Rettsreferatet er skrevet kronologisk, og starter fra bunnen av denne siden. Oppdateringene fra det som skjedde i rettssal 250 har ikke nøyaktig tidsangivelse fordi de er laget med en midlertidig løsning.
Rull ned til bunnen hvis du vil lese fra start til slutt.
• Nordheim: - Hvor lang tid man bruker på å sette opp forbindelsen, varierer litt.
• Bæra: - Hva skal til for å oveføre bilder?
• Vitnet er henvendt mot Bæra når han svarer på spørsmålet hennes. Breivik, som sitter ved siden av Bæra, ser rett fremfor seg.
• Nordheim: - For meg er viktig at det ikke var noen gjerningsmann på det tidspunktet. For oss var det en feilparkert bil. Hvis vi hadde kontaktet politiet om det, vet jeg ikke om det hadde vært noen utrykning.
• Nordheim: - Man kan overspille til politiet. I vaktsentralen veksler man mellom forskjellige monitorer. Foran Høyblokka er det innkjøring forbudt , men det er relativt ofte noe som skjer.
• Forsvarer Vibeke Hein Bæra spør om mulighetene til å overføre video direkte til politiet, og om rutinene rundt feilparkerte biler.
• Vitnet forteller hvor mange som var sikkerhetsvakter, og hvor mange som var resepsjonsvaketer.
• Aktor Holden har ingen flere spørsmål. Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spør personellet som var på vakt.
• Noen fornærmede gråter.
• Nordheim: - Jeg har vært opptatt av at retten skal få et bilde av den situasjonen tiltalte påførte både meg og alle de ansatte, og de som står bak de ansatte, familiene deres.
• Nordheim: - For en resepsjonsvakt, å sette seg i resepsjonen og se rett bort på den ødelagte resepsjonen i Høyblokka, der en kollega ble drept. det er en stor påkjenning.
• Han sier at hans familie har hatt det like ille som ham. Han forteller om flere ansatte som er sykemeldt.
• Nordheim: - Et batteri som ikke tar lading, er ikke brukbart. Det er der jeg er.
• Nordheim: - Like etter ble jeg sykmeldt fordi jeg var utbrent.
• Nordheim snakket med sjefen sin som er direktør for hele Departementenes servicesenter, direktør Kjell Arne Knutsen. Dagen etter fikk alle ansatte en plutselig beskjed. Han gikk av på dagen.
• Nordheim: - Jeg gikk derfor og ba om å bli fristilt fra min stilling. Jeg fikk aksept for det.
• Nordheim: - Jeg elsket min jobb, men de rundt meg sa at nok var nok.
• Nordheim: - 12. mars i år, da jeg kom tilbake fra hytta på fjellet, sa min kone at jeg så fryktelig sliten ut. Jeg hadde ikke sovet.
• Nordheim: - Det ble umulig å innfri alle forventningene.
• Han forteller at han har vært mye sliten. Hver tredje helg prøver han å samle krefter på hytta. Men selv der ødela tankene nattestid søvnen.
• Nordheim: - I åtte døgn sto jeg i det. Deretter reiste jeg utenlands med familien. Jeg følte meg litt som Colombus; ikke visste jeg hvor jeg skulle, ikke visste jeg hvor jeg var, og ikke visste jeg hvor jeg hadde vært.
• Holden: - Noen ord om din situasjon?
• Nordheim: - Det er fullstendig uskyldige mennesker som jobber i et demokrati, og som får sin arbeidsplass ødelagt som dette.
• Nordheim: - Det har vært tungt når ukjente bilder har kommet ut, bilder som ikke en gang var kjent for vaktoperatørene. Det skapte mye mistenkeliggjøring, og mye informasjon måtte korrigeres.
• Nordheim: - Vi har måttet bygge opp vår organisasjon i stort tempo, vi har blitt konfrontert av media, vi har informert 22. juli kommisjonen.
• Nordheim forteller at det har vært tøft både for ham og de ansatte i tiden etter terrorangrepet.
• De tok nattlige turer ned til Domkirken, når det var får der, for å komme seg ut av de "rasjonelle boblen".
• Nordheim: - Vi har vært bekymret for glasstøv og asbest.
• Nordheim: - Vi har gått rundt i glass og raserte bygg. Vi er fortsatt i Y-blokken. De fleste vinduene er spikret igjen med plater. Det er mest hensiktsmessig å være der.
• Han forteller at det viktige var at både han og de ansatte tok vare på hverandre.
• Nordheim: - Det naget meg. Jeg skjønte at for vår del var dette starten. Krisen er ikke over for vår del. Det som skjedde på Utøya måtte vi stenge helt ute. Vi hadde nok utfordringer hos oss.
• Nordheim: - Vi jobbet hardt for å få inn krisestøtte fra Forsvaret.
• Nordheim: - Dette alvorlige terrorangrepet som hadde rammet mange av mine ansatte, bare uskyldige mennesker.
• Sikkerhetssjefen forteller hvordan han tenkte mye på sine ansatte. Hvordan de skulle takle det som hadde skjedd.
• Nordheim: - En tekstmelding hjemmefra var verst, da kom gråten, da kom tristheten.
• Nordheim: - For min egen del, var jeg i starten inne i en veldig rasjonell boble. Min største frykt var å bevege meg ut av den.
• Holden: - Så skjønner vi at dere etter hvert kommer gjennom denne krisen. Hvordan har dette påvirket deg selv og arbeidsplassen?
• Nordheim: - Papir fløt ut i gatene, det grublet jeg mye på. Jeg spurte hvor beredskapen fra Statsbygg var, fikk beskjed om at de hadde hjemmevakt. Noe som uroet meg svært. Jeg fikk tilbakekalt hjemmevakten.
• Nordheim: - Politiet var opptatt av å få ut bildemateriale i jakten på gjerningsmannen. Så dette arbeidet ble iverksatt svært raskt etter hendelsen.
• Nordheim: - En av våre dykltige teknikere stabiliserte sikringssystemene. Vi lette etter billedmateriale i jakten på gjerningsmannen.
• Da de kom seg inn til vaktsentralen var radiossystemene og sambandet i orden igjen.
• Nordheim: - Det var enorme ødeleggelser, det var svært varmt der. Svært fuktig. Det dryppet fra taket.
• Vitnet forteller at det var viktig for ham å komme tilbake til vaktsentralen for å sjekke status.
• Nordheim: - Det var usikkerhet om det trygt å være i Høyblokken. Vi gikk inn forbi politisperringene og fikk se de enorme ødeleggelsene.
• Han forteller at de tok seg fram bak sperringer og inn i bygninger uten tillatelse på en måte som kan kalles sivil ulydighet.
• Nordheim: - Situasjonen for vårt personell var spesiell. For andre var det om å gjøre å komme seg unna og i sikkerhet. For vårt personell var det motsatt. De måtte settes i stand til å ivreta vår tjeneste, dagen etter og neste dag.
• Det ble avholdt flere krisemøter, og Nordheim tok kontakt med bedriftshelsetjeneste, lege og psykolog.
• Nordheim: - Nå måtte vi bruke vår kunnskap til å håndtere situasjonen. Ansvar ble delegert ned til laveste nivå.
• Nordheim beskriver hva de diskuterte.
• Den tidligere sikkerhetssjefen beskriver hvordan de tok seg inn på et hotell i Grensen 12 der de fikk et møterom. På hotellet fikk de gjennomført det første formelle krisemøtet ble avholdt rundt klokken 19.
• Nordheim: - Vi var alle usikre på hva vi skulle gjøre. Vi gikk nedover Akersgaten. Vi var fortsatt usikre på hva vi skulle gjøre, inntil en medarbeider pekte på et hotell i Grensen.
• Cirka klokken 17.45 fikk DSS sin krisestab beskjed om å forlate Høyestrett fordi det var frykt for flere bomber.
• Nordheim: - Jeg fikk også høre at en hardt skadd var fraktet bort.
• Nordheim: - Jeg fikk da den første indikasjonen på at en av de to i resepsjonen var omkommet. Vår resepsjonssjef gikk ut for å identifisere henne.
• Sikkerhetssjefen beskriver det som sivil ulydighet da de tok seg inn i bygningen og etablerte et kontor der. Flere fra ledelsen kom til.
• Nordheim: - Vi tok oss til rette og tok oss inn i Høyesterett hvor vi ville etablere krisestab.
• Han forteller om hvordan de jobbet for å organisere redningsarbeidet. Han sier han ga beskjed om at de måtte få organisert en krisestab.
• Nordheim: - Jeg holdt meg i nærheten av operativ leder. Jeg ble, som sivilt kledd, flere ganger bedt om å forlate stedet, men for meg var det viktig å være der.
• Nordheim: - Det var ikke så mange vi hadde på arbeid, men vi hadde operativt personell.
• Han forklarer at det var viktig for ham å bistå den operative lederen, men ikke ta over den fortløpende kommandoen.
• Nordheim: - Ønsket mitt var å bidra med kunnskap om byggene.
• Nordheim: - Jeg kunne ikke unnvære å se status på Høyblokken, og mine tanker gikk til de to som satt i resepsjonen. Det var åpenbart for meg dette ikke kunne ha gått bra.
• Nordheim ville sjekke vaktsentralen under Høyblokken. Han lånte bort telefonen til den operative lederen. Alt var vel med de som var i vaktsentralen.
• Nordheim: - På Einar Gerhardsens plass så jeg det store hullet.
• Nordheim ville sjekke vaktsentralen under Høyblokken.
• Vitnet snakker klart og bestemt. Han holder fast i vitneboksen med begge hendene og står lett foroverlent mens han snakker, vendt mot aktoratet.
• Nordheim: - Jeg fortsatte søket gjennom y-blokken. Så jeg gikk jeg ned og ut, mot Einar Gerhardsens plass. Der traff jeg min operative leder. På vei dit så jeg en omkommet. Personen var tildekket.
• I tredje etasje fant de en ansatt i knestående. Han blødde litt. Vi sa at han måtte komme seg ut. Han var trolig i lettere sjokktilstand.
• Nordheim: - Enkelte steder møtte vi låste dører. Bekymringen var naturligvis hva som skjulte seg bak de låste dørene.
• Nordheim: - Det virket helt stille.
• Han så det var gule lapper der ansatte hadde markert at de var på ferie. De dørene prioriterte de ikke å få opp.
• Nordheim: - Jo lenger inn i korridorene jeg gikk, jo verre var ødeleggelsene. Innerst så det forferdelig ut.
• Han kontaktet kolleger og ba dem komme tilbake. Han åpnet de kontordørene han fikk opp. Jo lenger inn han kom, jo verre ble ødeleggelsene.
• Han tenkte "her må det være skadde personer".
• Han skjønte at det var verst i retning Grubbegata inne i Y-blokka.
• Nordheim: - Fortsatt visste jeg ikke hva som hadde skjedd.
• Han forteller at han har vært i forsvaret i mange år. Det viktigste for ham var å gjøre det han er opplært til.
• Nordheim: - Jeg tror jeg fortsatt tenkte på hva jeg gjorde. Jeg ringte min kone. Jeg har sett på telefonen at vi snakket sammen i cirka 10 sekunder. Etterpå gikk jeg nok mer på autopilot.
• Nordheim: - Det første som slo meg, var at jeg var nødt til å få folk ut. Så jeg tok tilhold i resepsjonen og geleidet folk ut.
• Han forteller at de har i oppgave å bistå i evakuering. Hen mente det var tryggest å få folk ut i Akersgata.
• Nordheim: - Jeg så ansatte fra Kunnskapsdepartementet komme løpende ned trappene i panikk.
• Vitnet forklarer at de løp ut til resepsjonen, og først da skjønte han hvor store skader det var.
• Nordheim: - Jeg hørte et kolossalt smell. Min kollega kom inn og ropte "det har gått en bombe". Vi løp ut i resepsjonen.
• Nordheim: - Der satt jeg, og denne ferien skulle vise seg å overhode ikke bli slik jeg hadde planlagt.
• Vitnet bekrefter det.
• Holden: - Så vi har det klart du hadde tilhold i Y-blokka?
• Nordheim: - Jeg hadde aktivert fraværsassistenten og var klar til å ta på meg sykkelantrekk og sykle ut.
• Nordheim: - For meg var 22. juli en svært viktig dag. Jeg hadde gledet meg lenge. Jeg skulle ha sen ferie og hadde planlagt den grundig. Jeg skulle bestige Galdhøpiggen sammen med min datter.
• Nordheim: - Den dagen hadde vi en normal bemanning.
• Holden ber ham fortelle hvordan han opplevde 22. juli.
• Den felles sikkerhetsavdelingen i Regjeringskvartalet som Nordheim ledet består av 130 fast ansatte, pluss vikarer. De ansatte er blant annet sikkerhetsvakter, resepsjonsvakter og vaktledere.
• Nordheim opplyser at han for tiden er sykemeldt.
• Neste vitne, Ole Peder Nordheim, tar plass i vitneboksen.
• Breivik føres inn i rettssalen igjen. Han stopper opp ved forsvarer Lippestad og snakker med ham.
• Neste vitne er Ole Peder Nordheim. Han var avdelingsdirektør for sikkerhet i Departementenes servicesenter, og den 22. juli var han på jobb i Y-blokka da det eksploderte. I mars gikk han av som sikkerhetssjef.
• - Det er veldig viktig at normale prosedyrer følges i saken mot Breivik. Han skal ikke få noen argumenter gjennom denne saken som tilser at han får negativ særbehandling eller som kan vise at han behandles annerledes enn andre, sier advokat Harald Stabell til NRK i pausen.
• Det er nå pause i retten til klokken 12.30. På grunn problemene har tre vitneforklaringer falt ut av NRKs direkterapportering i dag.
• Underdirektør Jan Ola Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet har forklart seg i dag. Han fortalte at han måtte knuse vinduer og sparke seg ut fra jobben etter bombeeksplosjonen.
• Tore Rasook jobbet i Samferdelsdepartementet 22. juli i fjor. Han fortalte retten om dødsangst og om benet han måtte amputere.
• Den ene var en 34 år gammel mann som jobbet i Næringsdepartementet den 22. juli fjor. Du kan lese om det han fortalte i rettssal 250 her.
KILDE: NRK direkterapport ved Øyvind Bye Skille, Vilde Helljesen og Marit Kolberg