Psykiateren som undersøkte Breivik som barn kan ikke fritas for taushetsplikten og føres som vitne, ifølge Oslo tingrett.

– Retten har kommet til at Næss ikke skal føres som vitne med hensyn til taushetsplikten, leste dommer Wenche Elizabeth Arntzen opp da retten ble satt noe forsinket fredag morgen.

Aktoratet og flere bistandsadvokater har ønsket å føre barnepsykiater Per Olav Næss som vitne for å svare om den terrortiltaltes barndom.

Anders Behring Breivik ble sammen med familien i 1983 innlagt på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri i én måned. Der var psykiater Næss en av de som jobbet med familien.

Sakkyndig behandler beskrev den gangen den fire år gamle gutten som «passiv, engstelig og med et påtatt avvergende smil» i en rapport, og anbefalte at gutten skulle flyttes i fosterhjem for å «forebygge en alvorlig psykisk skjevutvikling».

Onsdag kom det fram i retten at moren til Breivik hadde trukket sitt samtykke til at taushetsplikten oppheves for psykiateren.

Breivik selv hele tiden nektet for innsyn i opplysninger fra barndom og barnevern.

Bakgrunn: Breiviks mor vil stanse psykiatervitne

– Begrenset bevisverdi av vitnemål

Mye av informasjonen fra oppholdet hans på institusjon som fireåring er likevel tatt med i den første erklæringen fra de to sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim.

Blant annet derfor vurderte retten fredag at det ikke var nødvendig at Næss vitner.

– Retten mener at bevisverdien av en forklaring om noe som skjedde for 29 år siden vil være begrenset, sa dommer Arntzen om bakgrunnen for avgjørelsen.

Dommeren forklarte at retten allerede har oppnevnt fire sakkyndige for å vurdere Breiviks tilregnelighet.

Disse har så fått tilgang til svært mange dokumenter, også de som stammer fra barndommen, barnevernet og oppholdet på Statnes senter for barne- og ungdomspsykiatri.

– Disse dokumentene er allerede vurdert av de sakkyndige, sier Arntzen.

Følg rettssaken ord for ord: NRK 227