet, Breivik så på ham og siktet, men snudde seg.

– Breivik forklarte at han ikke skjøt, fordi han mente at han i Pracon så en av sine.

Pracon slo tilbake mot Breivik. Se video: